eRomfart 2023-006, Norsk Astronautisk Forening, 18.03.2023
Dette er en nyhetsartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Presidentens budsjettforslag
Av Ragnar Thorbjørnsen
Det knytter seg alltid spenning til hva presidenten mener om hvor mye penger NASA skal få. Budsjettåret i USA løper fra 1. oktober til 30. september, så det forslaget som nå er lagt fram, vil gjelde for siste kvartal i 2023 og ni måneder av 2024. Kongressen er sjelden helt enig med presidenten, så det gjenstår å se hva det endelige budsjettet vil lyde på.
Men presidentens forslag er lovende for NASA. Han mener at budsjettet skal økes med syv prosent sammenlignet med inneværende budsjettår. Det innebærer at NASA vil få 27,2 milliarder dollar.
Budsjettforslaget er signert av president Joe Biden.
Blant hovedpunktene er videreføringen av bevilgninger til Artemis-programmet. Slik planene ser ut nå, så skal Artemis 2 kunne finne sted i november 2024. Under en forhåndspresentasjon av hovedpunktene i budsjettet den 9. mars ble det samtidig opplyst at mannskapet på Artemis 2 vil bli kunngjort den 3. april.
Det ble spesielt understreket at forslaget inneholder full finansiering av SLS, Orion, månelandere, romdrakter og øvrige systemer som må være på plass for at astronauter kan reise rundt Månen i 2024 og deretter lande på Månen under de etterfølgende Artemis-ferdene. Beløpet til dette for budsjettåret 2024 lyder på 8,1 milliarder dollar.
For et par dager siden ble en prototype av de nye romdraktene som skal benyttes under månelandingene i Artemis-programmet vist fram. De nye romdraktene utvikles av Axiom Space, som fikk kontrakt på dette oppdraget i september 2022. Utviklingen er på ingen måte ferdig, så det er nesten litt merkelig at de har denne visningen nå. I den nye planen for Artemis-programmet er Artemis 3 tidfestet til desember 2025. Axiom Space har således god tid til å ferdigstille romdrakter til denne første månelandingen i det 21. århundre. En realistisk spådom er dessuten at oppskytingen av Artemis 3 neppe vil finne sted før tidligst i løpet av 2026.
En prototype av romdraktene som skal brukes under månelandingene i Artemis-programmet ble vist fram den 15. mars. Axiom Space, som utvikler romdraktene for NASA, understreker at de ferdige draktene vil se annerledes ut; på denne visningen er detaljer tildekket av kommersielle årsaker, dessuten vil draktene ha en hvit overflate - som reflekterer sollyset.
Forslaget inneholder også 949 millioner dollar til utviklingen av Mars Sample Return, et prosjekt som skal ende med at prøver samlet inn av Perseverance blir hentet tilbake til Jorden. Det ble samtidig opplyst at NASA vil bidra til at ESA kan gjennomføre sitt neste Mars-prosjekt (ExoMars med roveren Rosalind Franklin). ESA skulle opprinnelig samarbeide med Russland om dette prosjektet, men trakk seg fra samarbeidet da Russland invaderte Ukraina.
Rosalind Elsie Franklin (25. juli 1929 - 16. april 1958) var en britisk kjemiker som bidro sterkt til forståelsen av molekylstrukturen i blant annet DNA og RNA. Dette arbeidet fikk hun liten anerkjennelse for i sin levetid, noe som nå har bidratt til at hun får sitt navn knyttet til roveren som ESA vil sende til Mars som en del av sitt ExoMars-prosjekt. Målet for prosjektet er å lete etter tegn på tidligere liv på Mars. Etter at ESA kuttet samarbeidet med Russland om dette prosjektet, ba de NASA om hjelp, og nå er det satt av penger i presidentens budsjettforslag.
Interessant å merke seg er også 180 millioner dollar til et romfartøy som skal brukes til å sende Den internasjonale romstasjonen ut av banen når prosjektet skal avsluttes rundt 2030. Opprinnelig var planen å bruke et russisk Progress-fartøy til dette, men nå sies det at man ikke kan være sikre på at et russisk system vil være i stand til å utføre denne oppgaven. Det legges til at et slikt fartøy senere også kan brukes til andre transportoppdrag i rommet, uten at det ble spesifisert hva man da tenker på.
NASA har naturligvis mange andre prosjekter gående, for eksempel innen jordobservasjon. Landsat-programmet fortsetter, og det settes av 2,5 milliarder dollar til det som kommer inn under betegnelsen Earth science. Dette inkluderer også en satellitt-serie som kalles Earth System Observatory. Den første satellitten i Landsat-programmet ble skutt opp i 1972. Nå er to satellitter aktive; Landsat 8 og Landsat 9. Sistnevnte ble skutt opp i 2021.
Illustrasjon av en satellitt i Landsat-serien.
Til sammenligning, for å sette NASAs andel inn i en større sammenheng, foreslås det «kun» en økning på 3,1 % til Pentagon (Forsvarsdepartementet). Økningen i dollar (26 milliarder) tilsvarer dog nesten hele NASA-budsjettet. Hele beløpet lyder på 842 milliarder dollar, hvilket også betyr at det som foreslås til NASA utgjør drøyt 3,2 % av det som foreslås til Pentagon. Det totale budsjettforslaget beløper seg til 6,9 billioner dollar. Beløpet foreslått for NASA er dermed ca fire promille av totalen. Under Apollo-programmet kom NASAs andel helt opp i mellom fire og fem prosent av totalen.
