Romfartsåret 2022*

Romfartsåret 2022*

Publisert av RAGNAR THORBJØRNSEN den 25.12.22. Oppdatert 12.03.24.

eRomfart 2022-024, Norsk Astronautisk Forening, 28.12.2022

 

Dette er en nyhetsartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.


Romfartsåret 2022

Av Ragnar Thorbjørnsen

   

Romfartsåret 2022 burde kanskje bli husket for det som ikke skjedde, men heldigvis har vi to viktige milepeler å vise til, som kan bidra til å sette et positivt fortegn på året 2022. Da tenker vi naturligvis først og fremst på den vellykkede gjennomføringen av Artemis 1. Dette må kunne sies å være starten på en ny æra innen bemannet romfart.

Det var ikke bare mannskapsdelen av romskipet Orion som kom godt ut av denne ferden, men også ESM (European Service Module) og ikke minst bæreraketten SLS (Space Launch System).

Den andre viktige milepelen er starten på vitenskapelige observasjoner med JWST (James Webb Space Telescope). Det er ventet at JWST i de kommende årene vil bety mange nye oppdagelser innen både astronomi og kosmologi.

 


Juli/September: Planeten Neptun sett fra henholdsvis James Webb Space Telescope (JWST) og Hubble Space Telescope (HST). Førstnevnte er fremstilt basert på infrarødt lys, sistnevnte på synlig lys.



Så burde vi kanskje ikke bruke så mye tid på det som ikke skjedde, men noe av det kan få store konsekvenser for hvordan ting utvikler seg videre i dette tiåret. Det gjelder for eksempel prestisjeprosjektet til SpaceX; bæreraketten Super Heavy og romskipet Starship. Det ble lenge ventet at første oppskyting skulle skje i løpet av dette året, men det er lite nå som tyder på at det vil skje. Forsinkelser her vil kunne forplante seg inn i Artemis-programmet, i og med at planen for Artemis 3 inkluderer bruk av Starship til en bemannet landing på Månen. Riktignok er også Artemis-programmet beheftet med usikkerheter, men siden det uansett er omtrent to år fram til oppskyting av Artemis 2, har NASA relativt god tid til eventuelt å justere planene for de neste ferdene i Artemis-programmet.

Etter den vellykkede ferden med Artemis 1, dukket dette spørsmålet raskt opp: Hva mener NASA om det som skjer hos SpaceX? På pressekonferansen etter landingen ble NASA-sjefen (Bill Nelson) bedt om å kommentere den siste tidens kontroversielle utspill fra Elon Musk, men han unngikk å svare ved å vise til forstyrrelser på telefonlinjen. Da spørsmålet senere ble gjentatt av en journalist som var til stede på pressekonferansen, svarte Nelson at direktøren i SpaceX (Gwynne Shotwell) hadde forsikret ham om at Musks engasjement i Twitter ikke ville være forstyrrende for SpaceX. Nelson la til at han med jevne mellomrom får rapporter fra NASAs direktør for utforskning (Jim Free), som forsikrer at utviklingen av Starship er i rute. Avtalen med SpaceX er at Starship skal gjennomføre en ubemannet landing på Månen i 2023, hvilket da skal bane veien for en bemannet landing i 2025. NASA-sjefen holder fremdeles fast ved denne timeplanen, men det er mange som tviler på at den holder, i og med at Starship ennå ikke har vært i rommet.

Utforskningen av Mars ble rammet av krigen i Ukraina, da ESA (European Space Agency) valgte å stanse samarbeidet med Russland, noe som førte til at oppkyting av ExoMars med roveren Rosalind Franklin måtte utsettes på ubestemt tid. Det var Russland som skulle stå for oppskytingen, og dessuten landingen på Mars. ESA har henvendt seg til NASA med spørsmål om de kan være med på å erstatte noe av det Russland skulle ha levert. Det er foreløpig uklart hva svaret blir, da NASA (og ESA) også må tenke på sitt mye større Mars-prosjektet (MSR - Mars Sample Return). Den 21. desember la Perseverance fra seg den første prøvebeholderen på Mars-overflaten.

 

21. desember: Perseverance la fra seg den første prøvebeholderen på Mars-overflaten.



I skyggen av alt nevnt over fortsetter kineserne med sitt romstasjonsprogram. I løpet av høsten har de fullført byggingen av romstasjonen, som nå består av tre moduler. Det har også blitt antydet at den vil kunne bli utvidet med flere moduler i fremtiden. I lys av rapporter om at kinesisk økonomi er på vei inn i en bølgedal, skal vi kanskje ikke vente så mye nytt derfra i den nærmeste fremtid.

Så hva skal vi da se fram til i 2023? Kanskje blir det mest spennende å få en avklaring på hvilket konsept som vinner konkurransen om SLD (Sustaining Lunar Development). Dette blir en konkurranse mellom Blue Origin og Dynetics. Under denne SLD-kontrakten skal det utvikles et alternativ til Starship som månelandingsfartøy. NASA tar sikte på å utrope en vinner i juni 2023.

Til slutt noen ord om Boeing, en viktig bidragsyter i USAs romfartsprogram. Da Blue Origin annonserte sin deltagelse i konkurransen om SLD-kontrakten, ble det opplyst at Boeing skulle være med i det de kaller National Team. Det ble ikke opplyst hva Boeing skal bidra med, men dette er uansett noe det blir spennende å følge med på. For Boeing var året 2022 positivt, med tanke på at kjernetrinnet i SLS fungerte meget tilfredsstillende under oppskytingen av Artemis 1. Det er Boeing som har ansvaret for denne delen av SLS. Boeing klarte også å gjennomføre en ganske vellykket ferd med sitt romskip (Starliner). Dog var det håp om at en bemannet test-ferd også skulle bli gjennomført innen årets utløp, men det viste seg at det fremdeles var ting som måtte rettes på, og nå er planen at ferden kan finne sted tidligst i april 2023.

Og helt til slutt må vi nevne nyheten som flere media meldte om den 15. desember: Det hadde oppstått en lekkasje av kjølevæske fra Sojuz-romskipet (Sojuz MS-22), som er koblet til Den internasjonale romstasjonen. I skrivende stund er årsak og alvorlighetsgrad fremdeles i det uvisse. Én teori er at romskipet ble truffet av en mikrometeoritt, men eneste grunn til å tro det, er at Jorden passerte gjennom den årlige Geminide-svermen i timene før lekkasjen ble oppdaget. Hullet oppgis å ha en størrelse på 0,8 mm. I verste fall kan man ikke ta sjansen på å bruke romskipet til retur av romfarere når to russere og en amerikaner etter planen skal avslutte oppholdet i romstasjonen i mars 2023.

 

15. desember: Kjølevæske lekker ut fra Sojuz MS-22.  



Faktum er at all kjølevæske har lekket ut, og da er spørsmålet om det er mulig å opprettholde en levelig temperatur i kabinen under ferden tilbake til Jorden. Hvis konklusjonen er at det ikke er trygt å bruke Sojuz MS-22, må Sojuz MS-23 skytes opp ubemannet. Dette romskipet kan uansett ikke bli klart for oppskyting før i slutten av februar, noe som bare blir kritisk hvis det skulle oppstå behov for å evakuere romstasjonen. Bortsett fra en slik situasjon har man foreløpig god tid til å vurdere hva de neste skrittene skal være. En arbeidsgruppe vurderer nå situasjonen, men en beslutning vil først komme i januar.