eRomfart 2022-013, Norsk Astronautisk Forening, 07.07.2022
Dette er en nyhetsartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Russisk propaganda fra romstasjonen
Av Ragnar Thorbjørnsen
Den russiske romfartsorganisasjonen Roskosmos la mandag 4. juli 2022 ut et bilde på sin Telegram-konto, der de tre russiske kosmonautene om bord i Den internasjonale romstasjonen ISS holder i flagget til «Folkerepublikkene Luhansk og Donetsk».
Bildet ledsages av følgende tekst: «Dette er dagen innbyggerne i de okkuperte områdene har ventet på i åtte år, dagen i dag, den 3. juli 2022, vil for alltid være en merkedag i republikkens historie.»
Russerne benyttet med andre ord romstasjonen i feiringen av at Russland i løpet av sist helg tok full kontroll over Luhansk fylke i Ukraina. Dette faller naturlig nok ikke i god jord hos de andre samarbeidspartnerne. NASA-sjefen, Bill Nelson, har gjentatte ganger måttet forklare kritikere at romstasjonsprosjektet må sees som noe som «er hevet over de geopolitiske spenningene her nede på Jorden». Faktum er at USA og Russland er avhengige av hverandre for at romstasjonen skal kunne holdes i drift. USA er ansvarlig for kraftforsyningen mens Russland har ansvaret for at den ikke faller ned. Dette skjer ved at et russisk Progress-fartøy med jevne mellomrom gir romstasjonen ekstra energi ved å avfyre motorene mens det er koblet til.
I et intervju med den tyske magasinet Der Spiegel brukte NASA-sjefen som eksempel at USA også samarbeidet med Sovjetunionen under Den kalde krigen, han tenkte da på Apollo-Sojuz Test Project (ASTP) i 1975, da et Apollo-romskip og et Sojuz-romskip møttes i bane rundt Jorden. Nelson nevnte også at romfergen besøkte romstasjonen Mir på 1990-tallet.
En tidligere NASA-astronaut, Terry Virts, er imidlertid svært kritisk, han mener det er uakseptabelt: «Jeg er utrolig skuffet over å se kosmonauter bruke ISS som en plattform for å promotere deres ulovlige og umoralske krig, der sivile blir drept hver dag. Romstasjonen skulle være et symbol for fred og samarbeid.» Den 7. juli valgte også NASA å gå ut med kritikk av Russland, når de i en epost til pressen skriver at de «er sterkt imot bruk av ISS til politiske formål, hvilket er et fundamentalt avvik fra det som er romstasjonens primære oppgave, nemlig å fremme vitenskap og utvikling av teknologi til fredelige formål».
I NASA vil man nok helst se en annen vei når russerne bruker ISS på denne måten, men i september kan det bli mer oppstuss rundt samarbeidet. Da skal etter planen en russisk kosmonaut være med i et amerikansk romskip (Crew Dragon) og en amerikansk astronaut være med i et russisk romskip (Sojuz MS-22). Roskosmos fikk i juni sin regjerings klarsignal til å fortsette dette samarbeidet, men Roskosmos somler nå med å undertegne avtalen med NASA. Roskosmos-sjefen, Dmitrij Rogozin, sier dog at avtalen vil være ferdigforhandlet i løpet av et par uker.
Samtidig fortsetter kosmonauten Anna Kikina og astronauten Frank Rubio sin trening i henholdsvis USA og Russland. Formålet med dette samarbeidet er å sikre at det alltid er minst én russer og én amerikaner om bord i romstasjonen. For å være sikre på at det alltid vil være tilfellet, er det nødvendig å blande mannskap i russiske og amerikanske romskip. Så vil sikkert noen påpeke at USA snart vil ha to leverandører av romskip som kan frakte astronauter til ISS, man regner jo med at Boeings Starliner vil bli klar til slik bruk neste år. Men hva da hvis det skjer noe som medfører at Sojuz-romskipene ikke kan skytes opp? Da må NASA uansett være forberedt på å kunne frakte en russer til romstasjonen. Det kan med andre ord bli en delikat situasjon.
Den russiske kosmonauten Anna Kikina på trening i Crew Dragon - hun kan bli førstesidestoff i september.
Hvis alt nå går som vi håper, vil september også bli måneden der et nytt amerikansk romskip (Orion) gjennomfører en ferd tur-retur Månen. Romskipet skal gjennomføre et antall omløp rundt Månen, antallet og ferdens varighet blir først avgjort når oppskytingen er et faktum, dette fordi man ønsker at landingen på Jorden skal finne sted i dagslys. Det første tilgjengelige oppskytingsvinduet strekker seg fra 23. august til 6. september. I NASA kan man jo håpe på at Artemis 1, selv om dette er en ubemannet ferd, vil vekke mer oppsikt enn et par rutinemessige oppskytinger av romskip som skal frakte nye mannskaper til romstasjonen. Sjelden har vel en oppskyting av et ubemannet romskip vært viktigere for NASA enn denne forestående første oppskytingen av SLS (Space Launch System) med romskipet Orion som nyttelast.
