eRomfart 2021-027, Norsk Astronautisk Forening, 21.07.2021
Bildene tilhører en nyhetsnotis sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Russisk romfart
Av Ragnar Thorbjørnsen
I dag burde det muligens handle mest om romferden til Blue Origin, som ble vellykket gjennomført i går, men i stedet skal det handle mest om russisk romfart.
Oppskyting av Blue Origins New Shepard
Romfartøyet til Blue Origin, New Shepard, oppnådde en høyde på 107 kilometer, altså var det en ferd til verdensrommet, dog varte oppholdet kun i noen få minutter. Hele ferden varte i litt over 10 minutter. Verdt å nevne er at passasjerene, foruten Jeff Bezos (grunnlegger av Blue Origin) og hans bror, bestod av henholdsvis den eldste (80 år) og den yngste person (18 år) som har vært med opp til en høyde på mer enn 100 kilometer.
Blue Origin kaller opp sine romfartøy etter tidligere astronauter, så New Shepard har sitt navn etter Alan Shepard, USAs første romfarer. Men dette innebærer at det nå er klart for kommersielle turer opp og ned, både med Virgin Galactic og Blue Origin. Senere i år vil vi sannsynligvis også få se at SpaceX gjennomfører en kommersiell romferd, der romskipet går inn i bane rundt Jorden. Også Roskosmos, den russiske romfartsorganisasjonen, er i gang med kommersialisering.
Nauka
Det russiske romfartsprogrammet har i de senere år vært preget av mangel på ressurser, noe som har ført til at planer stadig må endres. Dette gjelder blant annet den nye romstasjonsmodulen, Nauka, som ble skutt opp i dag – etter utallige forsinkelser. Nauka vil innebære en betydelig økning av tilgjengelig volum inne i Den internasjonale romstasjonen. Modulen har en lengde på 13 meter, hvilket vil gi et innvendig volum på 70 kubikkmeter. Modulen vil bli brukt både som oppholdsrom og som laboratorium for vitenskapelige eksperimenter. Det russiske ordet «nauka» betyr «vitenskap».
Nauka
Orjol
Dette med forsinkelser gjelder også Russlands nye bemannede romskip (Orjol), som har vært under planlegging og utvikling omtrent siden begynnelsen av dette århundret, riktignok under forskjellige betegnelser. Det første Sojuz-romskipet ble skutt opp i 1967, så at det kunne være på tide med noe nytt, er det få som vil være uenig i. På den annen side kan det argumenteres med at Sojuz-romskipene stort sett har vært en suksess, i og med at de stadig er i bruk for frakt av romfarere til Den internasjonale romstasjonen (ISS). Det må her bemerkes at Sojuz-romskipene har gjennomgått flere oppgraderinger i årenes løp. Det er fremdeles usikkert når det nye romskipet kan bli tatt i bruk, de siste estimatene lyder på ubemannet test i 2023 og første bemannede ferd i 2025.
Orjol
Problemene i russisk romfart viser seg nå også i de signalene den russiske romfartsorganisasjonen (Roskosmos) sender ut. Da NASA presenterte sine planer for en romstasjon i rommet nær Månen, ble alle som er med på samarbeidet om ISS invitert til å delta. I første omgang viste Russland interesse for å delta, men denne interessen har raskt avtatt. Nå sier de at det vil være mer aktuelt å samarbeide med Kina. Russland har også antydet at de i 2025 vil trekke seg fra samarbeidet om ISS, men dette kan man foreløpig ikke ta helt på alvor. For noen år siden var også USA innstilt på å avslutte arbeidet i ISS etter 2025. Nå snakkes det om at ISS bør holdes i drift fram til 2030.
Filminnspilling i ISS
I de kommende årene vil vi nok i større grad se at man forsøker å kommersialisere bruken av ISS. Dette er noe både NASA og Roskosmos er opptatt av. Kanskje er høstens Sojuz-oppskyting (Sojuz MS-19, oppskyting nå planlagt til den 5. oktober) også et ledd i denne kommersialiseringen, selv om de to gjestene som skal være med på denne ferden (Klim Sjipenko og Julia Peresild) nok får kostnaden dekket av den russiske staten. Førstnevnte er regissør, sistnevnte er skuespiller. De skal i løpet av en uke på romstasjonen spille inn scener til en film som får tittelen Utfordringen. Dette blir første gang på 21 år at et russisk bemannet romskip kun har russere om bord. Kommandør på ferden er Anton Sjkaplerov, en erfaren kosmonaut som her får sin fjerde romferd.
Julia Peresild
Russisk-Kinesisk samarbeid om månebase?
Samarbeid mellom Russland og Kina vil først og fremst dreie seg om utforskning av Månen. Dette innebærer at de tar sikte på å etablere en felles månebase på 2030-tallet. Men allerede i høst planlegger Russland å sende en romsonde (Luna 25) til Månen. Om dette går som planlagt vil det bli første gang siden Luna 24 i 1976 at en russisk sonde lander på Månen. Russland har også planer klare for Luna 26 (banesonde som skal kartlegge polområdene spesielt) og Luna 27 (landing i sydpolområdet og undersøkelser av grunnen ved hjelp av drill), for disse sondene er oppskyting planlagt til henholdsvis 2024 og 2025. I neste femårsperiode (2026 til 2030) skal Russland samarbeide med Kina om etableringen av en base ved Månens sydpol. I første omgang skal basen etableres i form av forskjellige ubemannede installasjoner, mens det vil være et langsiktig mål at basen også vil få besøk av bemannede månelandere. Kina og Russland er foreløpig forsiktige med å gå i detalj om planer som omhandler bemannede landinger på Månen, men antyder at det kan bli aktuelt i siste halvdel av 2030-årene.
Kinesisk/Russisk månebase (ca. 2040?)
Det har ikke vært mye nytt å melde fra Russland innen romfart i de senere år, men i oktober i år blir det nok en endring på det, når de skyter opp Luna 25 og Sojuz MS-19. Luna 25 skal etter planen lande ved krateret Boguslavskij nær Månens sydpol.
Og siden det i dag er 21. juli, tar vi med at det (norsk tid) er 52 år siden Neil Armstrong som det første menneske satte sin fot på Månens overflate. Vi skal heller ikke glemme at det i år er 60 år siden Jurij Gagarin ble det første mennesket i rommet, datoen var 12. april. Og den 4. oktober i år er det 64 år siden oppskytingen av Sputnik 1.
