eRomfart 2022-009, Norsk Astronautisk Forening, 06.05.2022
Dette er en nyhetsartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Samarbeidet om ISS
Av Ragnar Thorbjørnsen
NASA venter fremdeles på et endelig svar fra Russland angående en avtale om utveksling av plass på hverandres romferder til og fra Den internasjonale romstasjonen (ISS).
Foran oppskytingen av Crew-4, som omsider kom av gårde den 28. april, opplyste NASA at de har håp om et positivt svar i løpet av mai. Innen midten av juni må det avgjøres hvordan mannskapet på Crew-5 skal se ut, da oppskyting er berammet til september. I september skal Russland dessuten sende opp Sojuz MS-22. Som tidligere meldt har en russisk kosmonaut, Anna Kikina, trent hos NASA med sikte på å bli en del av mannskapet på Crew-5.
Etter at Crew-4 omsider ble skutt opp den 28. april, kunne Crew-3 lande i dag (den 6. mai). Etter at Shenzhou 13 landet den 16. april, har den kinesiske romstasjonen vært uten bemanning, men dette blir rettet på med oppskyting av Shenzhou 14, som er planlagt til den 5. juni.
Crew-3 + Crew-4. De tre russerne om bord i romstasjonen var ikke med på velkomstseremonien for Crew-4. Dette ble begrunnet med at de var opptatt med å forberede en romvandring. De har i løpet av de siste dagene av april vært opptatt med å klargjøre en manipulatorarm som er levert av ESA. Denne armen er montert på den russiske Nauka-modulen.
Crew-3 landet like etter midnatt lokal tid (kl. 0643 norsk tid, 6. mai 2022).
NASAs ledelse uttrykker fremdeles optimisme med tanke på det videre samarbeidet om ISS, og forventer et positivt svar fra Russland angående denne avtalen. Hvis Anna Kikina skytes opp med Crew-5, vil en amerikansk astronaut være en del av mannskapet på Sojuz MS-22. Bortsett fra samarbeidet om ISS, har annet samarbeid mellom Russland og vestlige land stort sett opphørt. Det forventes at Russland fortsetter samarbeidet om ISS fram til 2025, mens det er usikkert om de vil være med på en forlengelse til 2030, noe de øvrige samarbeidspartnerne har planer om å gå inn for. NASA-sjefen uttrykker stor tro på videre samarbeid, idet han viser til godt samarbeid med Sovjetunionen under «Den kalde krigen» og et profesjonelt samarbeid mellom astronauter og kosmonauter samt godt samarbeid mellom bakkekontrollen i henholdsvis Houston og Moskva.
Mens NASA-sjefen, Bill Nelson, benytter enhver anledning til å snakke varmt om samarbeidet, benytter sjefen for den russiske romfartsorganisasjonen, Dmitrij Rogozin, enhver anledning til å gjøre narr av samarbeidet. Dette synes ikke å ha noen betydning, da vi må gå ut ifra at slike beslutninger uansett tas av sjefen i Kreml. Vestlige kommentatorer har påpekt at Russlands romfartsprogram har lite å fare med hvis de trekker seg fra samarbeidet om ISS, så her får Putin en nøtt å knekke, om han skulle ønske å holde igjen på denne avtalen. NASA-sjefen gjør det ikke akkurat enklere for Putin med denne uttalelsen: «Til tross for alt det forferdelige vi ser på TV fra Ukraina hver dag, som resultat av beslutningene til presidenten i Russland, ser jeg at det profesjonelle samarbeidet om ISS fortsetter.»
Russiske kosmonauter i arbeid utenfor Nauka.
Samtidig ryktes det at romfartssamarbeidet mellom Kina og Russland også er lagt på is. Det påpekes at Kina egentlig ikke har noe nytte av å samarbeide med Russland, og at annonseringen av en samarbeidsavtale om en månebase i 2030-årene ikke var annet enn «billig propaganda». Hvis dette er riktig, vil Russlands bemannede romfartsprogram nærmest stå på bar bakke om de velger å trekke seg fra samarbeidet om ISS.
NASA har som tidligere meldt to meget viktige ubemannede ferder på programmet for i år; test av Boeings Starliner og test av SLS/Orion (Artemis 1). Forberedelsene til oppskyting av Starliner går etter planen, og alt ligger nå til rette for at det kan skje den 20. mai. Etter at SLS/Orion ble rullet tilbake til Vehicle Assembly Building, har NASA annonsert at en oppskyting av Artemis 1 tidligst kan finne sted i august. Det er nå lagt inn en ny prøvenedtelling med påfylling av drivstoff, som vil finne sted i juni.
Under en høring i Kongressen den 3. mai, i forbindelse med forslaget til budsjett for 2023, sa NASA-sjefen at han forventer å ha to månelandingsfartøyer tilgjengelig når vi kommer til 2027. Han sa at han ser for seg en månelanding med et nytt månelandingsfartøy i forbindelse med Artemis 5. Her legger han til grunn at den første månelandingen skjer med månelandingsfartøyet som SpaceX utvikler, og som forventes tatt i bruk i forbindelse med Artemis 3 i 2025. Planen er å tildele kontrakt for utvikling av et nytt månelandingsfartøy i løpet av inneværende år. Således har ikke utsettelsene for Artemis 1 foreløpig påvirket NASAs planer for Artemis-programmet. Etter en forhåpentlig vellykket gjennomføring av Artemis 1 senere i år, ser man for seg én bemannet Orion/SLS-oppskyting hvert år fra og med 2024, samtidig som man planlegger å operere Den internasjonale romstasjonen fram til 2030.
Under nevnte høring i Kongressen var det lite som tyder på at politikerne er grunnleggende uenige med NASA i disse planene, det gjelder både for Artemis-programmet og for ISS. Riktignok forsøkte senator Bernie Sanders et par dager senere å få med seg Senatet på å vende tommelen ned for utviklingen av enda et månelandingsfartøy, men forslaget hans fikk kun støtte fra 17 senatorer. Et stort flertall av både demokrater og republikanere i Senatet er for, idet de har tro på at konkurranse og fastpris-kontrakter over tid vil føre til bedre og billigere løsninger.
