Test av hemmelig kinesisk romfartøy*

Test av hemmelig kinesisk romfartøy*

Publisert av Øyvind Guldbrandsen den 14.09.20. Oppdatert 27.02.24.

eRomfart 2020-047, Norsk Astronautisk Forening, 14.09.2020

 

Bildene tilhører en nyhetsnotis sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.

 

Test av hemmelig kinesisk romfartøy

Av Øyvind Guldbrandsen

Kina skjøt den 4. september opp det kineserne selv offisielt refererer til som «Gjenbrukbart Test Romfartøy» (Chongfu Shiyong Shiyan Hangtian Qi på kinesisk). I god, gammel Sovjetunion-stil har kineserne valgt å holde omtrent alt vedrørende både romfartøyet og ferden hemmelig.


Det meste tyder på at det dreier seg om en ubemannet miniromferge, i samme kategori som den amerikanske X-37B (eRomfart 2020-032) og muligens til en viss grad som den planlagte Dream Chaser (siste avsnitt i eRomfart 2020-046). Det kinesiske romfartøyet landet 6. september, etter all sannsynlighet på en rullebane, etter å ha kretset rundt Jorden i litt under to døgn.

Dette var andre gang på fire måneder at Kina skyter opp og lander en ny type romfartøy. I mai skjøt de opp en romkapsel kalt «Neste Generasjon Bemannet Romfartøy», som landet i fallskjerm etter en tredagers ubemannet romferd (midterste del av eRomfart 2020-031).

Dette siste kinesiske romfartøyet, som altså trolig var en miniromferge, ble skutt opp fra Jiuquan-oppskytingsbasen i Gobi-ørkenen med en bærerakett av typen Lang Marsj 2F (CZ-2F). Dette er samme type bærerakett som bl.a benyttes til å skyte opp de bemannede Shenzhou-romfartøyene, som kineserne hittil har skutt opp 11 av, hvorav seks bemannede. Dette var første CZ-2F-oppskytngen siden Shenzhou 11 i 2016.

Bilder tilsynelatende lekket gjennom det sosiale nettstedet Weibo viser at CZ-2F-varianten som ble benyttet til romfergen hadde et større nyttelastdeksel enn det som omslutter Shenzhou-fartøyene. Dette for å få plass til romfergen.

Den kinesiske Lang Marsj 2F-bæreraketten som visstnok ble benyttet til å skyte opp den kinesiske miniromfergen 4. september. Raketten har en høyde på 52 m og kjernetrinnet en diameter på 3,35 m. Det brede nyttelastdekselet omslutter romfergen. Den VAB-lignende monteringshallen ses i bakgrunnen. (Weibo)



Romfergen ble sendt inn i en bane på 331x347 km/50,2 graders inklinasjon.

Sent den 5. september, rundt to omløp før tilbakevendingen, ble det registrert at et lite objekt ble frakoblet romfergen. Det er ikke gjort kjent hva dette er, men det spekuleres i alt fra en service-modul, et solcellepanel eller et frittflyvende kamera. Kineserne benyttet et slikt kamera, kalt Banxing 2, til å ta bilder og video av Shenzhou 11 tilkoblet romstasjonen Tiangong 2 i bane rundt Jorden i 2016.

Illustrasjon av hvordan den kinesiske romfergen kanskje ser ut.



Analytikere mener at den kinesiske romfergen landet på det som ser ut til å være en ny, hemmelig rullebane ved Lop Nor, en tidligere base for kjernefysiske prøvesprengninger i Taklamakanørkenen i nordvest-Kina. Hemmelig i den grad det er mulig å holde slikt hemmelig nå til dags, med massevis av kommersielle satellitter som kan ta bilder med høy oppløsning svirrende over hodene våre. Bilder fra slike viser at kineserne har anlagt en 5 km lang og 60 m bred rullebane, med 2,5 km gruslagt sikkerhetsbane i hver ende, altså med en total lengde på hele 10 km.

Den kinesiske forskeren Chen Hongbo, som arbeider for Kinas statlige organisasjon CASC (China Aerospace Science and Technology Corp.), sa i et intervju i 2017 at kineserne hadde planer om å utvikle gjenbrukbare romfartøy med karakteristika fra både fra romskip og fly. Hensikten skulle være å redusere kostnadene med å bringe nyttelast og romfarere opp i rommet. Det ikke klart om han da refererte til romfergen som ble testet nå i september.

I 2018 fortalte Zhang Hongwen fra CASIC (China Aerospace Science and Industry Corp.), en annen kinesisk, statlig organisasjon, at kineserne hadde planer om å utvikle et romfly kalt Tengyum som både skal ta av og lande horisontalt på en rullebane. Et slikt romfartøy ligger i tilfelle mange år lenger frem i tid.

 

Bilde fra ESA-satellitten Sentinel 2A av den nye kinesiske rullebanen ved Lop Nor, som den kinesiske romfergen etter alt å dømme landet på. (ESA/India Today)