eRomfart 2020-061, Norsk Astronautisk Forening, 10.12.2020
Bildene tilhører en nyhetsnotis sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Testferd med Starship SN8 endte med eksplosjon
Av Øyvind Guldbrandsen
Testferden med Starship SN8 onsdag 9. desember endte med en eksplosjon da fartøyet kom inn for landing med for stor hastighet etter en ferd opp til en høyde av 12,5 km. Ferden betegnes likevel som en suksess, siden de fleste formålene med testen ble utført.
Starship SN8 (Serial Number 8) var en 50 meter høy fullskala prototyp av romfartøyet som selskapet SpaceX planlegger skal ta over etter Falcon-bærerakettene og de bemannede Dragon-romfartøyene. Starship skal være fullt gjenbrukbart og i første omgang brukes til å skyte opp satellitter. For å komme seg opp i rommet må Starship skytes opp i kombinasjon med bæreraketten Super Heavy (artikkelens tittelbilde). De nokså vidløftige visjonene til SpaceX-sjef Elon Musk er at det på lengre sikt skal frakte opptil 100 personer om gangen på ferder til Mars, for å kolonisere planeten.
På de to forrige Starship-testferdene, med SN5 og SN6 tidligere i år, gikk ferden opp til en høyde av 150 meter, før fartøyene landet vertikalt i god behold. På disse ferdene var fartøyene utstyrt med én Raptor-rakettmotor hver, som brant under hele ferden. Raptor-motorene regnes som meget avanserte, og forbrenner flytende metan og oksygen, forkortet «metalox». Også Super Heavy vil benytte Raptor-motorer, nærmere 30 stykker hver. På ferder til rommet vil Starship utstyres med varmeskjold for å overleve returen gjennom atmosfæren.
Den 50 meter høye Starship SN8 tar av fra oppskytingsrampen på Boca Chica i Texas (SpaceX)
Det var ikke nødvendig på denne ferden. På den annen side var Starship SN8 utstyrt med tre Raptor-motorer, i tillegg til den koniske neseseksjonen og de dreibare, aerodynamiske flatene, som ikke var montert sist. Blant formålene med SN8-ferden var å teste fartøyets aerodynamiske egenskaper mens det falt mot bakken i horisontal stilling, etter at rakettmotorene i tur og orden var slått av. Fallet mot bakken sammenlignes med hvordan en skydiver (fallskjermhopper) faller gjennom luften før vedkommende løser ut fallskjermen sin. Det er slik SpaceX planlegger å la Starship vende tilbake fra rommet.
Så langt så ferden ut til å forløpe omtrent som forventet. Noen sekunder før landingen tente Raptor-motorene på ny, dreide fartøyet tilbake til vertikal stilling, og begynte å bremse det opp ytterligere. Det er mulig denne prosessen startet øyeblikket for sent, eller at motorene ikke ga forventet ytelse. I alle fall traff fartøyet tilsynelatende kanten av landingsplattformen med litt for stor hastighet, slik at det eksploderte i en ildkule. Hendelsen kunne minne om de første forsøkene på å lande Falcon 9-rakettenes førstetrinn. Dette er noe SpaceX etter hvert har fått meget god kontroll på.
Fartøyet mens det faller tilnærmet vertikalt mot bakken, under styring av aerodynamiske flater som er vippet opp i V-posisjon for bedre stabilitet. (Jack Beyer)
Elon Musk hadde på forhånd uttalt at han anslo sannsynligheten for en fullt suksessfull ferd til 1/3. Filosofien til SpaceX er nettopp å tilegne seg nødvendig erfaring og kunnskap gjennom plenty med testing og feiling.
SpaceX sveiser sammen nye Starship-prototyper i et imponerende tempo ved Boca Chica ved kysten av Texas, hvor også testferdene finner sted. SN9 er allerede ferdigbygget, og forventes å bli sendt på en lignende ferd om ikke veldig lenge. Seksjoner til flere etterfølgende prototyper er også bygget, samt deler til den første Super Heavy-testversjonen.
Øyeblikket da fartøyet treffer bakken og eksploderer. (SpaceX)
Hele ferden til SN8 tok 6 minutter og 42 sekunder. Du finner en 2 1/2 minutts video med høydepunktene på Romfarts Facebook-side.
