Tianwen 1 skutt opp mot Mars*

Tianwen 1 skutt opp mot Mars*

Publisert av Øyvind Guldbrandsen den 31.07.20. Oppdatert 03.08.21.

eRomfart 2020-039 Norsk Astronautisk Forening, 31.07.2020

 

Dette er en nyhetsnotis opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.

 

Tianwen 1 skutt opp mot Mars

 

Av Øyvind Guldbrandsen

Den kinesiske Mars-sonden Tianwen 1 ble 23. juli skutt opp fra Wenchang-romsenteret på øya Hainan med en Lang Marsj 5-bærerakett. Sonden er nå på vei mot Mars og vil ankomme planeten i februar 2021. En eksakt dato er foreløpig ikke opplyst. Etter planen skal sonden ved ankomsten bremses opp og gå inn i et avlangt kretsløp rundt planeten. Over de neste to månedene skal sonden sjekkes ut og banen modifiseres, før en landingssonde frakobles banesonden. Landingsdatoen er så langt satt til 23. april 2021. Kort tid etter, muligens allerede samme dag, skal en liten rover kjøre ned fra landingssonden.

Under landingssekvensen skal fartøyet i tur og orden bremses opp av et varmeskjold, fallskjermer, bremseraketter og kollisjonsputer. Landingen skal finne sted i Utopia Planitia på Mars' nordlige halvkule.

Roveren vil få energi fra solceller og er laget for å fungere i 90 døgn. Den kommer antakelig ikke til å kjøre langt avgårde. Blant instrumentene dens er et multispektralt kamera, en radar som skal kunne se 100 meter ned i bakken, meteorologiske instrumenter og instrumenter som skal undersøke overflatens kjemiske sammensetning.

 


Tianwen 1, som under utviklingen ble kalt Huoxing 1, før oppskytingen. Aeroskjoldet øverst omslutter landingskapselen. Banedelen befinner seg under denne. Sondens to solcellevinger er ennå ikke montert.


Banesonden har kameraer med middels og høy oppløsning. Sistnevnte skal kunne se detaljer ned til 2 m størrelse fra 400 km høyde. Banesonden har også et magnetometer, et spektrometer som skal kartlegge overflatens mineralogi, og en undergrunnsradar.

I følge en kinesisk publikasjon tilbake fra 2016 er formålet med prosjektet å søke etter tegn til til nåværende og tidligere liv på planeten, kartlegge Mars' overflate, karakterisere overflatens sammensetning, kartlegge distribusjon av vann-is og å studere Mars' atmosfære.

Ferden skal være et steg på veien mot en kinesisk Mars-prøvereturferd, som muligens vil bli finne sted på 2030-tallet.

Tianwen 1 (tidligere Huoxing 1), som er kinesisk for «himmelske spørsmål», er Kinas andre Mars-sonde. Den første var Yinghuo 1, en liten banesonde som ble skutt opp sammen med den russiske sonden Fobos-Grunt i 2011. Som mange nok husker kom disse aldri lenger enn til lav jordbane, hvor de fortsatte å kretse i over to måneder inntil de falt ned og brant opp i jordatmosfæren.

 


Oppskytingen av Tianwen 1 ble foretatt med en Lang Marsj 5-rakett og fant sted den 23. juli 2020.

 

Forhåpentligvis går det bedre denne gang. Hvis prosjektet lykkes vil Kina bli den andre nasjonen/organisasjonen ved siden av USA/NASA som myklander et fartøy på Mars (fem landingssonder fra Sovjetuionen og Europa har havarert på overflaten.) Tidligere har sonder fra USA, Sovjetunionen, ESA og India blitt sendt inn i kretsløp rundt Mars. En japansk banesonde passerte planeten i 2003, men lyktes ikke å gå inn i kretsløp. En sonde fra De forente arabiske emirater er nå på vei mot Mars og vil gå inn i kretsløp samme måned som Tianwen 1 (se forrige eRomfart.) Den amerikanske roveren Perseverance skal også lande på Mars i februar 2021.

Kina har sendt flere sonder til Månen, hvorav én senere ble sendt forbi en asteroide. Men Tianwen 1 er Kinas første sonde som er på vei til en annen planet. I så måte er det ganske friskt satset av Kina å bygge en som består av både en banedel, landingsdel og rover.

Tianwen har en masse på 5 tonn. Lang Marsj 5 er Kinas eneste bærerakett som er kraftig nok til å sende så mye nyttelast på en kurs mot Mars. Oppskytingen av Tianwen 1 var femte gang en Lang Marsj 5-rakett ble benyttet. Første gang var i 2016. Da havnet nyttelasten, kommunikasjonssatellitten Shijian 17 i feil bane, men klarte selv å kompensere for dette, og oppskytingen ble erklært som vellykket. Den andre Lang Marsj 5-oppskytingen var totalt mislykket, og Shijian 18 gikk tapt. Kineserne brukte deretter to og et halvt år på å blant annet redesigne motorene i førstetrinnet før neste oppskyting. Alle de tre siste Lang Marsj 5-oppskytingene, inkludert den av Tianwen 1, har vært vellykkede.

De nærmeste månedene og årene skal Lang Marsj 5 brukes til å skyte opp flere profilerte nyttelaster, deriblant sonder som skal returnere jordprøver fra Månens overflate, modulene til Kinas planlagte, Mir-lignede romstasjon, et relativt avanserte romteleskop og en sonde som etter passering av Jupiter skal gå inn i en meget avlang og høyt inklinert bane rundt Solen.

 


Illustrasjon av landingsdelen til Tianwen 1 på Mars, før roveren har kjørt ned rampen.