Al-Amal har ankommet Mars*

eRomfart 2021-003, Norsk Astronautisk Forening, 09.02.2021

Artikkelen er en nyhetsnotis opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.

Al-Amal har ankommet Mars

 Av Øyvind Guldbrandsen

Romsonden Al-Amal, også kjent under det engelske navnet Hope (som begge betyr «håp»), eller den mer formelle betegnelsen Emirates Mars Mission (EMM), gikk i ettermiddag (9. februar 2021) inn i kretsløp rundt Mars. En 27-minutters avfyring av sondens hovedmotor startet kl. 16:30 norsk tid og sørget for å bremse opp sonden med i overkant av 1 km/s, slik at den gikk inn i en innledende bane på 1000 x 49 380 km, med omløpstid på 40 timer.

Bekreftelse på at oppbremsingen hadde vært vellykket ble mottatt av NASAs nye 34-meters kommunikasjonsantenne ved Madrid 11 minutter etter at avfyringen stanset. Det var tiden radiosignalene brukte fra Mars til Jorden. 34-metersantennen, kalt DSS-56, ble innviet så sent som i januar, etter å ha vær under bygging siden 2017, og skal brukes sammen med de øvrige ni aktive 34-metersantennene og tre 70-meters antennene i NASAs Deep Space Network til å kommunisere med romfartøy rundt i Solsystemet. Foruten i Spania er DSN-antennene lokalisert i Australia og California.

Illustrasjon av Al-Amal i bane rundt Mars. (Mohammed bin Rashid Space Center)

Ved siden av oppskytingen regnes oppbremsingen for å gå inn i bane som den mest kritiske delen av denne typer ferder, og det er alltid knyttet stor spenning til om den vil bli gjennomført som planlagt. Hadde manøveren mislyktes, f. eks. ved at motoren ikke hadde blitt avfyrt, ville sonden passert Mars og fortsatt i bane rundt Solen, med minimale sjanser for å vende tilbake til planeten, langt mindre få gjennomført programmet som opprinnelig planlagt. Andre uheldige utfall kunne vært kollisjon med Mars etter en liten feilnavigering, slik det skjedde med NASAs Mars Climate Orbiter i 1999.

Det er De Forente Arabiske Emirater som har tatt initiativet til, og betalt Al-Amal, men mesteparten av sonden er bygget i USA, mens araberne har fulgt med og lært, som har vært en del av poenget med prosjektet. Oppskytingen skjedde med en japansk H-IIA-rakett fra Tanegashima-basen den 20. juli 2020.

Al-Amal er utstyrt med tre instrumenter: Et 12 Megapixel kamera, et infrarødt og et ultrafiolett spektrometer. Prosjektets vitenskapelige formål er å studere Mars' atmosfære over ett Mars-år (22,5 måneder) for å gi et helhetsbilde man i dag ikke har. Kameraet har seks fargefiltre: Tre ultrafiolette skal brukes til å få en oversikt over ispartikler, skyer, støv etc. i atmosfæren, mens et sett vanlige RGB-filtre (rødt, grønt og blått) skal brukes til å produsere det som omtales som «vakre» fargebilder av Mars til PR-formål. Prosjektets andre formål, å inspirere unge i den arabiske verden til å satse på forskning og vitenskap, regnes av initiativtakerne ved Mohammed bin Rashid-romsenteret som minst like viktig som det vitenskapelige.

Infografikk over ferden til Al-Amal. Illustrasjonen angir den operative banen, med omløpstid på 55 timer og banehøyde 20 000x43 000 km. Sondens oppskytingsmasse på 1350 kg er inkludert 800 kg drivstoff, hvorav om lag halvparten ble brukt til å bremse opp fartøyet så det gikk inn i bane rundt Mars. (Mohammed bin Rashid Space Center/UAE Space Agency/AFP)

Dette er første gang et arabisk romfartøy settes i bane rundt en annen planet enn Jorden. Fra før har romsonder fra USA, Sovjetunionen, Russland, Europa (ESA) og India blitt sendt inn i Mars-kretsløp. I 2003 passerte den japanske sonden Nozomi (som også betyr håp) Mars, uten å lykkes i å gå inn i bane rundt planeten. Kinas orbitalsonde Yinghuo-1 ble i 2011 skutt opp sammen med Russlands komplekse Fobos-Grunt, men begge strandet i lav jordbane pga. en feil i det russiske øvre trinnet i den russisk/ukrainske Zenit-bæreraketten.

En annen kinesisk sonde, Tianwen-1, skal ankomme Mars allerede 10. februar. Også den skal gå inn i kretsløp rundt planeten. Til forskjell fra Al-Amal har Tianwen-1 med seg et fartøy som skal lande på planetens overflate. Dette skal skje til våren, antakelig i mai. Landeren har i sin omgang med seg et lite kjøretøy.

Før den tid, 18. februar, skal NASAs atskillig større Mars-rover Perseverance lande på planeten, medbringende bl. a en liten drone og en norsk undergrunnsradar.

Det var meningen at ESAs ExoMars-rover skulle være det fjerde romfartøyet til Mars i 2020-oppskytingsvinduet. Men kluss med fallskjermsystemet, sammen med viderverdigheter som følge av et nå ikke helt ukjent virus, gjorde at oppskytingen, som allerede hadde blitt utsatt i mange år, nok en gang ble utsatt til påfølgende oppskytingsvindu, som nå blir i 2022.