OVER: Illustrasjon av de to ASBM-satellittene i rommet.
eRomfart 2024-030, Norsk Astronautisk Forening, 17.06.2024
Dette er en nyhetsartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Arctic Satellite Broadband Mission
Av Øyvind Guldbrandsen
For oss nordmenn bør nyttelasten som skal opp fra Vandenberg i California med en Falcon 9 i midten av juli være verdt å merke seg. Det gjelder selvsagt ASBM 1 og 2 (Arctic Satellite Broadband Mission), to kommunikasjonssatellitter med samlet masse på 7,2 tonn (3,95 tonn uten drivstoff). Satellittene er bygget av det amerikanske selskapet Northrop Grumman og eid av norske Space Norway.
Som navnet forteller skal satellittene, som er eneste nyttelast på denne oppskytingen, formidle bredbåndsforbindelse (høyhastighetskommunikasjon) til arktiske områder, som er dårlig eller ikke dekket av geostasjonære satellitter (men dekket av Starlink). For å få til dette skal satellittene sendes opp i en avlang og nokså spesiell bane på ca. 8100x43.500 km/63° inklinasjon, hvor omløpstiden er 16 timer. Banen blir altså en mellomting av Molnija-baner og Tundra-baner, som begge også er avlange og har samme inklinasjon, men med omløpstid på henholdsvis 12 og 24 timer. For alle satellitter i de tre nevnte banene ligger apogeum (høyeste punkt i banen) over 63° nordlig breddegrad, hvor det er utsikt over hele Arktis. Eksempler på satellitter i Molnija-baner er nødvendigvis Russlands Molnija (kommunikasjon) og Arktika-M (meteorologi). De amerikanske, nå deaktiverte Sirius-satellittene (radiokringkasting) kretser i Tundra-baner.
De to ASBM-satellittene vil kretse i samme bane, men være separert med 8 timer, altså være på motsatt side av hverandre i banen. De vil hver være aktive 10 timer av hvert omløp, i timene de befinner seg høyt over Arktis, og således overlappe hverandre med 2x2 timer for hvert omløp. Når de er aktive vil de dekke området nord for 65° nordlig breddegrad. Satellittene har transpondere for det norske Forsvaret (X-bånd), Viasat (Ka-bånd ) og det amerikanske forsvaret.
Norsk-utviklet instrument
Den ene ASBM-satellitten har et instrument for å observere strålingsforholdene i rommet på oppdrag fra EU, spesifikt i forbindelse med utviklingen av neste generasjon Galileo-satellitter (global posisjonering). Instrument er utviklet med støtte fra ESA av selskapet Integrated detector electronics AS (IDEAS), som holder til i
Nydalen i Oslo.
IDEAS vant senere en konkurranse om levere samme instrument til de kommende Galileo SG-satellittene.
