Artemis 1, Artemis 2 og Artemis 3*

Publisert av RAGNAR THORBJØRNSEN den 02.09.21. Oppdatert 25.02.24.

eRomfart 2021-029, Norsk Astronautisk Forening, 02.09.2021

 

Dette er en nyhetsnotis opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.

Artemis 1, Artemis 2 og Artemis 3 

Av Ragnar Thorbjørnsen

Den første ferden i NASAs nye måneprogram, Artemis 1, nærmer seg, dog er det fremdeles uklart om den vil finne sted i år eller tidlig neste år. At det fremdeles er uklart, skyldes kun at NASA nøler med å offentliggjøre en ny og mer realistisk tidsplan for Orion-ferder fram mot 2030.

Slik det ser ut nå vil oppskyting av Artemis 1 bli utsatt fra høsten 2021 til vinteren 2022. Forberedelsene ved Kennedy Space Center tar lenger tid enn man hadde regnet med, til tross for at man hele tiden har understreket at det er mye man ikke vet når en helt ny bærerakett (SLS) skal monteres og kontrolleres, før det kan gis klarsignal for selve oppskytingen.

Så er det også slik, at Artemis 2 er avhengig av en vellykket gjennomføring av Artemis 1, dessuten skal man benytte utstyr på Artemis 2, som også er med på Artemis 1. Dette medfører at det må gå en viss tid mellom landing for Artemis 1 og oppskyting for Artemis 2, nærmere bestemt rundt 20 måneder. En oppskyting av Artemis 1 i januar 2022 betyr derfor at oppskyting av Artemis 2 tidligst vil finne sted i september 2023. Dermed er det også god grunn til å anta at Artemis 3 neppe kan skytes opp i 2024. En månelanding i 2024, som var ønsket av tidligere president Donald Trump, er fremdeles det NASA opererer med i sine offisielle planer for Artemis 3, mens alt likevel peker i retning av at dette ikke vil være mulig.

Illustrasjon av Orion med service-modul og bærerakettens øvre trinn (ICPS – Interim Cryogenic Propulsion Stage). Planen er å benytte ICPS på de tre første ferdene (Artemis 1 til 3), for så å gå over til EUS (Exploration Upper Stage), som ikke vil være klart til bruk før i siste halvdel av 2020-årene. Uten EUS vil man ikke kunne skyte opp moduler til Gateway sammen med Orion-romskipet.


Den viktigste grunnen til at det ikke blir månelanding i 2024 er at Kongressen ikke har bevilget de pengene NASA trenger for å få det til. Det faktum at Kongressen ikke ville bevilge det NASA ba om, viser tydelig at politikerne egentlig vet det alle andre også egentlig vet, nemlig at en månelanding med Artemis 3 i 2024 ikke er teknisk gjennomførbart. Likevel fortsetter NASA å snakke som om det er mulig, bare ekstra penger snart bevilges. For inneværende budsjettår, som strekker seg fram til 30. september, ble det bevilget 850 millioner dollar til HLS (Human Landing System). NASA hadde bedt om 3,4 milliarder dollar. Så har det dukket opp en ny sak, som effektivt setter en stopper for en månelanding i 2024: Romdraktene blir ikke klare til bruk før tidligst i april 2025.

De nye romdraktene omtales som xEMU (Exploration Extravehicular Mobility Unit). De romdraktene som nå er i bruk på ISS (Den internasjonale romstasjonen), ble utviklet for 45 år siden, og er ikke egnet til bruk på overflaten av et annet himmellegeme. De mangler også den fleksibiliteten som er nødvendig for tilpasninger til den enkelte romfarer, da det naturligvis bør være enkelt å ta dem i bruk både for kvinner og menn i alle aktuelle størrelser. NASA har arbeidet med en ny design i 14 år, og har brukt 420 millioner dollar på dette arbeidet. Det antas nå at man vil ha brukt mer enn én milliard dollar før tre romdrakter er klare. Tanken er da at den ene skal testes på ISS mens de to andre skal benyttes av de første astronautene som sendes ned på Månens overflate. Det er med andre ord knyttet stor usikkerhet til når nye romdrakter vil være klare til bruk.


Illustrasjon av EUS med Orion helt til høyre. Inne i den hvite seksjonen i midten er det plass til nyttelast, primært er tanken at dette skal være nye moduler til Gateway.


Helt uavhengig av dette fortsetter SpaceX arbeidet med sitt Starship, som NASA også har valgt å bruke som månelandingsfartøy (eRomfart 2021-010 og eRomfart 2020-030). SpaceX tilbød seg å betale store deler av utviklingen selv, således ga de et tilbud til NASA som lå langt under tilbudet fra de to andre deltagerne i anbudskonkurransen. De to andre deltagerne klaget til Government Accountability Office (GAO), men klagen ble avvist den 30. juli. NASA hadde sitt på det tørre, mente GAO, siden Kongressen ikke ville bevilge nok til at NASA kunne utrope mer enn én vinner. Imidlertid har den ene av taperne nå tatt saken videre til retten, og NASA har derfor igjen måttet stoppe betalinger til SpaceX, slik er regelen når noen klager.

Alt i alt trenger ikke noe av dette å ha betydning, i og med at det naturligvis ikke finnes en frist for når en ny månelanding må finne sted. Det er heller ikke sikkert at en månelanding vil finne sted med Artemis 3, men NASA må komme opp med en plan der det går fram både hva som kan være et passende oppdrag for Artemis 3 og for når det kan bli aktuelt med en månelanding. NASA holder også fast ved sine planer om å bygge en romstasjon (Gateway) i rommet nær Månen. De to første modulene skal skytes opp med en bærerakett av typen Falcon Heavy i september 2024.


Illustrasjon av Gateway, slik romstasjonen kan se ut mot slutten av 2020-årene.


Ferdplanen for Artemis 1 har vært kjent lenge. På denne ubemannede testen skal Orion-romskipet sendes til Månen, der det skal gå i bane i flere uker. Deretter går turen tilbake til Jorden, med landing i Stillehavet. Artemis 2 blir den første bemannede ferden med Orion. Fire romfarere, tre fra USA og en fra Canada, skal sendes rundt Månen, men uten å gå inn i bane. Hvis Artemis 1 og 2 blir vellykket gjennomført i henholdsvis 2022 og 2023, hvis romdraktene blir klare til bruk i 2025 og hvis månelander-utgaven av Starship innen 2025 har gjennomført en ubemannet landing på Månen, er det fremdeles en mulighet for en bemannet månelanding i siste halvdel av 2025.