OVER: Illustrasjon av Webb-romteleskopet.
eRomfart 2023-019, Norsk Astronautisk Forening, 14.10.2023
Bildene tilhører en nyhetsnotis opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Asteroider, en måne og en exoplanet
Av Ragnar Thorbjørnsen
Noe av det unike med JWST (James Webb Space Telescope) er at teleskopet kan brukes til alt fra studier av legemer i vårt eget solsystem til studier av fjerne galakser. Kanskje er det først og fremst de sistnevnte studiene som vi har størst forhåpninger til når det gjelder spørsmål om hvorvidt vi kan avdekke grunnleggende ny informasjon om Universets opprinnelse og utvikling. Men til tross for mange detaljerte og imponerende bilder av fjerne galakser, venter vi fremdeles på store gjennombrudd i tolkningen av det som avbildes.
Her har JWST registrert lys fra noen fjerne galakser (de med ring rundt). Noen av disse galaksene ble dannet kun 600 til 800 millioner år etter Big Bang.
Mellom vårt eget solsystem og fjerne galakser finner vi stjerner og exoplaneter i vår egen galakse. Også her kan JWST brukes til å gjøre nye oppdagelser. Blant mye annet er håpet også at studier av exoplaneter skal gjøre det mulig å fastslå om det finnes liv på noen av dem. I september ble det sluppet en nyhet som kanskje kan karakteriseres som en av de mest interessante oppdagelsene gjort ved hjelp av JWST så langt.
En stjerne med det enkle navnet K2-18, som har en avstand på 120 lysår fra oss, har en planet i en avstand som innebærer at det er mulighet for flytende vann på overflaten. Planeten er riktignok 8,6 ganger så stor som Jorden, den havner dermed i en kategori omtalt som sub-Neptun, det vil si planeter som har en størrelse mindre enn Neptun og større enn Jorden. Slike planeter finnes ikke i vårt solsystem. Spektrometri-data fra JWST viser at denne planeten har en atmosfære med mye metan og karbondioksyd. Det som gjør at man nå snakker om muligheten for liv på denne planeten er at det også er oppdaget molekyler av typen DMS (dimethyl sulfid), disse molekylene kan her på Jorden bare produseres av liv (fytoplankton). Imidlertid tas det flere forbehold, da man ikke kan være helt sikker på at det er flytende vann der, planetens størrelse kan også være et hinder for liv. Dette er likevel så interessant, at det i tiden fremover vil bli gjort nye observasjoner av planeten, med tanke på å få mer sikker informasjon om forholdene der.
JWST tar ikke slike bilder av exoplaneter, så dette er kun en illustrasjon - som skal forestille exoplaneten (K2-18 b) som omtales i denne notisen. I bakgrunnen moder-stjernen (K2-18), som er en såkalt rød dverg. K2-18 har en radius som er litt under halvparten av Solens radius.
På et nylig offentliggjort bilde av Jupiter-månen Europa, slik den kan fremstilles ved hjelp av registreringer i infrarødt fra instrumenter i JWST, kan man se hvite områder, som ifølge spektroskopi-målinger betyr at det må være forekomster av karbondioksyd som kan antas å komme fra havet under isen som dekker Europas overflate. Dette gir forsterket håp om at det kan befinne seg liv i dette havet.
Jupiter-månen Europa slik den kan fremstilles basert på registreringer fra JWST i infrarødt. De hvite feltene er identifisert som områder med forekomster av karbondioksyd, noe som øker håpet om at det kanskje kan befinne seg liv i havet under isen som dekker Europas overflate.
JWST er kanskje mindre nyttig når det gjelder studier av asteroider, men da har vi til gjengjeld romsonder. For et par uker siden returnerte en av dem prøver fra asteroiden Bennu (se eRomfart nr 2023-018), og i går (fredag den 13. oktober) ble en ny (Psyche) skutt opp. Planen er at Psyche skal inn i bane rundt asteroiden med samme navn, ankomst er i august 2029. Oppskytingen skjedde med en Falcon Heavy (SpaceX). Asteroiden Psyche anses som spesielt interessant, siden den tilsynelatende bare består av metall.
Banen til Psyche. Sonden skal passere nær Mars i 2026, for å fange opp ekstra fart til sin videre ferd mot asteroiden Psyche.
Romsonden Lucy, som primært skal studere en samling asteroider med baner rundt Lagrange-punktene L4 og L5 (dannet av gravitasjonen fra Solen og Jupiter), vil allerede i november passere en liten asteroide som har fått navnet Dinkinesh. Denne asteroiden er bare 700 meter i diameter, men siden den ligger langs ruten Lucy følger mot Jupiter-banen, fant man ut at Lucy kan passere den på relativt nært hold med bare en liten banejustering. Lucy vil således passere Dinkinesh den 1. november, i en avstand av 470 kilometer. Lucy kommer fram til asteroidene i L4 i tidsrommet 2027 til 2028.
Banen til Lucy. Asteroiden Dinkinesh, som Lucy skal passere om drøyt to uker (1. november), er ikke med i denne figuren.
Og som nevnt i forrige eRomfart; OSIRIS-REx reiser nå videre til asteroiden Apophis, den skal inn i bane der i 2029. Sonden har i den anledning også fått nytt navn: OSIRIS-APEX. Og om noen lurer på disse litt merkelige navnene; de er forkortelser:
OSIRIS-REx: Origins, Spectral Interpretation, Resource Identification, Security, Regolith Explorer
OSIRIS-APEX: Origins, Spectral Interpretation, Resource Identification, Security - Apophis Explorer
