OVER: Voyager 1 i ferd med å forvinne ut av Solsystemet for alltid og inn blant stjernene i Melkeveien.
eRomfart 2024-009, Norsk Astronautisk Forening, 21.02.2024
Dette er en nyhetsnotis opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Bare svada fra Voyager 1
Av Øyvind Guldbrandsen
Langt borte fra Jorden finner vi Voyager 1, en romsonde som til gagns har overgått de opprinnelige forventingene. Voyager 1 ble skutt opp i september 1977, altså for 46½ år siden. Ikke bare er sonden den fjerneste menneskelagde gjenstand i rommet, den er også et av de romfartøyene som har fungert absolutt lengst.
I hvert fall var det det frem til november 2023. Siden da har sonden bare sendt en repeterende, tilsynelatende meningsløs sekvens av nuller og ettall til Jorden. Signalene forteller intet annet enn at sonden er i live, de inneholder ingen tekniske data om sondens tilstand eller observasjonsdata fra de fire vitenskapelige instrumentene som fortsatt var i drift og som frem til og med i fjor nærmest daglig serverte unike data om felter, bølger og atomære partikler ute i det interstellare rommet.
NASA antar at problemet befinner seg i en av datamaskinene ombord. Men å fikse det har vist seg svært vrient. Det er 50 år siden sonden ble konstruert. De som jobbet med prosjektet da har enten falt fra eller er for lengst pensjonert og har glemt alt. Man har hyret inn eksperter på gammel datateknologi og gravd i arkiver etter gamle instruksjonsmanualer, men så langt uten resultat. Det gjør ikke saken enklere at sonden nå befinner seg over 24 milliarder km fra Jorden, eller 162 ganger avstanden Jorden-Solen (162 AU), en strekning radiosignalene bruker 45 timer på tur/retur. Det setter tålmodigheten på prøve for de som prøver å sende kommandoer til sonden for å se hvordan den responderer.
En annen illustrasjon av Voyager 1.
Arbeidet med å løse problemet fortsetter, men NASA sier de nå regner det som lite sannsynlig at man vil få brakt sonden tilbake til sans og samling, og håpet svinner for hver uke som går uten gjennombrudd.
Tvillingsonden Voyager 2, som ble skutt opp 16 dager før (ja, før) Voyager 1 fungerer fortsatt som den skal, men beveger seg litt langsommere utover og er hittil kommet «bare» 20 milliarder km (136 AU) fra Jorden. Voyager er sammen med New Horizons, som ble skutt opp i 2006 og passerte Pluto i 2015, de eneste fungerende (mer eller mindre) romfartøyene som er på vei bort fra Solsystemet for alltid (Pioneer 10 og 11 sluttet å fungere for mange år siden.)
Voyager-sondene passerte Jupiter i 1979 og Saturn i hhv. 1980 og 1981. Sondene var kun konstruert for å vare i fem år. Likevel fulgte Voyager 2 opp med en svært vellykket passering av Uranus i 1986 og en like spektakulær av Neptun i 1989. Voyager var først med å gi oss detaljert kunnskap om disse fire planetene og mange av deres måner. Begge har siden fortsatt videre utover og nær kontinuerlig observert rommiljøet i Solsystemets ytterkanter og over i det interstellare rommet. Sondene passerte den viktigste grensen mellom disse, den såkalte heliopausen, i hhv. 2012 og 2018, rundt 122 AU fra Solen.
New Horizons er nå 59 AU fra Jorden og vil ikke passere heliopausen før om 15-20 år.
