OVER: En SpaceX Falcon 9-rakett stiger til værs fra Kennedy-romsenteret med fire europeiske astronauter om bord i Crew Dragon-kapselen på toppen.
eRomfart 2024-002, Norsk Astronautisk Forening, 20.01.2024
Bildene tilhører en nyhetsnotis sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Crew Dragon opp med svensknorsk astronaut på Ax-3
Av Øyvind Guldbrandsen
Oppskytingen av Crew Dragon-kapselen Freedom på romferden Axiom Mission 3, eller Ax-3, startet fra oppskytingsrampe 39A på Kennedy-romsenteret i Florida torsdag 18. januar 2024 kl. 22:49 norsk tid. Om bord i kapselen er fire astronauter, deriblant 43 år gamle Marcus Wandt (ferdspesialist 2). I alle norske medier som har brydd seg om å omtale oppskytingen kalles han svensk-norsk, NRK kalte ham til og med Norges første astronaut.
Ellers i verden, og da særlig i Sverige, omtales han bare som svensk. Det er også flagget på romdrakten hans.
Sant nok har Wandt både norsk og svensk statsborgerskap, ettersom moren (ikke syskenbånet) er fra Toten og bor i Gjøvik. Marcus selv bor i Linköping i Sverige, når han ikke kretser i bane rundt Jorden.
I Sverige regnes Wandt som landets tredje astronaut. Den første var Christer Fuglesang, som var og er svensk, for øvrig med en far som var norsk inntil han gjorde svenske av seg rett før Christer ble født. Det var nok til at Christer ble regnet som så og si norsk i våre hjemlige medier. Fuglesang deltok på STS-116 (2006) og -128 (2009), hvor han gjennomførte til sammen fem romvandringer.
Jessica Meir ble andre svenske i rommet da hun ble skutt opp i Sojuz MS-15 i 2019. Hun arbeidet i Den internasjonale romstasjonen ISS i nesten syv måneder og gjennomførte tre romvandringer. Meir er født i USA. Her er det moren til Meir som er svensk, som har gitt Jessica både svensk og amerikansk statsborgerskap og evne til å snakke i hvert fall en del svensk. Også Jessicas to eldre søsken er født i Sverige.
Eksempel på en nordmann
Flere amerikanske astronauter har såkalte røtter i Norge. Slik er det riktignok med ganske mange amerikanere, og jo dypere man graver, desto flere blir finner man.
Når det gjelder de tre andre astronautene om bord i Crew Dragon-fartøyet som ble skutt opp 18. januar er alle europeiske. Dette er dermed den første romferden hvor hele besetningen er europeisk, om man regner med kommandøren, Michael López-Algeria. Også han har dobbelt statsborgerskap: Amerikansk og spansk. Dette er for øvrig den sjette romferden til denne 65 år gamle tidligere NASA-astronauten. De fem foregående var tre med romfergen (STS-73, -92 og -113), én med Sojuz (TMA-9/Ekspedisjon-14) og én med Crew Dragon (Ax-1). Av disse var det kun STS-73 som ikke gikk til ISS.
De øvrige astronautene på Ax-3 er Walter Villadei fra Italia (pilot) og Alper Gezeravcı fra Tyrkia (ferdspesialist 1). Dette er den andre romferden for Villadei og den første for både Gezeravcı og Wandt.
Astronautene på Ax-3. Fra venstre: Marcus Wandt, Walter Villadei, Michael López-Alegría og Alper Gezeravcı. (SpaceX)
Etter planen skal Dragon-kapselen koble seg til ISS lørdag formiddag norsk tid (20. januar kl. 11:15). I ISS befinner det seg allerede syv romfarere, inkludert den danske ESA-astronauten Andreas Mogensen. Dermed har vi for første gang også to skandinaver i rommet samtidig. Mogens ble i 2015 den første dansken i rommet og er nå i rommet for andre gang. De øvrige i ISS nå er fra Russland (3), USA (2) og Japan (1).
De fire Ax-3-astronautene skal være om bord i ISS i to uker og drive med diverse forskningsarbeid, før de returnerer til Jorden med det samme Dragon-romfartøyet.
Naturlig nok er ikke romfartøyet deres europeisk. Europa har ennå tilgode å bygge noe bemannet romfartøy, dersom man definerer dette som et fartøy som både skytes opp og vender tilbake til Jorden selvstendig og med romfarere om bord.
Både Crew Dragon og bæreraketten Falcon 9 bygges av det amerikanske selskapet SpaceX, som også står for den direkte kontrollen av romfartøyet og bæreraketten. Det er imidlertid selskapet Axiom Space, også det amerikansk, som står for regien av ferden, som er helt og holdent privat. NASA, eller for den saks skyld ESA eller noen av de andre organisasjonene som deltar i ISS-prosjektet, har altså ikke noe direkte å gjøre med Axiom-ferdene, utover at NASA har tilrettelagt for at Dragon-kapselen skal kunne koble seg til ISS. Dessuten er Wandt utdannet av ESA som astronaut og dermed den første ESA-astronauten på en kommersiell romferd. NASAs policy nå til dags er generelt å oppmuntre private aktører til å drive med romvirksomhet, også når det gjelder besøk til ISS. Dette i skarp kontrast til den nærmest fiendtlige holdningen til da den første såkalte romturisten, Dennis Tito, besøkte ISS i et russisk Sojuz-romfartøy i 2001. Det skal dog sies at dagens Axiom-ferder er atskillig mer seriøse, i forhold til forskning, kommersiell utvikling etc., enn heisa-turen til Tito. For øvrig ble Ax-1 gjennomført i april 2022 og Ax-2 i mai 2023.
Stemmen som kommenterte oppskytingen av Ax-3 på SpaceX' livesending bemerket at både bæreraketten, romfartøyet og kommandøren var «resirkulert». Mer spesifikt var dette den femte oppskytingen av dette Falcon 9-førstetrinnet, som etter oppskytingen returnerte og landet pent og pyntelig ved Cape Canaveral i Florida, noen km fra oppskytingsrampen, og sannsynligvis skal brukes flere ganger. Dette var den 265. landingen av et Falcon-trinn etter bruk. Ellers er dette den andre romferden til Crew Dragon-romkapselen Freedom og altså den sjette til López-Algeria, hvorav den andre i regi av Axiom Space.
Både Falcon-rakettens andretrinn og Dragon-fartøyets sylinderformede «trunk» (med aerodynamiske finner, solceller og radiatorer) ødelegges de vender tilbake til Jordens atmosfære. Finnene trengs dersom kapselen må skytes bort fra bæreraketten ved en eventuell mislykket oppskyting. Trunken har ikke rakettmotorer, disse befinner seg på selve kapselen. I kapselen er også alle forsyningene astronautene trenger når den ikke er koblet til ISS. Trunken er altså ikke noen service-seksjon, som noen synes å tro.
Dette var den tolvte bemannede oppskytingen av et Crew Dragon-romfartøy. Foruten de tre Axiom-ferdene inkluderer disse Demo 2 og Crew 1-7 for NASA og den private ferden Inspiration4, sistnevnte den eneste som ikke gikk til ISS. Romferdene har vært fordelt på fem Crew Dragon-romfartøy, hvorav fire fortsatt er i bruk, mens et sjette og siste er under bygging og planlegges å være ferdig senere i år (2024).
Noen fikk seg kanskje et øyeblikks sjokk da et par av landingsbena på Falcon-rakettens førstetrinn innledningsvis så ut til å ikke folde seg ut som forventet like før landingen.
Angående europeiske bemannede romfartøy så er det laget flere av disse, dersom man definerer «bemannet romfartøy» vidt nok. I dette tilfelle selv om astronauter bare kan være om bord mens fartøyene er i kretsløp rundt Jorden, og selv om fartøyene ikke kan fungere selvstendig, men enten må ligge i romfergens lasterom eller være koblet til ISS. I så fall kan man inkludere de to bemannede Spacelab-modulene, ISS-modulen Columbus, de to MPLM-forsyningsmodulene og sammenknytningsmodulene Node-2 og -3, de sistnevnte fire bygget i Italia på oppdrag fra NASA. Alle ovennevnte ble brakt opp i (og for Spacelab og MPLM, ned fra) rommet med amerikanske romferger. Spacelab lå i romfergens lasterom under hele ferden, på alle de tilsammen 16 ferdene. Columbus og Node-modulene er permanent koblet til ISS og vil ødelegges sammen med resten av ISS når denne sendes ned i atmosfæren i 2030 eller deromkring. MPLM-modulen Leonardo ble før sin siste oppskyting bygget om til permanent ISS-modul (kalt PMM) og er også permanent koblet til ISS, som lagringsmodul, også den uten utsikter til å vende hel tilbake til Jorden.
Også har vi de fem europeiske ATV-forsyningsromfartøyene, som ble skutt opp i rommet med Ariane 5-bæreraketter, også europeiske, og selv manøvrerte seg frem til og koblet seg til ISS, men som som planlagt ble ødelagt da de ble sendt inn i atmosfæren etter endt oppdrag. ATV hadde litt mindre, men sammenlignbar størrelse med de tidligere nevnte modulene og således god plass for astronauter til å boltre seg, alternativt arbeide i uten romdrakter, men altså først etter å ha blitt koblet til ISS.
