BO betyr ikke lenger Below Orbit: Oppskytingen av Blue Origins 98 meter høye rakett staret den 16. januar 2025 kl. 02:03 lokal Florida-tid (08:03 norsk tid).
eRomfart 2025-003, Norsk Astronautisk Forening, 17.01.2025
Bildene tilhører en nyhetsartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Første oppskyting av New Glenn
Av Øyvind Guldbrandsen
Torsdag 16. januar 2025 ble en begivenhetsrik dag for uttesting av nye kjempebæreraketter. Tidlig på morgenen gjennomførte det amerikanske selskapet Blue Origin sin første oppskyting av den forsøksvis delvis gjenbrukbare raketten New Glenn. På kvelden foretok SpaceX sin syvende integrerte testferd av Starship/Super Heavy. Begge ferdene lyktes og feilet på hvert sitt felt, på til dels spektakulært vis.
Oppskytingen av New Glenn startet, veldig langsomt, fra oppskytingskompleks 36 på Cape Canaveral i Florida klokken 08:03 norsk tid. Lokal tid var dette to timer over midnatt. Omtrent en time senere var rakettens andretrinn og nyttelast plassert i en høy og meget avlang bane rundt Jorden på 2400x19.300 km/30°.
Ventetid: New Glenn på oppskytingsrampe 36 på Cape Canaveral rett før oppskytingen.
DEBUT
Dette er første gang Blue Origin selv har sendt noe opp i bane rundt Jorden, og er utvilsomt en stor oppmuntring for alle i selskapet. Selv om de har brukt lang tid på å utvikle New Glenn, var det en bragd at en stor, komplisert og helt ny type rakett i all vesentlighet lyktes på første forsøket.
Alt på New Glenn var riktignok ikke uprøvd. BE-4-rakettmotorene, som forbrenner flytende metan og oksygen og som New Glenn bruker syv av i førstetrinnet, ble i 2024 brukt på de to første Vulcan Centaur-rakettene, to om gangen. De to BE-3U-motorene i andretrinnet brukes i en litt annen versjon i heisatur-raketten New Shepard, som i noen år har sendt ADHD-millionærer, eller venner og familie av sådanne, på korte turer over den 100 km høye Kármán-grensen, også i regi av Blue Origin. BE-3 forbrenner flytende hydrogen og oksygen.
New Glenn in the Sky with Diamonds: Førstetrinnet drives av syv rakettmotorer av typen BE-4, som Blue Origin produserer selv. Den blålige flammen kommer av at motorene forbrenner flytende metan (naturgass) og flytende oksygen. Syv såkalte supersoniske diamanter er tydlige i flammene.
BLUE ORIGIN
Selskapet Blue Origin ble for øvrig startet i år 2000 av Jeff Bezos. Bezos er vel så kjent som mannen bak det som opprinnelig var Internett-bokbutikken Amazon, et selskap som etter hvert også har beskjeftiget seg med et vidt spekter av teknologi, handel og underholdning. Det er i all vesentlighet Bezos' eierandeler i Amazon som gjør at han for tiden vanligvis omtales som verdens nest rikeste privatperson, etter SpaceX-gründer Elon Musk. Praktisk talt alt av investeringer i Blue Origin kommer fra Bezos selv, gjennom salg av noen av sine mangfoldige Amazon-aksjer.
Utviklingen av New Glenn startet for mer enn 10 år siden, og ble offentlig kjent i 2016. Da så man for seg første oppskyting rundt 2020. Det har altså dratt en del ut i tid, men det er ganske typisk for utvikling av nye bæreraketter. De siste dagene var det været som var hovedhinderet.
Party: De ansatte i Blue Origin fikk endelig noe å juble for.
INGEN LANDING
Det Blue Origin ikke lyktes med på denne første ferden var å landsette førstetrinnet på en havgående plattform for senere gjenbruk, på tilnærmet samme vis som SpaceX gjør med Falcon 9. Akkurat hva som gikk galt er enn så lenge ikke opplyst, men kommunikasjonen med trinnet ble brutt i stor høyde, mens det var på vei nedover. Om vi vil få noen detaljert forklaring er heller ikke sikkert. Blue Origin har gjennomgående vært noe mer lukket om hva som skjer enn vi kanskje er vant med fra annet hold.
Uansett hadde Blue Origin på forhånd sagt at de regnet det som usannsynlig at de ville klare å landsette førstetrinnet helskinnet på den første testferden, men at det var like greit å gjøre et forsøk når raketten først skulle opp og fly. SpaceX trengte flere forsøk før de fikk det til med Falcon 9, men gjør nå dette et minst par ganger i uken. Det er grunn til å forvente at dette med tiden vil gjøres like rutinemessig av Blue Origin også, om enn i første omgang ikke like hyppig, primært siden New Glenn er en vesentlig større rakett enn Falcon 9. Blue Origin har antydet 24 oppskytinger i 2026, når man formodentlig har blitt bedre kjent med å håndtere raketten.
God plass: Nyttelastdekselet har en diameter på hele syv meter. Denne gang var det kun en prototype av nyttelastadapteret Blue Ring med på ferden.
BLUE RING
Siden dette var en testoppskyting, var det ikke noen vanlig nyttelast med på ferden, men en prototype av nyttelastadapteret Blue Ring. Denne forble festet til New Glenns andretrinn. Senere utgaver av Blue Ring vil være separerbar og kunne ha flere satellitter festet til seg, og selv frakte dem rundt til forskjellige baner.
New Glenn var opprinnelig ment å produseres i både en to- og en tretrinnsversjon, men sistnevnte ble senere kansellert. Men selv i totrinnsutgave kan New Glenn sende nyttelaster til f.eks Månen og Mars.
Som med Falcon er andretrinnet ikke gjenbrukbart, men Blue Origin har i noen år hatt under studier et prosjekt kalt Jarvis, med mål om å utvikle et gjenbrukbart øvre trinn. Lite om dette er imidlertid offentlig kjent, og vi kan neppe regne med noe fungerende herfra de nærmeste årene.
Det foreligger ingen planer om å tilføye påspente faststoffmotorer på New Glenn.
Multitasking: Fremtidige utgaver av Blue Ring skal kunne frakte flere satellitter om gangen, bringe dem til og slippe dem av i forskjellige baner, helt ut til Månen, etterfylle dem med drivstoff og fungere som kommunikasjonsledd.
STOR, STØRRE, FOR STOR?
New Glenn er en diger bærerakett, med høyde på 98 meter og gjennomgående diameter på 7 meter. Den nedre delen, med motorer og de seks landingsbena, er enda litt videre. Førstetrinnet har tradisjonelle finner for å hjelpe til med å styre det nedover, i stedet for gitterfinner som Falcon og Super Heavy.
Ytelsesmessig er nok New Glenn nærmest å sammenligne med SpaceX' litt kraftigere Falcon Heavy, og plasserer seg således mellom kategoriene kraftige bæreraketter og superkraftige bæreraketter. Av aktuelle, kraftige bæreraketter kan vi ramse opp Falcon 9, Vulcan Centaur, Ariane 6, Proton, Angara A5, H3 og Lang Marsj 5. Superkraftige bæreraketter inkluderer dagens SLS og (snart) Starship/Super Heavy, og de pensjonerte Saturn V, N1 og Energia.
Nyttelastkapasiteten til New Glenn oppgis å være 45 tonn til lav jordbane og 13,6 tonn til geostasjonær overføringsbane.
Elon Musk antydet tidlig at utviklingen av Falcon Heavy var noe bortkastet, siden det lå an til å bli nokså lite etterspørsel etter oppskytingstjenester med denne meget kraftige raketten. Det forteller også dagens statistikk: Siden den første Falcon Heavy-oppskytingen i februar 2018 har det per dags dato blitt fortatt ytterligere 10 Falcon Heavy-oppskytinger, men hele 377 Falcon 9-oppskytinger. Av sistnevnte de fleste (ca. 2/3) riktignok med SpaceX' egne Starlink-satellitter.
Man kan lure på om New Glenn er litt vel overdimensjonert for hva det i dag er voldsomt behov for. Ikke bare i forhold til hvor tunge, men også hvor store satellitter raketten kan skyte opp. New Glenns nyttelastdeksel har dobbelt så god plass som vanlig på store, kommersielle raketter, hvor diametrene ligger rundt 5 meter. Til og med Falcon Heavy bruker samme deksel som Falcon 9, men har et lengre under utvikling for det amerikanske forsvaret.
Bezos og Blue Origin gambler muligens på at etterspørselen skal tilpasse seg tilbudet, det vil si at større satellitter og romfartøy vil bygges når det blir klart hva som er kurant å få opp. Enn så lenge får de skyte opp ting som bare fyller noe av kapasiteten, eller stable flere satellitter og gangen.
Mange av de fremtidige oppskytingene ligger an til å bli med en del av de mange tusen planlagte Internett-kommunikasjonssatellittene til Kuiper-konstellasjonen, et annet av Bezos' hjertebarn. Kuiper er et motstykke til SpaceX' Starlink, men er ikke underlagt Blue Origin, som man kanskje skulle trodd, men Amazon, hvor Bezos er største enkelteier med 9 % andel. Mens SpaceX utelukkende skyter opp Starlink med Falcon 9, og ikke har noe som helst behov for å henvende seg andre steder, har Kuiper allerede kontrakt på å bli skutt opp med både New Glenn, Atlas V, Vulcan, Ariane 6 og til og med Falcon 9.
Min er større enn din: Sammenligning mellom aktuelle raketter fra Blue Origin og SpaceX.
STARSHIP FERD 7
Som nevnt innledningsvis foretok SpaceX syvende testferd med Starship/Super Heavy samme dag som New Glenn foretok sin første ferd. Oppsummert sendte New Glenn nyttelasten, eller det som kunne imitert en nyttelast, opp i kretsløp, men mislyktes i å lande førstetrinnet. Super Heavy-trinnet foretok på sin side en elegant og tilsynelatende svært kontrollert nedstigning før det ble fanget av armene på oppskytingstårnet, for andre gang i programmets historie. Men andretrinnet Starship eksploderte rundt 11 minutter etter start. Du har antakelig allerede sett noen av de mange spektakulære videoene som sirkulerer av Starship-fragmenter som regner over himmelen til De karibiske øyer.
Vi håper å komme tilbake med mer om den syvende testferden med Starship/Super Heavy i neste eRomfart.
Once in a Blue Moon: Blue Origins konsept for månelander under NASAs Artemis-program er selvsagt døpt Blue Moon.
