Over: Elementene i Mars Sample Return-prosjektet.
eRomfart 2024-007, Norsk Astronautisk Forening, 19.02.2024
Dette er en nyhetsnotis sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Mars Sample Return
Av Øyvind Guldbrandsen
Som et ledd i arbeidet med å påvise eventuelt tidligere liv på Mars har Perseverance hittil samlet omtrent to dusin boreprøver fra nøye utvalgte lokasjoner i den hensikt å få brakt i hvert fall noen av disse tilbake til Jorden med en fremtidig romsonde bygget av NASA og ESA.
Omtrent halvparten av prøvene har Perseverance lagt fra seg i små, forseglede rør på overflaten, resten befinner seg i roveren.
Et nasjonalt akademisk råd oppnevnt av den amerikanske Kongressen utpekte for noen år siden prøveretur fra Mars (MSR) som den høyest prioriterte oppgaven innen planetforskning i inneværende tiår.
Å få brakt prøver til Jorden er et ganske omfattende foretak. Den opprinnelige planen var at et NASA-bygget landingsfartøy skulle lande i nærheten av Perseverances kjørerute, sende ut en liten ESA-rover for å plukke opp prøvene, bringe disse til en rakett i landingsfartøyet som så skulle skytes opp og inn i bane rundt Mars til et ventende returfartøy, også det bygget av ESA. Dette skulle i sin tur bringe prøvene tilbake til Jordens nærhet og før ankomsten koble fra en returkapsel, naturlig nok utstyrt med varmeskjold for å bringe prøvene trygt ned på Jorden overflate.
Senere har man byttet ut hente-roveren med to helikoptre som ligner på Ingenuity, men større og utstyrt med små hjul på landingsbena og en arm til å plukke opp prøvene med, én om gangen. Dette som følge av Ingenuitys suksess, samt det begredelige faktum at ESAs første og veldig lenge planlagte ExoMars rover, Rosalind Franklin, ennå ikke har kommet seg av gårde, og neppe vil gjøre det på enda noen år, selv om oppskytingen av denne opprinnelig var planlagt til 2009. Som backup til de to helikoptrene kan Perseverance eventuelt selv kjøre frem til landings/oppstigningsfartøyet med prøvene den har om bord. Men det er høyst usikkert om roveren fortsatt vil være i stand til dette etter så mange år på Mars.
Et av rørene med overflateprøver rett etter at det er lagt igjen på Mars-overflaten av Perseverance. Tiden vil vise om det noen gang vil bli brakt tilbake til Jorden.
Fremtiden til MSR har i det det hele tatt havnet i uvisshet etter at en uavhengig komité i september 2023 konkluderte med at prosjektet var bak skjema og umulig kunne rekke en oppskyting i 2027/28, som planlagt da. Verre var det at kostnadene var i ferd med å løpe løpsk, og anslagsvis ville ende på mellom 8 og 11 milliarder dollar, vesentlig høyere enn tidligere antatt. Faren er at dette i uforholdsmessig grad vil på bekostning av andre av NASAs og eventuelt ESAs vitenskapelige prosjekter.
Den 6. februar meddelte JPL at de så seg nødt til å si opp 530, eller rundt 8% av sine ansatte fordi de to kamrene i den amerikanske Kongressen ikke klarte å bli enig om 2024-budsjettet til MSR. Representantenes Hus gikk for 949,3 millioner dollar, som NASA hadde bedt om, mens Senatet mente det fikk holde lenge med 300 millioner. En måned i forveien hadde JPL allerede sagt opp 100 kontraktører av samme grunn. De fleste av de oppsagte jobbet med MSR.
JPL (Jet Propulsion Laboratory), som har hovedkvarter i Pasadena, California, opererer som en NASA-avdeling og bemidles derfra, men er formelt underlagt California Institute of Technology. Det gjør dem visstnok friere enn de andre NASA-avdelingene, men som det nå viser seg også potensielt mer utsatt for hendelser som dette. JPL har gjennom NASAs historie hatt ansvaret for de fleste av USAs store romsondeprosjekter, som Mariner, Viking, Voyager, Galileo, Cassini, Spirit og Opportunity og Curiosity og Perseverance.
