Tittelbildet: Illustrasjon av Titan-dronen Dragonfly
eRomfart 2024-019, Norsk Astronautisk Forening, 27.04.2024
Dette er en nyhetsartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Mars, Europa og Titan
Av Ragnar Thorbjørnsen
Denne overskriften inneholder tre av de viktigste målene for ubemannet utforskning av Solsystemet i perioden 2024 til 2034.
Mars har selvfølgelig vært en viktig destinasjon for romsonder også tidligere, faktisk helt siden 1960-tallet. Også månene Europa og Titan er tidligere blitt fotografert av romsonder fra relativt nært hold. Og i 2005 landet ESA-sonden Huygens på Titan. Når vi nå retter blikket framover, er det prosjektene MSR, Europa Clipper og Dragonfly vi tenker på. Her kan vi by på en ganske dårlig nyhet, en ganske god nyhet og en nyhet som foreløpig er bare god. Vi tar den dårlige først.
MSR står for Mars Sample Return. Planen er å hente hjem noen av prøvene som roveren Perseverance har samlet inn på Mars-overflaten. Imidlertid, som vi har visst en stund, så har prosjektet støtt på problemer, i og med at kostnadene har skutt i været. Det ble etter hvert så dyrt, at NASA måtte tenke helt nytt. Til manges skuffelse har denne nytenkningen ikke ført til en konkret ny plan. I stedet har NASA valgt å be kommersielle tilbydere om å foreslå en ny plan for hvordan dette kan gjøres til en lavere pris. Dette betyr selvfølgelig at prosjektet neppe kan settes i gang med det første. Vi kan antagelig bare glemme at dette er noe som vil skje på denne siden av 2030. Elon Musk, som stadig snakker om ferder til Mars med Starship, har allerede antydet at Starship kan hente hjem disse prøvene. Det skal bli interessant å se om SpaceX melder seg på i konkurransen om å finne fram til en bedre måte å gjøre dette på.
Dette illustrerer alt som skulle inngå i MSR, som altså viste seg å bli for dyrt. NASA-sjefen, Bill Nelson, uttalte i forbindelse med kunngjøringen om innhenting av nye ideer for MSR, at man med de budsjettene NASA nå må regne med i kommende år, ikke ville få brakt prøvene fra Mars tilbake før tidligst i 2040. Dette mente han er altfor sent, i og med at NASA i det tiåret skal sende astronauter til Mars.
Lenge trodde man i NASA at en bemannet ferd til Mars er noe som kunne finne sted på 2030-tallet. Formålet med Artemis-programmet skulle være å forberede en slik ferd, blant annet på romstasjonen Gateway i rommet nær Månen. Nå har, som så mye annet, også Artemis-programmet gått på forsinkelser, så på 2030-tallet vil det vær Månen som er i fokus, ikke bare med Gateway, men også med årlige landinger på Månens overflate. Og da er det ikke unaturlig at man i NASA tenker at Mars-ferden vil komme på 2040-tallet.
Dette er imidlertid neppe å betrakte som en programerklæring fra Bill Nelson, som vil fylle 100 år i 2042. Da er han nok ikke lenger NASA-sjef - med ansvar for å sende astronauter til Mars. En bemannet ferd til Mars må uansett komme som resultat av et politisk initiativ, noe som ligger minst tre presidentvalg inn i fremtiden.
Den gode nyheten i denne notisen er at alt går etter planen når det gjelder Europa Clipper - med planlagt oppskyting i oktober i år. Da vil sonden komme fram til Jupiter i 2030, og vi vil få de første nær-passeringene av Europa - med instrumenter som er spesiallaget for å studere denne månen - med sikte på å fastslå med større sikkerhet hva som skjuler seg under is-laget på overflaten. Tidligere observasjoner, fra Galileo og Juno, gir indikasjoner på at det er et hav med flytende vann der, men det kan ikke fastslås med sikkerhet. Ett av målene med Europa Clipper er å få bekreftet at havet finnes, og videre å forsøke å fastslå om det kan tenkes at liv har kunnet oppstå i dette havet. Sonden er imidlertid ikke utstyrt med instrumenter som faktisk kan finne dette livet, det må vente til man på et senere tidspunkt kan sende en sonde som lander på overflaten. Det antas at Europa er omtrent like gammel som Solsystemet, hvilket betyr at havet under isen har eksistert i ca fire milliarder år. Dette er grunnen til at man ser på Europa som det stedet der det er mest sannsynlig at man kan finne liv utenfor Jorden - i vårt solsystem.
Europa Clipper
Og til slutt - den ganske gode nyheten er at Dragonfly fremdeles har høy prioritet, selv om NASA av budsjettmessige årsaker har måttet utsette oppskytingen fra 2027 til 2028. Det betyr at Dragonfly vil komme fram til Saturn-månen Titan i 2034. Dette prosjektet karakteriseres som «The Most Exciting Space Mission Of Your Lifetime». Vi får føye til at dette antagelig gjelder dem som er født etter juli 1969. Noen av oss vil være heldige nok til å ha fått oppleve begge. Dragonfly skal etter planen fly rundt på Titan i over 2 år, på leting etter organisk materiale og kjemiske prosesser som vi antar kan være en forløper for liv. Siden Titan har en tett atmosfære og innsjøer av flytende etan eller metan, kan man håpe på overraskelser, selv om temperaturen på overflaten (-179 grader Celsius) ikke akkurat peker i retning av en mulighet for utvikling av levende organismer. Men også på Titan antas det at det kan befinne seg flytende vann under overflaten, og dermed er spørsmålet om liv enda mer aktuelt. Imidlertid vil Dragonfly neppe se noe til dette (flytende) vannet. Frosset vann på overflaten er hardt som stein.
Dragonfly
P.S. Bemannet romfart i april/mai:
Shenzhou-18 ble skutt opp, som planlagt, den 25. april.
Forberedelsene til oppskyting av Starliner CFT den 7. mai går etter planen.