Tittelbildet: Tre planlagte Venus-sonder
eRomfart 2023-024, Norsk Astronautisk Forening, 30.12.2023
Dette er en nyhetsartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Ny interresse for Venus
Av Ragnar Thorbjørnsen
Som kjent er det utfordrende å lande på Venus. At mennesker skal lande på Venus er helt utelukket, ikke bare på grunn av for høy temperatur og for høyt trykk: Siden Venus er nesten like stor som Jorden - selv med normale forhold på overflaten - ville det kreves omtrent samme ytelse fra bæreraketten som her på Jorden for å ta av fra planeten. Men det er likevel mange interessante spørsmål om Venus, som vi gjerne vil ha svar på.
Noen slike spørsmål er:
• Hvorfor ble forholdene på Venus så ekstreme?
• Det kan neppe finnes liv på overflaten, men er det liv i atmosfæren?
• Hvorfor er det relativt få kratere på overflaten?
• Når og hvordan forsvant de havene man tror må ha vært der tidligere?
• Hvordan bevares atmosfæren på en planet som mangler et beskyttende magnetfelt?
Både ESA og NASA vil gjerne undersøke Venus nærmere. Flere prosjekter er under planlegging. Det er nesten 30 år siden det siste Venus-prosjektet til NASA, Magellan, ble avsluttet. I 2020 rapporterte et forsker-team at de hadde funnet spor av fosfin-gass i Venus-atmosfæren. Forekomst av denne gassen kan være et tegn på liv. I 2021 avgjorde NASA at de ville sende to nye romsonder til Venus mot slutten av dette tiåret - VERITAS og DAVINCI. Ikke lenge etter fulgte ESA opp med Venus-sonden EnVision - et prosjekt med oppskyting på begynnelsen av 2030-tallet. Oppdagelsen av fosfin ble senere trukket i tvil, men interessen for Venus er likevel ikke blitt mindre.
VERITAS
VERITAS og DAVINCI er forkortelser, som sier det meste om hva disse sondene skal utrette: Venus Emissivity, Radio Science, InSAR, Topography and Spectroscopy og Deep Atmosphere Venus Investigation of Noble Gases, Chemistry, and Imaging. DAVINCI skal blant annet slippe en liten sonde ned i atmosfæren.
Imidlertid er det usikkert om disse Venus-sondene kommer av gårde slik ESA og NASA planlegger. Det kan bli problemer med finansieringen, spesielt med tanke på at et annet viktig prosjekt - Mars Sample Return - ser ut til å ende opp med store kostnadsoverskridelser. Et annet problem er at mange av de ansatte ved JPL gjennom flere år har måttet arbeide så mye overtid, at det nå er flere som slutter. Disse problemene har ført til utsettelser for de nevnte Venus-sondene. De fleste store prosjektene for utforskning av Solsystemet styres fra JPL. VERITAS vil tidligst bli noe av på begynnelsen av 2030-tallet, mens DAVINCI fremdeles er oppført med oppskyting i 2029.
DAVINCI
I lys av disse problemene har private interesser tatt initiativ til en enklere og mye billigere Venus-sonde. Denne romsonden har fått navnet Venus Life Finder (VLF). Planen er å sende denne sonden ned i Venus-atmosfæren for å analysere hvilke kjemiske forbindelser som finnes der. Håpet er blant annet å få stadfestet en eventuell forekomst av fosfin, selv om denne enkle sonden ikke vil være spesielt godt utstyrt med tanke på å finne fosfin. Man tar sikte på oppskyting allerede i desember 2024, et oppskytingsvindu åpner seg den 30. desember 2024. Men riktignok er det foreløpig usikkert om det lar seg gjøre å ha alt klart til dette vinduet.
Interessen for Venus i NASA og i de amerikanske forsker-miljøene holdes levende av VEXAG (Venus Exploration Analysis Group), et NASA-forum som samler planetforskere med spesiell interesse for Venus. Høstens møte, som ble holdt i Albuquerque i slutten av oktober, samlet et rekordhøyt antall deltagere - mer enn 400. Siden Venus-forskerne må vente lenge på de nye sondene til ESA og NASA, var det presentasjonen av VLF-prosjektet som ble møtets høydepunkt. Prosjektet ledes av Sara Seager, en planet-forsker ved MIT (Massachusetts Institute of Technology). Sonden skal falle fritt gjennom atmosfæren, og gjøre alle målinger i løpet av fem minutter; for hver andre kilometer. Man regner med at sonden vil overleve ned til en høyde på ca 20 kilometer over overflaten. Prosjektet kan også sees som en demonstrasjon av hva som er mulig å få til - til en overkommelig pris. Så er håpet at en vellykket VLF kan stimulere til nye oppfølgere.
EnVision
Det er lite sannsynlig at en bemannet ferd til Venus er tema på møtene i VEXAG, men NASAs bemannede romfartsprogram styres ikke bare av hva planetforskerne mener om hva som bør prioriteres. Teknologi generelt og ikke minst politikk er nok minst like viktig. Med tanke på at en bemannet ferd til Mars kanskje ligger minst 20 år inn i fremtiden, skal vi ikke se bort ifra at det blir Venus som først får bemannet besøk fra Jorden. Vi snakker da om en forbiflyvning, noe som er mulig innenfor et tidsrom som kan være overkommelig - litt over ett år. I sin iver etter å promotere SLS har Boeing lansert en slik idé - nærmere omtalt i siste utgave av Romfart (se artikkelen Boeing mot SpaceX). Hvis noen av de nevnte Venus-sondene gjør observasjoner som styrker mistanken om liv i Venus-atmosfæren, da kan kanskje ideen om en bemannet forbiflyvning bli aktualisert når vi nærmer oss midten av 2030-tallet.
VLF (Venus Life Finder)
