Tittelbildet: Tre bæreraketter som ventes å debutere i 2024. Fra venstre: Vulcan Centaur (United Space Alliance), New Glenn (Blue Origin), Ariane 6 (European Space Agency).
eRomfart 2023-023, Norsk Astronautisk Forening, 09.12.2023
Dette er en nyhetsartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Nye bæreraketter
Av Ragnar Thorbjørnsen
Det vi kan komme til å huske best fra året 2024 ser ut til å bli tester av nye bæreraketter. SpaceX er allerede i gang med å teste Super Heavy/Starship, og det forventes at test-programmet vil fortsette gjennom hele 2024. Andre produsenter av bæreraketter foretrekker en annen test-strategi enn den SpaceX bruker - istedenfor å avdekke problemer ved å gjennomføre mange oppskytinger, satser de på å avdekke problemer på forhånd, slik at første test-oppskyting har en stor sannsynlighet for å bli helt vellykket.
Det gjelder for eksempel ESAs nye bærerakett - Ariane 6. Etter en vellykket test-avfyring på oppskytingsplattformen i forrige måned, har ESA nå kunngjort at første oppskyting vil finne sted i midten av 2024. Om dette går bra, vil en ny oppskyting kunne gjennomføres innen utløpet av 2024. På sikt regner man med å kunne skyte opp Ariane 6 ni til ti ganger i året.
Ariane 6 på oppskytingsplattformen.
En annen viktig ny bærerakett er Vulcan, som skal overta for Atlas V og Delta IV. Dette er bæreraketter som tradisjonelt har vært brukt til oppskyting av satellitter for det amerikanske forsvaret og andre statlige instanser, inkludert NASA. Vulcan vil derfor bli en viktig bærerakett i de kommende årene, selv om mange forventer at Super Heavy/Starship vil være å foretrekke for de fleste eiere av kommersielle satellitter som skal skytes opp fra USA. Vulcan er ikke gjenbrukbar, men ULA har planer om - på et senere tidspunkt - å berge motorene etter en myk landing i havet (med fallskjermer), og dermed kunne gjenbruke dem. ULA (United Launch Alliance), som utvikler og opererer Atlas, Delta og Vulcan, er eid av Lockheed Martin og Boeing. Den første test-oppskytingen av Vulcan skal etter planen finne sted på julaften, altså om drøyt to uker. Nyttelast er månelanderen Peregrine, som er utviklet av Astrobotic.
Gamle og nye bæreraketter. Illustrasjonen er laget av Blue Origin, som nok forklarer hvofor både SLS og Starship, som begge er større enn New Glenn, glimrer med sine fravær.
En annen ny bærerakett som mange venter spent på, er Blue Origin's New Glenn. Første oppskyting er nå forventet i august 2024, men utsettelser kan ikke utelukkes, første test av New Glenn er allerede utsatt mange ganger. En god grunn til å følge nøye med på denne bæreraketten er at den utgjør en viktig del av månelander-programmet til Blue Origin. Blue Origin skal som kjent levere månelanderen til Artemis 5, med en bemannet månelanding som etter dagens planer skal finne sted i 2029. Det er lenge til 2029, men i likhet med månelandingskonseptet til SpaceX, vil også konseptet til Blue Origin kreve flere oppskytinger. Og før en bemannet månelanding, må Blue Origin demonstrere at konseptet fungerer - ved å gjennomføre en ubemannet månelanding med sitt månelandingfartøy (Blue Moon).
Innen utløpet av 2024 vil vi forhåpentlig også få se den andre oppskytingen av NASAs nye bærerakett - SLS. Dette blir selvfølgelig ekstra spennende, i og med at det her er snakk om oppskyting av et bemannet romfartøy (Artemis 2). Enda mer spennende blir Artemis 3, men i skrivende stund er det svært usikkert når denne ferden vil finne sted. I slutten av november kom det beskjed fra den amerikanske riksrevisjonen (GAO - Governmental Accountability Office) om at de ser det som usannsynlig at SpaceX vil kunne levere et ferdig testet månelandingsfartøy i løpet av 2026. Det betyr at den første bemannede månelandingen i Artemis-programmet tidligst vil kunne finne sted i 2027. Og det er ikke bare månelandingsfartøyet som blir forsinket, det meldes også at utviklingen av nye romdrakter er forsinket. Dette øker sannsynligheten for at NASA vil finne et annet oppdrag for Artemis 3, gitt at det ellers ville gå mer enn to år mellom Artemis 2 og Artemis 3. Vi kan forvente at NASA vil kunngjøre nye planer for Artemis-programmet i løpet av første kvartal neste år.
Som nevnt i epost-notisen skal Vulcan Centaur ha med en nyttelast på den første test-oppskytingen - månelanderen Peregrine. Hvis alt går som planlagt (oppskyting den 24. desember), skal landingen på Månen finne sted den 25. januar. Den øverste av disse to illustrasjonene viser banen som Peregrine skal følge.
Det må nevnes at to andre månesonder kan komme til å lande på Månen i januar - muligens før Peregrine. Japans SLIM, som ble skutt opp allerede den 6. september, skal etter planen lande den 19. januar. Nova-C, som etter planen skal skytes opp med en Falcon 9 den 12. januar, bruker bare noen dager på turen til Månen og kan derfor komme til å lande først av de tre. Det er Intuitive Machines som står bak Nova-C, som i likhet med Peregrine er et resultat av NASAs Commercial Lunar Payload Services initiative (CLPS). Peregrine er utviklet av Astrobotic Technology. Til slutt må nevnes at ingen av de tre tidligere har lykkes i å lande en romsonde på Månen. For både Intuitive Machines og Astrobotic Technolgy er dette første forsøk.
Oppdatering søndag den 10. desember: Oppskyting av Vulcan/Peregrine må utsettes til begynnelsen av januar.
De fire figurene nedenfor viser noen interessante sammenligninger mellom gamle og nye bæreraketter. Kostnadene forbundet med oppskyting av New Glenn må anses som usikre.
Det er Starship som kommer best ut i alle disse sammenligningene. For de to siste figurene (kostnader), skyldes dette naturligvis at Starship-konseptet er det eneste der både 1. og 2. trinn skal være gjenbrukbart. Vulcan kommer dårligst ut av de tre nye, i og med at ingenting er gjenbrukbart.
