OVER (og ut): Illustrasjon av ISS' siste minutter.
Dette er en nyhetsartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Slutten for ISS
Av Øyvind Guldbrandsen
NASA har gitt SpaceX oppdraget med å returnere ISS til Jorden. «Returnere» betyr her å styre ISS ned til et destruktivt møte med atmosfæren over et mest mulig øde sted, i dette tilfellet det sydlige Stillehavet, et område med kallenavnet «Point Nemo».
SpaceX skal bygge et romfartøy med det fengende navnet USDV (U.S. Deorbit Vehicle) som antakelig vil være basert på Dragon, eventuelt Dragon XL, men altså ikke Starship. USDV skal kobles til ISS og så dytte romstasjonen ned gjennom en serie oppbremsende rakettmotoavfyringer. Meningen er at det skal skje rundt 2030, men man holder fortsatt muligheten åpen for å utsette dette inntil et par år. USDV skal kunne være koblet til ISS i opptil ett år.
Illustrasjon av et USDV-konsept basert på et Dragon-romfartøy og utstyrt med 30 Draco-rakettmotorer.
Russland tar sikte på å forlate ISS-prosjektet rundt 2028, som er en av grunnene til at en løsning med ett eller flere russiske Progress-fartøy ikke ble valgt. Siden Russlands deltakelse i ISS er ganske vital, gjenstår det å se hvor greit det vil gå å drifte ISS uten Russland. På den annen side side er det ingen ting som tyder på at Russland vil ha noen annen romstasjon i kretsløp å sysle med på det tidspunktet, så det er ikke urimelig å tro at de likevel bli hengende igjen på ISS ytterligere noen år, med mindre en eller annen tredje verdenskrig er da er i gang.
NASA vurderte å sende ISS opp i en høyere bane og forlate den til seg selv der, eller sende det ned i atmosfæren stykkevis og delt, før de altså gikk for å sende den ned i ett stykke.
Når den 450 tonn massive romstasjonen møter atmosfæren vil det bare ta minutter før den går i oppløsning og mesteparten brenner opp. Men mangfoldige tonn med vrakrester vil overleve og regne ned over nedslagsområdet. Som er grunnen til at NASA ønsker full kontroll over prosessen, fremfor å la den falle ned over et tilfeldig område mellom 51 grader nordlig og sydlig breddegrad. Som ville skjedd helt av seg selv innen noen få år hadde man villet spare de 843 millioner dollarene SpaceX skal få for USDV og i stedet bare overlatt stasjonen til sin egen skjebne.
Sant nok er romstasjonen stor, men Jorden er veldig mye større, så risikoen for skade på liv og eiendom ville i tilfelle vært mindre enn de fleste kanskje tror. På den annen side ville vi vært garantert ukevis med dommedagsoppslag i alle medier med utbrodert omtale av det dødbringende rom-monsteret på vei mot Jorden. Og i verste fall måneder og år med høringer og rettsaker mot NASA og kanskje de andre ISS-partnerne skulle noen likevel få en litt for stor bit i hodet. Ikke all PR er god PR og Vesten er ikke helt som Kina, hvor det stadig kommer nye amatørvideoer av store rakettrinn med giftig drivstoff som deiser ned nær eller i landsbyer, hendelser som myndighetene der knapt gidder å trekke på skuldrene av.
Ikke helt som andre land: I Kina tar man det ikke så nøye at trinn fra rakettene deres om og igjen faller ned over landsbyer. Bildet er etter en Lang Mars-oppskyting i slutten av juni 2024.
