OVER: Buzz Aldrin, som da fortsatt het Edwin Eugene Aldrin, med Buzz kun som kallenavn, hilser det amerikanske flagget på Månen den 20. juli 1969, noen timer etter historiens første bemannede månelanding. Idag er det 55 år siden dette bildet ble tatt, av astronautkollega Neil Armstrong.
eRomfart 2024-032, Norsk Astronautisk Forening, 20.07.2024
Dette er en nyhetsnotis sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Interessante oppskytinger
/ Spennende landinger
Av Ragnar Thorbjørnsen
Vi går en spennende høst i møte, men kanskje blir det spenning allerede ved første månedsskifte. NASA og Boeing har sagt at de tar sikte på å returnere Starliner innen utløpet av juli, riktignok kommer det også meldinger om at det kan drøye til midten av august.
Dette blir uansett mer spennende enn opprinnelig antatt, siden mange tror at utsettelsen av landingen skyldes usikkerhet knyttet til hvorvidt romskipet trygt kan vende tilbake med astronauter om bord. Ifølge NASA og Boeing skyldes utsettelsen at man vil bruke mest mulig tid på testing for om mulig å kunne gjenskape problemene med stillingskontrollmotorene under kontrollerte forhold på bakken. Astronautene (Suni og Butch) er ved godt mot, og bidrar i det daglige arbeidet i romstasjonen (ISS).
Suni og Butch.
I august skal Crew Dragon (Crew-9) skytes opp i forbindelse med mannskapsbytte, så i utgangspunktet må Starliner forlate ISS for å frigjøre dokkingsporten som skal benyttes når Crew-9 ankommer. Dog holdes en liten mulighet åpen - for at Crew-8 forlater ISS før Crew-9 ankommer - noe som utvilsomt vil sette enda større fart i rykter om at Suni og Butch er strandet i romstasjonen. Om alt går som det skal, så vil landingen bli historiens første bemannede på amerikansk jord - når vi ser bort fra romfergelandingene. Alle andre amerikanske bemannede romskip har landet i havet.
Under en SpaceX-oppskyting av Starlink-satellitter med Falcon 9 den 11. juli sviktet noe i andretrinnet slik at motoren skrudde seg av før den skulle under avfyringen som skulle bringe satellittene opp i en sikker bane. Satellittene endte i stedet i en bane med perigé på 135 kilometer, hvilket fører til at de raskt kommer inn i tettere lag av atmosfæren, og brenner opp. Denne bæreraketten har fungert prikkfritt i nesten 10 år, og benyttes nå i veldig mange sammenhenger. Det får derfor store følger hvis SpaceX ikke klarer å finne årsaken innen rimelig tid.
Bildet viser lekkasjen fra andretrinnet til Falcon 9.
En av de første nyttelastene som blir forsinket er to norske satellitter (Arctic Satellite Broadband Mission - se også eRomfart 2024-030), som skal sørge for bredbåndsforbindelse i arktiske strøk. De skulle vært skutt opp i disse dager (midten av juli). I august står to bemannede oppskytinger av Crew Dragon på programmet for Falcon 9 (Polaris Dawn og Crew-9). Kanskje var dette et slags «lykketreff» for Boeing, som har måttet tåle mye harselas fra SpaceX-entusiaster i forbindelse med problemene som har rammet Starliner.
Problemene med Falcon 9 vil imidlertid ikke ha betydning for den neste test-oppskytingen av Super Heavy/Starship (IFT-5). Den 5. juli skrev Elon Musk på X at IFT-5 kan forventes om fire uker, om alt går etter planen. Det vil i såfall bety oppskyting den 2. august. Et ekstra spenningsmoment blir da om man vil forsøke å la Super Heavy vende tilbake til oppskytingsplattformen.
ESA bruker ikke metoden til SpaceX når nye raketter skal testes. Under oppskytingen av Ariane 6 gikk alt etter planen - på første forsøk. Riktignok fikk man problemer med en tredje restart av 2. trinn etter at det var kommet opp i bane, men det synes ikke som om de ansvarlige (ESA/ArianeGroup/CNES) ser veldig alvorlig på dette. Således antas det at neste oppskyting vil skje som planlagt i desember. Vi får føye til at det nok er en mye større prestasjon å få konseptet Super Heavy/Starship til å fungere, enn hva som er tilfellet med Ariane 6, der ingenting skal gjenbrukes.
Og hvorfor valgte vi å sende ut dette eRomfart akkurat i dag? Selvfølgelig for å kunne skrive at det i dag er 55 år siden de første mennesker landet på Månen. Den 16. juli, 55 år etter oppskytingen av Apollo 11, ble kjernetrinnet til SLS for Artemis 2 rullet ut fra monteringshallen ved Michoud Assembly Facility i New Orleans. Det skal nå fraktes sjøveien til Kennedy Space Center. Det er fremdeles mer enn ett år til mennesker igjen skal reise til Månen. Artemis 2 skal skytes opp tidligst i september 2025.
Kjernetrinnet til SLS ble rullet ut fra monteringshallen ved Michoud Assembly Facility den 16. juli, 55 år etter oppskytingen av Apollo 11. Det er fremdeles over ett år til oppskytingen av Artemis 2; da skal mennesker igjen reise til Månen.
