Tittelbildet: Månens sydpolområde, med mulige landingssteder.
eRomfart 2024-034, Norsk Astronautisk Forening, 16.08.2024
Dette er en nyhetartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Månelandinger og andre aktualiteter
Av Ragnar Thorbjørnsen
Mens vi må vente på nye bemannede månelandinger, kan vi i mellomtiden se fram til flere ubemannede landinger. Tre slike skal etter planen finne sted i løpet av dette årets tre siste måneder.
Dessverre valgte NASA nylig å kansellere VIPER, en avansert fjernstyrt rover, fordi kostnaden skjøt i været. Planen var at en kommersiell aktør skulle frakte VIPER til Månen. Flere slike aktører får støtte av NASA gjennom et program som kalles for CLPS (Commercial Lunar Payload Services). NASA undersøker nå om det vil være mulig å få kommersielle interesser til å overta deler av VIPER.
Et av de viktigste bidragene til ubemannede månelandinger kommer fra Blue Origin, som også har kontrakt på å levere månelandingsfartøy for bemannede landinger. Blue Origin utvikler både en ubemannet og bemannet versjon av sin månelander (Blue Moon). Dette er nok en smart strategi, da eventuelle utfordringer kan avdekkes på et tidlig tidspunkt - under utprøving av den ubemannede versjonen. Blue Origin tar sikte på å gjennomføre en ubemannet månelanding allerede tidlig neste år (mars 2025). Da er det fremdeles fem år til den bemannede versjonen skal benyttes første gang (Artemis 5). Den første bemannede månelandingen i dette årtusenet skal, slik planen er nå, finne sted i september 2026 (Artemis 3). Her er imidlertid usikkerheten stor, siden det akkurat nå er umulig å ha noen klar formening om når SpaceX vil ha sin månelanderversjon av Starship klar til bruk for astronauter.
Blue Moon Mark 1 er en ubemannet månelander som kan levere 3 tonn med nyttelast til et hvilket som helst punkt på måneoverflaten. Fartøyet har en høyde på 8,05 meter og en diameter på 3,08 meter, og er således mye større enn alle andre kommersielle månelandere. Den bemannede versjonen betegnes som Blue Moon Mark 2.
Vi venter stadig på IFT-5 (den femte test-oppskytingen av Super Heavy/Starship). Det er vel å merke ikke månelander-versjonen av Starship som testes i disse testene, men mye vil selvfølgelig være felles for alle versjoner av Starship. Forsinkelser i utviklingen av Starship nå, vil også ha betydning for hvor raskt månelanderversjonen vil bli klar. Elon Musk skrev på sosiale medier den 10. august at neste oppskyting kommer om ca tre uker (som vil bety begynnelsen av september). Til det kan man også kommentere at han den 5. juli skrev at oppskytingen ville komme om fire uker, med andre ord er dette ganske usikre spådommer.
Denne uken ble en ny usikkerhet føyet til, og da er det Boeing som er problemet. I en rapport fra NASAs intern-kontroll (Office of Inspector General) blir det nærmest slått alarm om at arbeidet med versjon 1B av bæreraketten SLS (Space Launch System) preges av dårlig kvalitetskontroll. Fra og med Artemis 4 er det SLS versjon 1B som skal benyttes. Det innebærer at man tar i bruk EUS (Exploration Upper Stage) som 2. trinn. Nevnte rapport advarer om at dette kan føre til utsettelse for Artemis 4. På denne ferden skal månelandingen skje med en oppgradert månelander-versjon av Starship.
EUS (Exploration Upper Stage).
Det eneste som fremdeles fremstår som ganske sikkert, er at den første bemannede Artemis-ferden (Artemis 2) vil finne sted neste høst (oppskyting planlagt til september 2025). Denne ferden skal ta astronautene én gang rundt Månen; romskipet skal ikke inn i bane rundt Månen.
Dette har handlet om uvanlige romferder, vi tenker oss da at ferder til Månen ikke er vanlig, til forskjell fra ferder til en romstasjon i bane rundt Jorden. Og da er det interessant å nevne at denne høsten tilsynelatende vil by på to uvanlige romferder; riktignok ikke til Månen, men heller ikke til en romstasjon. Begge romferdene er private, og skjer med Crew Dragon (SpaceX). Den første (Polaris Dawn) er uvanlig, ikke bare fordi den skal inneholde historiens første private romvandring, men også fordi den skal forsøke å sette høyderekord for bemannet romskip i bane rundt Jorden. Rekorden er på 1368 kilometer og ble satt av Gemini 11 i 1966. Den andre uvanlige romferden (Fram2) dukket opp som en nyhet for bare få dager siden. Det mest uvanlige med denne ferden, som er planlagt til «sent i 2024», er at romskipet skal sendes inn i polbane.
Det kan knyttes flere spørsmål til denne ferden, dessverre har vi ikke svar på de mest interessante spørsmålene. Dette blir første gang et bemannet romskip sendes opp i polbane. Spørsmålet er hvordan man har fått klarsignal til å gjøre dette, i og med at oppkytinger til polbane sjelden skjer fra Florida (Kennedy Space Center eller Cape Canaveral). For å unngå at raketten og romskipet befinner seg over land i de første fasene av oppskytingen, må man «ta en omvei» ut over havet, og så dreie mot nord eller syd.
For oss i Norge er det store spørsmålet hvordan en norsk kvinne har klart å bli en del av mannskapet på denne ferden. Hun vil eventuelt bli Norges første romfarer (når vi ser bort fra en svenske med norsk statsborgerskap). Vi må også spørre oss om hvor lenge denne ferden har vært planlagt og om hvordan deltagerne har trent til ferden.
Vi får håpe at svarene tikker inn etter hvert som vi nærmer oss slutten av året. Vi skal kanskje ikke bli veldig overrasket hvis det viser seg at ferden likevel ikke finner sted i år.
På dette nettstedet finner man en presentasjon av mannskapet på Fram2: www.fram2.com
Facebook-siden til den norske deltageren på Fram2 (Jannicke Mikkelsen), der Fram2 selvsagt er nevnt: www.facebook.com/mikkelsen.jj
Mannskapet på Fram2: Eric Philips, Jannicke Mikkelsen, Chun Wang og Rabea Rogge.
Det pågår også en tredje uvanlig romferd i år, da tenker vi på ferden med romskipet Starliner. Denne ferden er uvanlig fordi det er den første bemannede testen av romskipet. Så har testen utviklet seg til å gjøre ferden enda mer uvanlig, i og med at det nå lenge har vært uklart om romskipet kan benyttes av de to astronautene når de skal returnere til Jorden.
Det er usikkerhet rundt funksjonen til noen av stillingskontrollmotorene som er årsaken til at landingen nå er utsatt flere ganger. På en pressekonferanse den 14. august ble det annonsert ytterligere utsettelse av den endelige beslutningen - til siste halvdel av august. Man tar nå sikte på slutten av neste uke eller uka deretter. Det arbeides selvfølgelig intenst med analyser som skal gi mest mulig og best mulig datagrunnlag til beslutningstagerne.
