Tittelbildet: Illustrasjon av Hera og de to kubesatellittene Juventas og Milani ved asteroidene Didymos og Dimorphos. Ankomst til asteroidene er forventet i slutten av 2026.
eRomfart 2024-039, Norsk Astronautisk Forening, 10.10.2024
Dette er en nyhetsartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
ESAs asteroidesonde Hera skutt opp
Av Øyvind Guldbrandsen
ESAs romsonde Hera er på vei til asteroidene Didymos og Dimorphos etter en vellykket Falcon 9-oppskyting fra Cape Canaveral den 7. oktober 2024.
Dimorphos går i bane rundt Didymos og er den som i september 2022 ble truffet av NASAs romsonde DART (Double Asteroid Redirection Test) med en hastighet på 6,6 km/s (nevnt i eRomfart 2022-018 og -019). Observasjoner med teleskoper på Jorden viser at kollisjonen reduserte Dimorphos omløpstid rundt Didymos med 33 minutter, eller med rundt 5% av dens opprinnelige omløpstid. Kollisjonen spredte også materiale fra Dimorphos tusenvis av kilometer ut i rommet.
Didymos (nederst til venstre) og Dimorphos fotografert fra DART. Størrelsene på asteroidene er henholdsvis om lag 780 og 170 meter. Dimorphos kretser rundt Didymos i en avstand av rundt 1150 m. Dette er 37 m mindre enn før DART kolliderte med Dimorphos den 26. september 2022. Før kollisjonen tok et omløp 11 timer og 55 minutter, som DART reduserte med 33 minutter og 15 sekunder.
Oppgaven til Hera og dens to medbrakte 6U kubesatellitter blir å studere hvordan kollisjonen påvirket selve Dimorphos. Hera skal ankomme de to asteroidene med forholdsvis lav relativ hastighet desember 2026 og deretter fly i formasjon med dem i minst et halvt år. Det er mulig at man vil avslutte ferden med en såkalt myk krasjlanding på en av asteroidene, antakelig nær en av polene til Didymos.
Hera og dens instrumenter. Hera har en oppskytingsmasse på 1128 kg. Uten drivstoff er massen 350 kg. Kroppen på sonden er omtrent 1,6 m langs sidene, vingespennet på solpanelene er 11,5 m.
Milani og Juventas: To separerbare 6U-kubesatellitter. Utstyrt med henholdsvis støvdetektor og hyperspektralt kamera (Milani) og gravimeter og undergrunnsradar (Juventas). Kommuniserer med Jorden via Hera modersonden.
SMC: Spacecraft Monitoring Camera. Skal blant annet observere frakoblingen av kubesatellittene.
PALT: Planetary Altimeter. Lidar-avstandsmåling til asteroideoverflatene.
HyperScout-H: Hyperspectral Imager. Observerer overflatenes kjemiske komposisjon.
TIRI: Thermal InfraRed Imager. Termisk avbildning av overflatene.
AFC: Asteroid Framing Camera. Kamera med 1020x1020 pixel detektor, 106 mm telelinse f/4,24, lysfølsomt 420-850 nm (fiolett til nær infrarødt), syv fargefiltre.
Hensikten med prosjektene Hera og DART er å undersøke i hvilken grad det er mulig å avverge fremtidige asteroidenedslag på Jorden ved å sende romfartøy på kollisjonskurs mot dem i god tid før nedslaget. Vi hadde en mer detaljert omtale av DART i eRomfart 2021-039.
I mars 2025 skal Hera passere planeten Mars for å få en gravitasjonsdytt på veien mot Didymos/Dimorphos. Sondens vitenskapelige instrumenter skal da bli brukt til å observere månen Deimos.
Infografikk over ferden. Åpne bildet i ny fane for høyere oppløsning på PC.
Det var opprinnelig meningen å skyte opp Hera med Europas egen Ariane 6. Men i oktober 2022 innså ESA at Ariane 6-programmet var så langt bak skjema at man måtte se seg om etter en annen bærerakett. Igjen var det altså SpaceX som ble redningen (eRomfart 2022-021). Den første Ariane 6-oppskytingen fant for øvrig sted sist juli (eRomfart 2024-031), den neste er ventet å bli gjennomført førstkommende desember.
Dimorphos, satt sammen av 10 bilder fotografert etter hvert som DART nærmet seg. Oppløsningen på bildet er best i midten, siden dette området ble fotografert fra kortest avstand.
Falcon-flyforbud etter Crew-9
En stund var det også usikkert om det ville bli noen SpaceX' Falcon 9-oppskyting av Hera i dette oppskytingsvinduet. Etter den foregående Falcon 9-oppskytingen, som fant sted 28. september, fungerte ikke 2. trinnet helt som det skulle. Den rutinemessige oppbremsingen som skulle sende trinnet ned til et destruktivt møte med atmosfæren over Stillehavet var svakere enn planlagt, og restene av trinnet falt ned bortenfor det forutbestemte området. Dermed bestemte FAA (de amerikanske luftfartsmyndighetene) at Falcon-rakettene skulle settes på bakken, for tredje gang siden i sommer, inntil man fant ut av problemet.
Selve oppskytingen den 28. september gikk for øvrig etter planen, og sendte et Crew Dragon-romfartøy med en halv Crew 9-besetning opp i bane. Dragon-fartøyet koblet seg til ISS den 29. september, også det etter uten nevneverdige problemer. Årsaken til at Crew 9 var redusert fra fire til to romfarere var å gi plass til de to første, nå såkalt ”strandede” Starliner-astronautene i ISS når Dragon-romfartøyet returnerer til Jorden i februar 2025 (eRomfart 2024-037 og -035.)
Falcon hadde egentlig fortsatt flyforbud da Hera-oppskytingen fant sted den 7. oktober. Men SpaceX fikk dispensasjon for Hera, siden både nyttelasten og 2. trinnet da skulle sendes ut av jordbane og inn i bane rundt Solen, hvor de ikke ville utgjøre noen risiko for noen på bakken.
Hadde man gått glipp av oppskytingsvinduet, som varte noen uker i oktober, måtte man ha ventet to år på neste mulighet.
Falcon 9-raketten måtte tynes til sitt ytterste for å akselerere Hera opp i unnslipningshastighet. Det innebar at førstetrinnet ikke kunne ha med seg landingsben eller drivstoff til å myklande etter oppskytingen. Oppskytingen av Hera ble det aktuelle Falcon 9-førstetrinnets 23. og siste ferd.
At man sender en såpass verdifull nyttelast som Hera av gårde med et Falcon-trinn som har vært brukt 22 ganger før vitner om hvor stor tiltro man har fått til denne raketten.
I begynnelsen av oktober brygget det opp til storm, som snart skulle bli til kategori 4-, og deretter kategori 5-orkanen Milton utenfor Florida. Den 6. oktober, dagen før oppskytingen, viste værmeldingen bare 15% sjanse for at det ville bli mulig å skyte opp Hera. Men den 7. oktober, før orkanen feide inn med full styrke, åpnet det seg utrolig nok en glippe i ruskeværet som allerede var kommet, akkurat i tide til å få skutt opp opp romsonden.
Europa Clipper
Frem til Milton har rast fra seg er det meste av romrelaterte aktiviteter ved Kennedy-senteret og Cape Canaveral satt på vent. Det gjelder også den neste Falcon-oppskytingen, som vil være av den kraftigere varianten Falcon Heavy og med NASAs flaggskipsonde Europa Clipper som nyttelast.
Denne oppskytingen er allerede utsatt fra 10. til 12. oktober på grunn av Milton, men det er sannsynlig at det blir ytterligere forsinkelser. Europa Clipper må skytes opp innen 6. november eller vente to år på neste like gode mulighet.
Europa Clipper skal etter planen settes i bane rundt Jupiter i 2030 og derfra inngående studere månen Europa for å se om det er muligheter for at liv kan eksistere i det globale havet under den islagte overflaten.
