Tittelbildet: Stillbilde sett gjennom en noe tilsmusset linse av Booster 12 som henger over oppskytingsrampen, rett etter å ha blitt fanget av Mechazilla-armene etter den femte Starship-testoppskytingen.
eRomfart 2024-040, Norsk Astronautisk Forening, 13.10.2024
Disse bildene tilhører en nyhetsartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Femte Starship/Super Heavy-testferd
Av Øyvind Guldbrandsen
SpaceX fortsetter å imponere. Senest søndag 13. oktober 2024, med den femte testferden av Starship/Super Heavy, hvor høydepunktet var fangingen i luften av førstetrinnet Super Heavy med Mechazilla-armene på den samme oppskytingsrampen gigantraketten hadde tatt av fra syv minutter tidligere.
Det andre høydepunktet på ferden var den presise landingen av andretrinnet Starship i havet nordvest for Australia 66 minutter etter start, etter litt over et halvt omløp rundt Jorden.
Med unntak av disse to tingene var denne femte testferden ganske lik den fjerde, som ble gjennomført sist juni (eRomfart 2024-024).
SpaceX lyktes således å fange Super Heavy i luften på første forsøket. Som på alle de foregående testferdene med Starship/Super Heavy har SpaceX dermed tatt enda et stort og viktig skritt på veien til å gjøre Starship operativt.
Kondenshav ved oppskytingsstedet Starbase ved Boca Chica i sør-Texas. Dette dannes i prosessen med benytte flytende nitrogen til å kjøle ned drivstoffet som er i ferd med å fylles på Super Heavy og Starship. Drivstoffet, flytende metan og flytende oksygen, kjøles ned til nær frysepunktet for disse stoffene for å få plass til mer i tankene. Et nytt oppskytingstårn ses til venstre for det gamle.
Dette var derimot ikke første gang man forsøkte å lande Starship helskinnet i havet. Kun på den forrige testferden, hadde man tidligere lyktes med dette, om enn bare delvis. Da bommet romfartøyet på landingsstedet, siden de aerodynamiske finnene hadde fått rundjuling på veien ned gjennom atmosfæren. Denne gang var varmeskjoldet, som består av 18.000 sekskantede fliser med en samlet masse på 10 tonn, forbedret, blant annet med et ekstra, varmebestandig lag under flisene, samt ekstra beskyttelse ved finnene. En direkteoverførte video fra en bøye eller sjøgående drone rett ved landingsområdet viste at Starship denne gangen kom ned eksakt der det skulle.
Rakett i soloppgang: Oppskytingen av Booster 12 og Ship 30 fant sted nær slutten av det 30 minutter lange oppskytingsvinduet, den 13. oktober 2024 kl. 14:25 norsk tid.
Da idéen med å fange Super Heavy i luften ble gjort kjent for et par år siden ble det av de fleste som mente å ha greie på slikt avskrevet som nærmest galskap. Kravene til presisjon og den åpenbart høye risikoen for et katastrofalt utfall virket overveldende.
Ved å fange Super Heavy direkte på oppskytingsplattformen trenger man i prinsippet bare fylle på drivstoff og løfte et nytt Starship på toppen med de samme Mechazilla-armene før alt sendes av gårde av gårde på en ny ferd (med nytt Starship fordi dennes ferder vil vare fra timer til måneder og år, mens Super Heavys varer noen minutter). Verken tunge landingsben eller transport til oppskytingsrampen blir nødvendig for Super Heavys vedkommende. Mens det tok månedsvis å klargjøre romfergen for en ny ferd, og fortsatt tar minst et par uker for Falcon 9, snakker SpaceX-gründer Elon Musk om timer for å klargjøre Starship til en ny ferd, og å gjennomføre flere ferder per dag. Det høres kanskje absurd ut i dag, men det blir i tilfelle ikke første gang SpaceX gjør det absurde til virkelighet.
Catch-33: Super Heavy har 33 Raptor-rakettmotorer. De 13 innerste er svingbare og kan også restartes i løpet av ferden. De 10 i den midterste ringen restartes etter at Starship er koblet fra, for å sende Super Heavy tilbake til oppskytingsstedet, mens de tre innerste brenner kontinuerlig fra start til returavfyringen er fullført. Alle 13 restarter et par minutter senere, under oppbremsingen rett før landingen, men bare de innerste tre fortsetter til Super Heavy er fanget.
Det neste SpaceX nå må få på plass er å lande Starship på tørt land etter en romferd, i første omgang på Starbase ved Boca Chica, for så å bruke det på nytt. Deretter blir det å lære seg å overføre drivstoff mellom varianter av Starship-romfartøy i rommet, slik at det ene kan fortsette til Månen eller Mars.
Mens vi snakker om absurditeter i forbindelse med Starship-programmet: Elon Musk, som ikke er redd for å kringkaste sin hjertens mening om mangt og meget, da helst via sin dyrekjøpte plattform X, kom tidligere i høst, for n-te gang, med høylytt og flengende kritikk av FAA (Federal Aviation Administration – de amerikanske luftfartsmyndighetene) og deres kroniske sendrektighet med å godkjenne SpaceX' oppskytinger. Musk påpekte, igjen, det absurde i at FAA bruker lenger tid på flytte papirer enn SpaceX bruker på å utvikle og bygge rakettene papirene omhandler.
(artikkelen fortsetter etter de fire bildene under)
I Mechazillas favn (over og under): Super Heavy synker på skrå nedover mot oppskytingstårnet før Mechazilla-armene, også referert til som "chopsticks" (spisepinner) svinger innover og griper tak i to forbløffende små utstikkere øverst på trinnet. "Mechazilla" henviser selvsagt til en slags mekanisk versjon av Godzilla, det oppdiktede, T-Rex inspirerte gigamonsteret med kronisk dårlig humør som tramper rundt i forttrinnsvis japanske byer og banker skyskrapere til grushauger.
Den direkte foranledningen for Musks utblåsning denne gang var at FAA hadde opplyst at de neppe ville rekke å godkjenne den femte Starship-testferden før i slutten av november, mens Musk påstod den teknisk sett hadde vært klar allerede siden august.
FAA prøvde å forklare at de var sitt ansvar bevisst, og ikke uten videre kunne la 120 meter høye raketter fly rundt i vilden sky uten å grundig undersøke hvilen påvirkning og risiko dette utgjør for folk, dyr og natur. SpaceX' stadige endinger i planene gjorde ikke saken enklere.
Det kom derfor som en overraskelse da det noen dager ut i oktober ble opplyst at ferden antakelig kunne komme til å bli godkjent allerede påfølgende helg. Da det etterlengtede godkjenningsstempelet endelig ble plantet tok det kun ett døgn før SpaceX trykket på lift-off-knappen.
Åpenbart har noen snakket sammen i kulissene, ikke bare i de vel publiserte høringene hvor blant annet SpaceX' daglige leder Gwynne Shotwell har formulert seg om problematikken, i atskillig mer diplomatiske vendinger enn Musk har for vane. FAA skal visstnok ha blitt satt under sterkt press fra både høytstående politikere og ikke minst NASA, hvor Starship er en essensiell del av Artemis-programmet. Som kjent er det SpaceX og Starship som har fått oppgaven med å bringe USAs neste astronauter ned på Månens overflate, som vi har skrevet om flere ganger tidligere (bl.a eRomfart 2023-010 og 2021-18 og -10).
Ellers:
Det var planlagt at Crew Dragon skulle forlate ISS med de fire Crew-8 besetningsmedlemmene 13. oktober, men dette er utsatt inntil videre på grunn av dårlig vær i landingsområdet i havet utenfor Florida. NASA vil se an været før de kommer med en ny dato.
Også oppskytingen av romsonden Europa Clipper er utsatt på grunn av dårlig vær i Florida. Neste mulighet er mandag 14. oktober kl. 18:06 norsk tid.
