eRomfart 2024-044, Norsk Astronautisk Forening, 06.12.2024
Dette er en nyhetsartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
NASA, SpaceX og Blue Origin
Av Ragnar Thorbjørnsen
Det ligger an til et «interessant samspill» mellom disse tre når vi den 20. januar er godt i gang med året 2025.
I begynnelsen av desember nominerte påtroppende president Donald Trump en velstående SpaceX-kunde som ny NASA-sjef, det dreier seg om Jared Isaacman. Det er nærliggende å anta at dette skjer etter anbefaling fra Elon Musk. Eieren av Blue Origin, Jeff Bezos, var raskt ute med å understreke at han ikke tror Blue Origin vil bli hindret i sin rolle som en viktig konkurrent til SpaceX, dette til tross for at Isaacman for noen måneder siden mente at det var unødvendig med to leverandører av månelandingsfartøy til Artemis-programmet. Vi må nå ta for gitt at han som eventuell ny NASA-sjef ikke lenger mener dette. Utnevnelsen må godkjennes av Senatet, noe som kanskje neppe skjer før nyttår.
SpaceX' logo.
Blue Origin har som nevnt en rolle i Artemis-programmet, men bæreraketten deres er også tenkt brukt i mange andre sammenhenger, blant annet til oppskytinger av satellitter for Forsvarsdepartementet (DoD). Sannsynligvis er Super Heavy/Starship ikke så godt egnet til oppskyting av DoD-satellitter, siden de gjerne er veldig store, og derfor er det kanskje ikke så enkelt å gjøre plass til disse i Starship. SLS er på den annen side for stor og for kostbar til å bli brukt til oppskyting av satellitter. Jeff Bezos sier at han tror Blue Origin på sikt vil bli mer lønnsom enn Amazon - Amazon er som kjent grunnlaget for Bezos' formue.
Blue Origin omtaler sin logo slik:
The Blue Origin feather is a symbol of the perfection of flight. It represents freedom, exploration, mobility and progress. For thousands of years, we humans have been looking up at the birds and wondering what it would be like to fly. Now, we look up to the stars and pursue a bright future for all of us.
Den 5. desember 2024, dagen etter at nyheten om nominasjonen av ny NASA-sjef ble kjent, kalte NASA inn til pressekonferanse for å fortelle at Artemis 2 utsettes til april 2026 og Artemis 3 til midten av 2027. På pressekonferansen ble det forklart hva problemet med varmeskjoldet består i, og at man vil endre litt på måten Orion styres under tilbakevendingen gjennom atmosfæren, slik at problemene unngås, med andre ord vil det ikke være nødvendig å endre selve varmeskjoldet, som for lengst er ferdig produsert. Dermed er det litt uklart hva som gjør det nødvendig med et halvt års utsettelse av Artemis 2, det ble egentlig ikke sagt annet enn at man trenger litt ekstra tid. Det kan også mistenkes at både NASA og SpaceX er komfortable med at den første månelandingen (Artemis 3) ikke må skje allerede om to år, nå har de skaffet seg opp mot et år ekstra til å få på plass alt som må bli klart (se artikkelen «Artemis: Hvorfor så vanskelig» i Romfart nr. 4/2024).
NASAs pressekonferanse den 5. desember. Til venstre sitter NASA-sjefen (Bill Nelson), helt til høyre sitter kommandøren på Artemis 2 (Reid Wiseman).
Til slutt noen ord om Jared Isaacman. Sittende NASA-sjef, Bill Nelson, sa på pressekonferansen at han allerede hadde snakket med Isaacman på telefonen, og at han ville møte ham i nær framtid. Nelson ga således uttrykk for at det er liten grunn til å tvile på at Senatet vil godkjenne nominasjonen av Isaacman. Isaacman er mannen bak Polaris-programmet, og har allerede finansiert og vært med på to romferder med Crew Dragon (Inspiration4 og Polaris Dawn).
Jared Isaacman.
Og så tar vi med at NASA den 25. november annonserte at SpaceX har fått kontrakt på oppskyting av Dragonfly, en avansert drone som skal fly rundt på Saturn-månen Titan. Denne høsten kunne vi glede oss over den vellykkede oppskytingen av Europa Clipper. Sommeren 2028 kan vi forhåpentlig glede oss over oppskytingen av Dragonfly, som i likhet med hva som var tilfellet for Europa Clipper, også skal skytes opp med en bærerakett av typen Falcon Heavy.
Oppskytingsvinduet strekker seg fra 5. til 25. juli 2028. Kontrakten lyder på 256,6 millioner dollar, hvilket er betydelig mer enn hva NASA betalte for en tilsvarende oppskyting av Europa Clipper (178 millioner dollar). En mulig forklaring på prisforskjellen er at Dragonfly vil bruke en RTG (radioisotope thermoelectric generator) som kraftforsyning, noe som medfører en annen type håndtering enn hva som er vanlig for ordinære nyttelaster.
Selve dronen har naturligvis også endt opp med en ganske høy pris, med tanke på at prosjektet ble igangsatt under New Frontiers-paraplyen, og dermed en kostnad under 1 milliard dollar. Nå antas kostnaden å ende på 3,35 milliarder dollar. Da prosjektet ble igangsatt i 2019, skulle kostnaden ikke overstige 850 millioner dollar. Dragonfly skal bruke seks år på ferden ut til Saturn, og vil således starte sine operasjoner på Titan i 2034.
Dragonfly på Titan.
