Romfartøy med utsikt: Påtroppende(?) NASA-administrator Jared Isaacman kikker på utsikten fra et Crew Dragon-romfartøy under Polaris Dawn-ferden i september 2024. Crew Dragon kom ikke i nærheten av romstasjonen ISS på denne ferden.
eRomfart 2025-002, Norsk Astronautisk Forening, 05.01.2025
Disse bildene tilhører en nyhetsartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Romåret 2024
Av Øyvind Guldbrandsen
I forrige eRomfart (2025-001) fikk du en oppsummering av noen av oppskytingene foretatt i 2024, hvor den femte Starship-testferden, med fangingen av Super Heavy-trinnet, var blant høydepunktene. Men mye annet minneverdig skjedde også på romfronten i fjor.
STARLINER
Særlig hvis vi med “minneverdig” også inkluderer det som ikke nødvendigvis bare gir positive assosiasjoner. Der kommer nok Starliner høyt på listen.
Det så i og for seg oppløftende ut et øyeblikk. Den 5. juni føk Boeings romfartøy for første gang opp i rommet med en besetning om bord. Riktignok fire år etter at SpaceX fikk til det samme med sitt motstykke Crew Dragon. Men likevel et lysglimt for et prosjekt som i årevis har vært belemret med forsinkelser og problemer.
Men de som trodde at et romfartøy kunne legge problemene bak seg ved å reise ut i rommet tok grundig feil. Allerede før ankomst ISS hadde antall heliumlekkasjer og defekte dyser med god margin overgått hva NASA satte særlig pris på. Ingen hjemreise før dette var funnet ut av.
Som med alt annet med Starliner ble dermed også returen utsatt flere ganger enn noen klarte å holde telling med, mens ingeniørene klødde seg både foran og bak. Hjemreisen skulle skjedd etter åtte dager, men etter drøye 11 uker skar NASA-administrator Bill Nelson gjennom og annonserte at Starliner skulle returneres ubemannet, mens de to astronautene, Butch Wilmore og Suni Williams, til Boeings store nederlag, skulle returnere i et av erkerivalen SpaceX sine Crew Dragon-romfartøy i februar, etter åtte måneder i rommet (eRomfart 2024-035).
Den 17. desember opplyste NASA at hjemreisen har blitt ytterligere utsatt, til tidligst slutten av mars 2025. Dette for å gi SpaceX bedre tid til å bygge ferdig det nye Crew Dragon-romfartøyet som skal skyte opp avløsningsbesetningen Crew-10.
POLARIS, FRAM, ISAACMAN OG MIKKELSEN
Når Crew Dragon-fartøyene ikke brukes til å transportere NASA-astronauter til og fra ISS, eller berge strandede Boeing-astronauter fra samme stasjon, kan de disponeres til private romferder for dem med interesse og ikke minst midler til den slags.
I september ble den femte og hittil mest ambisiøse sådanne ferden gjennomført, under ledelse av Jared Isaacman, som også betalte for gildet. Under ferden Polaris Dawn kom Crew Dragon-romfartøyet opp til en høyde av 1400 km, høyere enn noen tidligere bemannede romferd som ikke har dratt til Månen. Polaris Dawn den ble også den første private romferden som inkluderte romvandringer. Veldig langt fra romfartøyet ble det riktignok ikke vandret, Isaacman og Sarah Gillis, en annen av de fire ferddeltakerne, stod etter tur på en plattform i romfartøyets frontluke og kikket på utsikten.
Dette er den samme Isaacman som tre år tidligere betalte og ledet den første private romferden med Crew Dragon, Inspiration4 (eRomfart 2021-032), og som påtroppende president Donald Trump nå i desember nominerte som ny NASA-administrator. Et interessant valg som overrasket mange, og som de fleste antar at det var sidekick Elon Musk som hvisket i øret på Trump.
Minst like interessant blir det å se hvilken kurs trekløveret Trump/Musk/Isaacman vil prøve å dirigere NASA inn på. Den rådyre og kronisk forsinkede kjemperaketten SLS, NASAs for tiden mest ressurskrevende prosjekt, er et som mange antar nå vil gå en usikker fremtid i møte.
Noe annet som nå virker lite sannsynlig er at Isaacman får tid til å gjennomføre de to gjenstående Polaris-ferdene han hadde planlagt. Den siste av disse skulle være den første bemannede ferden med et SpaceX Starship. Tiden vil vise om det skjer etter at han om X antall år har gått av som NASA-administrator.
I slutten av 2024 skulle årets andre private romferd finne sted, med Jannicke Mikkelsen, historiens første helnorske astronaut, blant de fire deltakerne. Ferden, kalt Fram2 etter vår egen polarhelt Fridtjof Nansens polskute, er nå planlagt til mars 2025. Den skal gå i polbane, også det som historiens første bemannede romferd.
En nevneverdig begivenhet innen norsk romvirksomhet fant likevel sted i 2024, da de to store kommunikasjonssatellittene ASBM 1 og 2 ble skutt opp fra Vandenberg med en Falcon 9-rakett (eRomfart 2024-037 og -030). Også disse har fokus på Arktis, som har dårlig eller ingen dekning fra tradisjonelle geostasjonære satellitter.
MÅNEN
2024 var året mennesker igjen skulle lande på Månen, for første gang siden Apollo-ferdene. Det var i hvert fall hva Trump instruerte NASA om å gjøre i 2019, under hans forrige presidentperiode. På det tidspunktet så NASA for seg at den førstkommende bemannede månelandingen skulle skje i 2028. Trump, som regnet med å bli gjenvalgt i 2020, ville med denne oppsiktsvekkende manøveren da kunne innhøste æren av å ønske måneastronautene velkommen hjem mens han fortsatt var USAs president.
2024 ble i stedet året da NASA to ganger måtte fortelle verden at Artemis 3, det NASA planlegger skal bli den neste bemannede månelandingsferden, blir utsatt. Først i januar (eRomfart 2024-003), deretter den 5. desember. Ved den siste anledningen fikk vi vite at ferden utsettes fra slutten av 2026 til midten av 2027.
Samtidig fikk vi vite at Artemis 2, som skal bringe fire astronauter rundt Månen uten å lande eller gå inn i kretsløp, blir utsatt fra september 2025 til april 2026.
Som kjent tapte Trump presidentvalget i 2020, uansett hva han selv ynder å fortelle om den saken, men vant i 2024. Dermed ligger Trump likevel an til å bli presidenten som ønsker astronautene velkommen hjem fra begge de neste måneferdene.
2024 har likevel ikke vært uten bemerkelsesverdige aktiviteter på Månen. Den med god margin største bragden var det Kina som stod for, da de i juni fikk brakt hjem 1935 gram overflateprøver fra Månens bakside med det ubemannede romfartøyet Chang'e 6. Det er første gang prøver er brakt hjem fra den siden av Månen. Prøvene ble både spadd opp fra overflaten og boret opp fra 2 meter under overflaten (eRomfart 2024-026).
Chang'e 6 bestod av et banefartøy med en egen returkapsel, og et landingsfartøy med eget oppstigningstrinn. For å kommunisere med romfartøyet mens det var på overflaten hadde kineserne i mars skutt opp kommunikasjonssatellitten Queqiao 2 og plassert den i en avlang, inklinert bane rundt Månen.
To andre ubemannede romfartøy myklandet også på Månen i 2024. Begge langt mindre ambisiøse enn Chang'e 6, og ingen kan vel kalles helt vellykkede.
Først nede var SLIM, Japans første månelandingssonde. SLIM landet den 19. januar, mer enn fire måneder etter oppskytingen. Sonden traff bare 60 meter fra landingsstedet, mindre enn 100 var et av målsetningene med ferden, men rullet rundt etter landingen så solpaneler og antenner ble liggende å peke i ugunstige retninger. Den fikk likevel utført mesteparten av oppgavene, og overlevde tre iskalde månenetter, som hver er 14 dager lange.
Årets andre landing, men tredje forsøk på grunn av den mislykkede Peregrine (eRomfart 2024-003), var amerikanske IM-1, også kjent som Odysseus. Da det landet den 22. februar ble det feiret som historiens første private romfartøy på Månen. Riktignok betalt av NASA og med seks NASA-instrumenter om bord. Det var også første amerikanske månelanding siden Apollo 17 i 1972.
Under den problematiske landingen knakk et av de seks landingsbena og sonden ble stående 30 grader på skakke. Man slet med kommunikasjonen (eRomfart 2024-013), særlig rett etter landingen, og sonden sa takk for seg allerede 29. februar, da den første månenatten senket seg over området. Man rakk likevel å få brukbare data fra de fleste instrumentene, og offisielt ble ferden erklært en suksess.
JUPITER
Den antakelig mest interessante nyttelasten som ble skutt opp i hele 2024 var nok NASAs fem millarder dollar dyre Jupiter-sonde Europa Clipper, med planlagt ankomst Jupiter i 2030, hvor den vil konsentrere observasjonene om månen Europa (eRomfart 2024-041).
Det er ikke ofte slike såkalte flaggskipsonder sendes til det ytre solsystemet. De tidligere har vært Voyager 1 og 2 (oppskytinger i 1977), Galileo (1989) og Cassini-Huygens (1997). Så ble det noen litt enklere saker: New Horizons i 2006, Juno i 2011 og vi tar med asteroidesonden Lucy i 2021, mens flaggskipene ble sendt til Mars, i form av roverne Curiosity i 2011 og Perseverance i 2020.
Juno foretok for øvrig sin siste nærpassering av en Galileisk måne i februar (eRomfart 2024-008) og er fortsatt i aktivitet i bane rundt Jupiter. Siden passeringen i februar har den kretset i en bane rundt Jupiter med omløpstid på 33 dager, som den vil fortsette med til den faller inn i Jupiters atmosfære i september i år. Forrige perijove, ferdens 68., fant sted 30. desember.
Gigantisk: Jupiter-sonden Juno er fortsatt i aktivitet i bane rundt gassgiganten Jupiter. Bildeserien av planeten over ble tatt den 30. desember 2024, under Junos 68. perijove, det vil si punktet i den ellipseformede og meget langstrakte banen nærmest Jupiter.
LUCY
Lucy passerte Jorden i all stillhet den 12. desember i en avstand av bare 350 km, den andre Jord-passeringen under ferden. Vi omtalte Lucy sist i eRomfart 2023-021, etter at den hadde passert dobbelt-asteroiden Dinkinesh. Lucy er nå på vei ut til det ytre solsystemet. I 2027 og 2028 vil den passere fire trojanere (hvorav to doble), det vil si asteroider som kretser i samme bane som Jupiter, men i dette tilfelle rundt Lagrange-punkt 4 (L4), det vil igjen si 60 grader foran Jupiter. På vei ut, allerede i april 2025, vil den passere hovedbelteasteroiden Donaldjohanson.
Etter de fire Trojaner-passeringene vil Lucy falle innover i Solsystemet igjen, passere Jorden for tredje gang i 2030, før den slynges ut på nytt og passerer en ny dobbelt-Trojaner, da ved L5, i 2033.
Kampesteiner: Da asteroidesonden Lucy passerte asteroiden Dinkinesh den 1. november 2023 tok den som seg hør og bør en serie bilder. Hvert av bildeparene ses i 3D dersom du fokuserer øynene dine på lang avstand og lar bildene gli over hverandre. På bilde b dukket det uventet opp en asteroidemåne bak Dinkinesh. På bilde d ser man at denne månen igjen er en kontakbinær asteroide, altså to asteroider som ligger inntil hverandre.
Lucy passerte Jorden for andre gang under ferden den 13. desember 2024, men det er ikke publisert bilder fra denne passeringen. Sonden er nå på vei ut mot det ytre solsystemet, hvor den skal passere flere Trojaner-asterioder. Disse kretser i samme bane som Jupiter.
HERA
Oppskytingen av Europa Clipper skjedde 14. oktober, en uke etter at ESAs asteroidesonde Hera ble skutt opp (eRomfart 2024-039). Bæreraketter var Falcon 9 (Hera) og Falcon Heavy.
MARS
Både Hera og Europa Clipper ble sendt i retning Mars, som de skal svinge forbi i mars i år. Dette var første gang SpaceX-raketter sendte noe i retning av den planen, en som SpaceX-gründer Elon Musk som kjent er litt ekstra opptatt av, siden han vil etablere en sikkerhetskopi av menneskeheten der. Nylig uttalte han at NASA burde skippe Månen helt og holdent og sende mennesker direkte til Mars. Det kan ha vært et innfall man lett kunne ignorert, men med tanke på posisjonen Musk ser ut til å ha kommet i er det ikke umulig at slike meninger, om de får gehør hos Trump og eventuelt Isaacman, kan få en påvirkning på NASAs fremtidige politikk.
Om Mars kan vi ta med at 2024 ble året da NASA fant ut at det ville bli uforholdsmessig kostbart og tidkrevende å sette sammen noe som kan hente tilbake prøvene som Perseverance møysommelig har boret ut og etterlatt seg på Mars-overflaten i dertil egnede beholdere. Man hadde da kommet opp i et kostnadsoverslag på inntil 11 milliarder dollar og retur først i 2040.
Som følge av dette gikk NASA derfor ut med bred forespørsel om idéer til billigere og raskere måter å få hjem prøvene på. Blant de relativt mange som tilbakemeldte var selvsagt SpaceX, som foreslår å bruke Starship til dette.
NASA antydet først at de ville velge minst ett av forslagene innen utgangen av 2024. Da den fristen nærmet seg sa NASA-administrator Bill Nelson at de ville gjøre et valg før presidentinnsettelsen av Trump, som skjer 20. januar 2025, med mindre noen med rifle og onde hensikter treffer ham før det. Baktanken er formodentlig at Nelson ikke regner med å forbli administrator særlig lenge etter at Trump er på plass igjen Det hvite hus, og at han vil gjøre et prøvereturvalg mens han ennå kan. Muligens vil vi få noen svar litt før det, NASA har satt opp en pressekonferanse om saken til den 7. januar..
INGENUITY
En annen ting Perseverance har etterlatt seg på Mars er selvsagt mini-helikopteret Ingenuity, som presterte milevis over alle forventninger, før det havarerte i januar, etter sin 72. flytur (eRomfart 2024-006). I desember publiserte JPL de innledende resultatene fra havarikommisjonen, den første som omhandlet en flyulykke på en annen planet. Konklusjonen bekrefter tidligere mistanker, at helikopteret ikke klarte å navigere presist nok til å foreta en vellykket landing, siden bakken under var for pregløs til at kameraene fikk noe å feste blikket til.
Noe overraskende for mange var det kanskje å vite at Ingenuity ved utgangen av 2024 fortsatt kommuniserte omtrent ukentlig med Perseverance, som videreformidler innsamlede værdata fra helikopteret til Jorden. Før eller siden, antakelig i 2025, vil Perseverance havne utenfor rekkevidden til Ingenuitys radiosenter for godt. Det solcelledrevne helikopteret vil likevel kunne fortsette å samle inn værdata, kanskje i så mye som 20 år. En fremtidig ferd som plukker opp prøvene Perseverance har samlet inn kan meget vel også ta med seg det lille helikopteret dersom kapasiteten tillater. Man vil da kunne hente ut årevis med innsamlede værdata fra helikopterets internminne.
Den uventet store suksessen med Ingenuity har allerede inspirert ingeniører til å komme opp med flere konsepter for fremtidige og vesentlig større og mer kapable Mars-helikoptre. Dette kan vi komme tilbake til i fremtidige artikler.
Ensom og forlatt: Mars-helikopteret Ingenuity fotografert fra roveren Perseverance etter havariet i januar. En bit av et av rotorbladene ligger på bakken helt til venstre i bildet. Den uheldige landingen etter den 72. flyturen skadet alle de fire rotorbladene fordi de sneiet bakken i høy hastighet.
BEPICOLOMBO
Varmt: BepiColombo, Merkur-sonden til ESA og JAXA, passerte den 1. desember Merkur for andre gang i 2024, og femte gang totalt under ferden (eRomfart 2024-037, slutten av artikkelen). For første gang benyttet sonden sjansen til å observere planeten med MERTIS, som er et kombinert radiometer og termisk infrarødt spektrometer. MERTIS-observasjonene er på bildet under projisert oppå et kart satt sammen av bilder fra NASA-sonden MESSENGER.
Varmere: Illustrasjon av NASAs solsonde Parker Solar Probe, som den 24. desember passerte Solen i en avstand av 6,1 millioner km, tilsvarende rundt 8,5 solradier, eller 24 ganger nærmere Solen enn Jorden kretser. Dette er innenfor Solens korona, som er et av sondens primære observasjonsmål, og nærmere Solen enn noe annet jordisk romfartøy tidligere har kommet, eller vil komme i overskuelig fremtid.
Parker Solar Probe ble skutt opp i august 2018 og har passert Venus syv ganger for å komme inn i den banen den nå har, og som den kommer til forbli i lang tid, også etter at den har sluttet å virke, som forhåpentligvis ikke vil skje før om minst et års tid. Banen bringer den like nærme Solen omtrent hver 3. måned. I den andre enden strekker banen seg ut til Venus' bane.
Under passeringen oppnådde sonden en hastighet på 692.000 km/t i forhold til Solen.
Praktisk talt hele sonden er gjemt bak et 11,5 cm tykt varmeskjold av karbonskum. Dette var ventet å få en temperatur på omtrent 1000 °C under nærpasseringen, mens resten av sonden holder seg rundt romtemperatur
Passeringen skjedde bak Solen, sett fra Jorden, og først to dager etter fanget bakkekontrollen opp en radiobærebølge som viste at sonden hadde overlevd. Det var ventet at telemetrioverføringen av de innsamlede vitenskapelige dataene skulle starte på nyåret.
