På Månen: Blue Ghost.
eRomfart 2025-005, Norsk Astronautisk Forening, 25.01.2025
Bildene tilhører en nyhetsartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Begivenhetsrik uke
Av Ragnar Thorbjørnsen
Alt lå an til en pang-start på året, da forrige uke (uke 3) midt i januar endte med at både Blue Origin og SpaceX skjøt opp sine nye raketter den 16. januar. Men så ble det pang på en annen måte enn man tenker på med begrepet pang-start (eRomfart 2025-003 og -004).
Mens Blue Origin allerede sier neste oppskyting skal skje til våren, altså om noen måneder, vil det bli mer spennende å følge med på når SpaceX vil prøve igjen, særlig med tanke på oppskytingstillatelse fra FAA (Federal Aviation Administration), de bør helst kunne garantere at en lignende feil ikke gjentar seg. En litt konspiratorisk tanke kan være at Elon Musk overtaler Donald Trump til å instruere FAA til å gi SpaceX tillatelse likevel, men det er nok tvilsomt, i og med at en slik eksplosjon utgjør en fare for annen trafikk - fly og båter. Elon Musk sier han har håp om at neste forsøk kommer om ca en måned, årsaken til feilen mener de jo å ha funnet.
Dagen før, den 15. januar, ble månesonden Blue Ghost skutt opp med en Falcon 9 fra Kennedy Space Center. Blue Ghost er utviklet av Firefly Aerospace og er en del av NASAs CLPS-program (Commercial Lunar Payload Services). Gjennom dette programmet betaler NASA private firmaer for å utvikle månesonder som kan frakte nyttelast/eksperimenter for NASA til måneoverflaten. Blue Ghost vil bruke noen uker på å nå fram til Månen, så landingen må vi vente på en ganske god stund, den er planlagt til den 2. mars.
Sammen med Blue Ghost var også en japansk månesonde med; Resilience fra det Japan-baserte firmaet ispace. De forsøkte også en månelanding i fjor, men mislyktes på grunn av en programvarefeil som de nå mener å ha rettet opp. Resilience vil bruke lengre tid i rommet, og tidspunkt for landingsforsøket er ikke oppgitt.
Vi kan også regne med flere månesonder i tiden som kommer. Og dessuten skal både SpaceX og Blue Origin demonstrere ubemannede landinger med varianter av de månelanderne de utvikler for Artemis-programmet. Dog er det nok neppe grunn til å forvente at disse landingene kommer allerede i inneværende år.
En uke tidligere, den 8. januar, passerte ESA-sonden BepiColombo bare 295 kilometer fra planeten Merkur. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med den japanske romfartsorganisasjonen (JAXA). Planen er at romsonden skal gå inn i bane rundt Merkur i november 2026. For å få til dette har den flere ganger passert nær både Jorden og Venus i tillegg til Merkur (se oversikt nederst).
Bildet viser den vulkanske sletten Borealis Planitia, som ifølge ESA ble dannet av lava for 3,7 milliarder år siden.
Uke 3 inneholdt også en oppskyting av en norsk satellitt - NorSat-4 - den ble riktignok skutt opp sammen med et stort antall andre satellitter, såkalte mikro-satellitter, og det skjedde fra Vandenberg i California den 14. januar. Bærerakett var også her en Falcon 9 fra SpaceX. Satellitten, som måler 30x31x45 cm og veier 34 kg, skal samle inn AIS-meldinger, det vil si informasjon om identitet, posisjon og fart fra skip i norske farvann (AIS - Automatic Identification System). I tillegg har den et nyutviklet lavlyskamera som skal kunne fotografere skip som har slått av sin AIS-sender. Å slå av AIS-senderen, og på den måten unnlate å samarbeide med maritime myndigheter, strider mot internasjonale regler for skipstrafikk. Satellitten inngår i Kystverkets romprogram for havovervåkning.
NorSat-4.
Og mens vi er inne på norsk romfart: Den 16. januar signerte Finland Artemis Accords, hvilket betyr at Norge nå er det eneste av de nordiske land som ikke har gjort det (se artikkel om Artemis Accords i Romfart nr. 4/2023). Norge inngikk en annen romfartsavtale den 16. januar - med USA. Dette er en avtale som tillater at amerikanske satellitter og bæreraketter kan bli skutt opp fra Andøya Spaceport, avtalen handler om sikkerhet for amerikansk teknologi (Technology Safeguards Associated with U.S.). Det er ingen umiddelbare planer om slike oppskytinger, foreløpig er det kun det tyske selskapet Isar Aerospace som har slike planer. Den første oppskytingen var ventet i 2024, men den har foreløpig ikke funnet sted.
Til slutt en liten «oppmuntring» fra USAs ny-innsatte president: I sin innsettelsestale sa han at amerikanske astronauter skal plante flagget på planeten Mars. Imidlertid satte han ingen tidsfrist for når dette skulle skje, men i bakgrunnen jublet Elon Musk. I talen sa han også at det skal tilrettelegges for mer produksjon av biler drevet av fossilt drivstoff, hvilket kanskje ikke var det Elon Musk ønsket å høre. Så da kom kanskje Mars-uttalelsen som en liten trøst for Musk.
Bepi Colombo (oppskyting og passeringer):
Oppskyting 20. oktober 2018
Jorden 10. april 2020
Venus 15. oktober 2020
Venus 10. august 2021
Merkur 1. oktober 2021
Merkur 23. juni 2022
Merkur 19. juni 2023
Merkur 4. september 2024
Merkur 1. desember 2024
Merkur 8. januar 2025
