Tittelbildet: Oppskytingen av romsonden Tianwen-2 fra Kina den 28. mai 2025.
eRomfart 2025-016, Norsk Astronautisk Forening, 03.06.2025
Bildene tilhører en nyhetsartikkel sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Tianwen-2 skutt opp
Av Øyvind Guldbrandsen
Tianwen-2 har en oppskytingsmasse på litt over 2 tonn og er utstyrt med 11 vitenskapelige instrumenter. Ionemotorer benyttes til manøvrering av romfartøyet.
Bærerakettene i Lang Marsj 3-familien skytes opp fra Xichang, et av Kinas fire oppskytingsbaser for satellitter og romfartøy. Tre av disse, Jiuquan, Taiyuan og Xichang, er av strategiske grunner lagt langt inne på Kinas fastlandsterritorium. Kun den nyeste, Wenchang, befinner seg ved kysten, på øya Hainan syd for fastlands-Kina.
Kinas bemannede oppskytinger foregår fra Jiuquan, mens modulene og forsyningsfartøyene til den nyeste kinesiske romstasjonen skytes opp fra Wenchang.
Lang Marsj 3B, eller CZ-3B, som ble benyttet til oppskytingen av Tianwen-2, er ganske lik Lang Marsj 2F (eller CZ-2F), som skyter opp Kinas bemannede Shenzhou-romfartøy. Begge benytter fire påspente hjelpetrinn og forbrenner hypergolsk drivstoff (hydrazin og nitrogentetraoksid, som selvantenner ved kontakt) i hjelpetrinnene og første- og andretrinnet. Største forskjellen er at CZ-3B har fått tilføyd et ekstra tredjetrinn, som forbrenner flytende hydrogen og oksygen. Dette gjør raketten godt egnet og mye brukt til oppskytinger av satellitter til geostasjonær overføringsbane. Et fjerdetrinn med hypergolsk drivstoff kan også inkluderes på CZ-3B.
Skjematisk oversikt over den planlagte ferden til Tianwen-2. Ankomst 469219 Kamoʻoalewa (2016 HO3) skal skje i 2026, avlevering av overflateprøvene til Jorden i 2027 og ankomst 311P/PanSTARRS i 2035. Sistnevnte befinner seg i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter.
