OVER: Illustrasjon av en Arktika-M-satellitt
eRomfart 2024-012, Norsk Astronautisk Forening, 21.02.2024
Dette er en nyhetsnotis sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Arktika-M No. 2 i bane
Av Øyvind Guldbrandsen
Noe som typisk nok knapt har vært nevnt utenfor Russland er den vellykkede oppskytingen av den meteorologiske satellitten Arktita-M No. 2 fra Bajkonur med en Sojuz-2.1b-rakett den 16. desember 2023.
Arktika-M No. 2 vil utfylle observasjonene til tvillingsatellitten Arktika-M No. 1, som ble skutt opp i februar 2021.
Arktika-programmet er, eller kunne vært interessant for oss i Norge og tilsvarende nordlige breddegrader, siden satellittbildene gir langt bedre oversikt over arktiske områder enn hva typiske værsatellitter i geostasjonær bane kan servere. Dette fordi Arktika-satellittene kretser i svært avlange, såkalte Molnija-baner på 1400 x 38 900 km/63.3°inklinasjon med omløpstid på 12 timer. Høyeste punkt i banen ligger således nær 40 000 km over 63 °nordlig breddegrad.
I 8 timer av hvert omløp har satellittene dermed utmerket oversikt over mesteparten de arktiske områdene, før de svinger rett «under» den sydlige halvkulen og starter på et nytt omløp. Med to satellitter unngår man opphold i observasjonene. Ifølge det russiske nyhetsbyrået TASS ventes en full konstellasjon på fire satellitter å være utplassert i 2031.
Utover noen flotte promoteringsbilder publisert kort tid etter oppskytingene har det dessverre vært temmelig lite å finne av bilder tatt fra satellittene i deres operative fase.
Jorden sett fra den russiske satellitten Arktika-M No. 2. Bildet ble publisert 16. januar 2024, en måned etter oppskytingen. Landmassen nederst er Sahara. Syspissen av Grønland ses ved terminatorlinjen, litt over midten av bildet.
