eRomfart 2022-016, Norsk Astronautisk Forening, 18.08.2022
Dette er en nyhetsartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Artemis 1 - alt klart
Av Ragnar Thorbjørnsen
Planlagt oppskyting: Mandag den 29. august 2022 kl. 14:33
Utrulling til oppskytingsplattformen startet tidligere enn opprinnelig planlagt (natt til den 17. august), men oppskytingstidspunktet den 29. august ligger fast. Utrullingen tok litt over ni timer, og SLS/Orion var på plass på oppskytingsplattformen tidlig på ettermiddagen (norsk tid). Dog er det mye som skal sjekkes i de kommende dagene, og utsettelser må vi være forberedt på. Reservedatoer er 2.9 og 5.9. Deretter må man i verste fall vente til siste halvdel av oktober, fordi en lengre utsettelse fører til behov for å rulle SLS/Orion tilbake til VAB (Vehicle Assembly Building). Ferden har også et oppskytingsvindu som åpner i siste del av september, men det er ikke sikkert at dette kan brukes.
SLS/Orion ble rullet ut til Oppskytingsplattform 39B ved Kennedy Space Center onsdag den 17. august 2022.
Bakgrunnen for slike lange pauser mellom oppskytingsvinduene er at det ikke kan gå mer enn 25 dager mellom tidspunktet for når SLS/Orion forlater VAB (Vehicle Assembly Building) og selve oppskytingen. Etter 25 dager må SLS/Orion tilbake til VAB fordi mekanismen som skal aktiveres for å sprenge raketten hvis den kommer ut av kurs under oppskytingen, må ha service (blant annet sjekk av batterier). Dette kan kun gjøres i VAB, da nevnte mekanisme ikke kan aksesseres mens raketten står på oppskytingsplattformen.
Oppskytingen:
SRB - Solid Rocket Boosters
LAS - Launch Abort System
MECO - Main Engines Cut-Off
ICPS - Interim Cryogenic Propulsion Stage
TLI - Trans Lunar Injection
Om alt går som planlagt vil ferden forløpe slik:
Dag 1 Oppskyting
Dag 2 – 5 Ferd mellom Jorden og Månen
Dag 6 – 9 Inn i bane rundt Månen
Dag 10 – 23 I høy bane rundt Månen
Dag 24 – 34 Ut av månebane
Dag 35 – 42 Ferd tilbake til Jorden
Dag 43 Landing
Den planlagte ferden til Artemis 1.
At det tar flere dager å komme inn og ut av månebane kan virke litt merkelig. Forklaringen er at Orion skal inn i en veldig høy bane rundt Månen (DRO – Distant Retrograde Orbit).
SLS er den kraftigste bærerakett verden hittil har sett. Maksimal skyvkraft er 39 millioner Newton, noe som er 15 % mer enn skyvkraften til 1. trinn i Saturn V, bæreraketten som ble benyttet i Apollo-programmet. Ifølge SpaceX vil deres Super Heavy produsere 76 millioner Newton, men det er foreløpig uvisst når denne bæreraketten blir klar til sin første test. Kjernetrinnet til SLS har fire motorer, som alle tidligere har vært i bruk på romferge-ferder. I tillegg kommer to faststoffraketter, som er nesten identiske med de som ble brukt i romfergeprogrammet. Forskjellen er at faststoffrakettene til SLS er forlenget med en ekstra seksjon. Som øvre trinn benyttes en modifisert utgave av bæreraketten Deltas andretrinn. Dette trinnet i SLS kalles Interim Cryogenic Propulsion Stage (ICPS). ICPS benyttes ikke under oppskytingen, men brukes etter at nyttelast er kommet inn i jordbane og til å sende nyttelasten mot Månen. Se figur 1 og figur 2.
I tillegg til romskipet Orion har SLS plass til annen nyttelast, i form av såkalte CubeSats. Dette er mini-satellitter som får plass i koblingsleddet mellom øvre trinn (ICPS) og romskipet. Etter at romskipet har forlatt jordbane og er koblet fra øvre trinn, vil 10 slike CubeSats bli frigjort. De har forskjellige oppdrag; fire av dem skal til Månen og en (NEA Scout) skal til en asteroide. De kalles CubeSats, men i dette tilfellet burde vi heller si mini-sonder, siden de sendes mot et annet himmellegeme. To av de fire månesondene skal lande på Månen. NEA Scout (NEA står for Near Earth Asteroide) skal bruke et solseil på 86 kvadratmeter til å seile ut av Månens gravitasjonsfelt og deretter fly sakte forbi en asteroide som har navnet 2020 GE. NEA Scout blir frigjort først når øvre trinn nærmer seg Månen (se figur 3). Asteroiden har en diameter på bare 18 meter, det blir første gang vi får nærbilder av en så liten asteroide.
Orion vil passere Månen i en avstand av 111 kilometer, men vil deretter bli sendt inn i en bane som tar romskipet hele 64 000 kilometer forbi Månen på vei inn i en høy månebane (DRO). Rekorden for et romskips maksimale avstand fra Jorden holdes av Apollo 13, men vil nå bli slått av Artemis 1. Apollo 13 er det eneste bemannede romskipet som kun har passert bak Månen én gang før det satte kurs tilbake mot Jorden. Dette fordi en eksplosjon i en drivstofftank førte til at månelandingen måtte avlyses, og alt måtte konsentreres om å få astronautene velberget tilbake. Som vist på figur 3 vil Artemis 1 bevege seg rundt Månen tre ganger før romskipet setter kurs mot Jorden. Landingen skal skje i Stillehavet den 10. oktober, ikke langt fra San Diego.
Formålet med Artemis 1 er å teste ut bærerakett og romskip. Under ferden vil man blant annet teste romskipets navigasjons- og kommunikasjonssystem. Når romskipet skal inn og ut av månebane, får man testet at service-seksjonens rakettmotor fungerer som den skal. Noe av det viktigste blir å få testet at varmeskjoldet tåler temperaturer på opp mot 5000 grader Celsius under tilbakevendingen gjennom atmosfæren.
Hvis Artemis 1 gjennomføres etter planen, med landing den 10. oktober, håper NASA å skyte opp Artemis 2 i mai 2024, som det tidligst mulige tidspunktet. Artemis 2 skal være bemannet med fire astronauter. Alle NASA-astronautene, for tiden 42, er aktuelle for Artemis-ferder. I tillegg kommer 10 som er under opplæring. Mannskapet til Artemis 2 vil sannsynligvis bli kunngjort senere i år. Det har lenge vært kjent at en av de fire vil være en kanadisk astronaut, i henhold til en avtale mellom NASA og den kanadiske romfartsorganisasjonen. Det hadde kanskje vært naturlig om også en ESA-astronaut var med, for det er ESA som leverer service-seksjonen til romskipet Orion. Imidlertid har det ikke kommet signaler om noe slikt fra NASA. Men det er naturligvis ingen tvil om at ESA-astronauter før eller siden også vil reise til Månen med romskipet Orion.
SLS/Orion
