Over: Artemis 1 like før landingen i Stillehavet.
eRomfart 2022-023, Norsk Astronautisk Forening, 12.12.2022
Dette er en nyhetsartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Artemis 1 tilbake på Jorden
Av Ragnar Thorbjørnsen
Romferden med Artemis 1 blir karakterisert som svært vellykket. Noen mindre problemer, noe som uansett var å forvente på denne ferden, synes ikke å ha betydning for den videre utviklingen av Artemis-programmet.
Bæreraketten, både kjernetrinnet og faststoffmotorene fungerte slik de skulle. Hovedmotoren på romskipet fungerte også slik den skulle. Den ble startet flere ganger underveis, både på vei mot Månen, inn og ut av månebane, og da romskipet igjen satte kursen mot Jorden. Det er naturligvis veldig viktig at denne motoren er til å stole på når man starter med bemannede ferder (Artemis 2).
Romskipet var utstyrt med mange kameraer som tok bilder under ferden.
Plasseringen av alle kameraene som Orion er utstyrt med og som har tatt mange av de følgende bildene i denne artikkelen.
Kanskje hadde vi forventet noen skikkelig gode bilder av måneoverflaten, men til tross for en bedre teknologi enn den astronautene i Apollo-romskipene var utstyrt med, var ikke bildene av Månen noe særlig mer imponerende enn Apollo-bildene. Hovedårsaken til dette er imidlertid ikke teknologien, men det faktum at romskipet stort sett befant seg mye lengre fra måneoverflaten enn det som var tilfellet for Apollo-romskipene.
Romskipet Orion er større og tyngre enn Apollo-romskipet, men motoren er ikke dimensjonert for å bringe Orion inn i en lav bane rundt Månen. Banen som Orion fulgte (Distant Retrograde Orbit) ble valgt for å minimalisere behovet for banejusteringer og selvfølgelig også for å gjøre det mulig å bringe romskipet ut og inn av månebane med den kapasiteten motoren har. De fineste bildene fra denne ferden er kanskje de der vi i samme bilde ser romskipet sammen med både Jorden og Månen i det fjerne. Riktignok ble det også tatt bilder av måneoverflaten mens romskipet var på det nærmeste, noe som skjedde både da det skulle inn i månebane og da det skulle ut av månebane.
Nå venter vi i spenning på hva NASA har å si om tidspunktet for oppskyting av Artemis 2. Det vil tidligst være høsten 2024. Og mens vi venter på den første bemannede ferden til Månens nærhet på mer enn 50 år, passer det å nevne at på samme dag som Artemis 1 landet (11. desember 2022) er det nøyaktig 50 år siden to av astronautene som reiste til Månen med Apollo 17, Eugene A. Cernan og Harrison H. Schmitt, landet på Månens overflate i månelandingsfartøyet som de hadde gitt navnet Challenger. Apollo 17 var den siste måneferden i Apollo-programmet, og ble gjennomført i tidsrommet 7. desember til 19. desember 1972.
Landingen til Artemis 1 er et faktum.
Kapselen blir tauet inn i bergingsfartøyet.
For noen dager siden ble det klart at de samme grupperingene som konkurrerte med SpaceX om kontrakt for utvikling av månelandingsfartøy (Blue Origin og Dynetics), har meldt seg på til den nye konkurransen som NASA utlyste tidligere i år. Det er grunn til å anta at de nye forslagene vil ligne på de fra den forrige konkurransen, men med forbedringer. De to tilbyderne har foreløpig ikke sagt så mye om hvordan forslagene vil bli seende ut. Blue Origin viderefører samarbeidet med Draper og Lockheed Martin, og kaller sin gruppering for National Team. I tillegg har de med seg Astrobotic og Honeybee Robotics, som begge spesialiserer seg på utvikling av ubemannede månelandere. Det mest oppsiktsvekkende er at de ikke lenger har med seg Northrop Grumman, men i stedet Boeing. Northrop Grumman, som i den forrige konkurransen bidro med utkast til et fartøy som skulle frakte astronautene mellom romstasjonen Gateway og lav månebane, er nå med i grupperingen til Dynetics. Dynetics sier heller ikke mye om hvilket konsept de nå vil satse på, men publiserte en illustrasjon av en månelander stående på måneoverflaten.
Dynetics publiserte denne illustrasjonen i forbindelse med kunngjøringen om deltagelse i den nye konkurransen om å få kontrakt med NASA på utvikling av et månelandingsfartøy.
Så kan man jo samtidig spørre seg om hvordan det går med utviklingen av månelander-versjonen av Starship. En representant for NASA sa i oktober at man kunne forvente den første test-oppskytingen av Super Heavy/Starship i desember, men slik det ser ut nå, virker dette usannsynlig. SpaceX gir fra seg lite informasjon, og mye tyder på at testingen på bakken ikke har gått helt etter planen. SpaceX har imidlertid noen rike kunder som allerede har kjøpt en tur rundt Månen. For et par dager siden publiserte en av dem, japaneren Yusaku Maezawa, navnene på åtte personer som han skal ha med seg på turen. Dette gir SpaceX god PR, uten at SpaceX trenger å fortelle noen hvordan de egentlig ligger an med Starship. Media rapporterte at denne romferden rundt Månen skal finne sted neste år, noe som selvfølgelig er helt uten kontakt med virkeligheten. Årstallet 2023 ble annonsert da avtalen mellom SpaceX og Maezawa ble inngått i 2018. Kompliserte ting tar tid, også for SpaceX. La oss i stedet håpe at Artemis 2 blir virkelighet i løpet av 2024.
