eRomfart 2023-003, Norsk Astronautisk Forening, 11.02.2023
Dette er en nyhetsartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Artemis-programmet - En oppdatering
Av Ragnar Thorbjørnsen
Til tross for at alt akkurat nå svever i det uvisse, arbeider NASA for fullt med å få på plass mer detaljerte planer (NASA kaller det en arkitektur) for hele Artemis-programmet, i første omgang gjelder det de fire første bemannede ferdene (Artemis 2 til Artemis 5), men arkitekturen skal ikke bare handle om ferder til Månen, den skal også omfatte elementer som omhandler fremtidige ferder til Mars.
En første versjon av denne arkitekturen skal være klar i løpet av mars. For de fire første bemannede ferdene er dette foreløpig klart: Artemis 2 skal bringe astronauter rundt Månen, med Artemis 3 skal to astronauter lande på Månen (med månelanderversjonen av Starship), mens Artemis 4 og Artemis 5 begge inkluderer både månelanding og bygging av romstasjonen Gateway. Arkitekturen vil bli oppdatert årlig, neste oppdatering vil komme allerede i november i år. Da vil man også inkludere mer fokus på Mars, hvilket betyr at man vil se på hvordan programmet for senere Artemis-ferder også skal innrettes mot de mer langsiktige planene for bemannede ferder til Mars. Hva som ligger i dette, får vi kanskje vite i november. Med senere Artemis-ferder er det i første omgang snakk om Artemis 6 til Artemis 10. Dette er ferder som vi må regne med først vil finne sted på 2030-tallet.
Kongressen har vedtatt at NASA må opprette en egen enhet med ansvar for hovedelementene i Artemis-programmet. Denne enheten skal hete "Moon to Mars Program Office". Ansvarsområdet for denne enheten skal inkludere Space Launch System (SLS), Orion, støttesystemer på bakken, romstasjonen Gateway, månelandere (HLS - Human Landing System) og romdrakter. Det er ventet at en leder for enheten snart vil bli utnevnt.
Innledningsvis skriver vi at alt nå svever i det uvisse. Vi vet ikke når SpaceX vil gjennomføre den første oppskytingen av SuperHeavy/Starship og vi vet ikke når NASA vil gjennomføre Artemis 2. Disse spørsmålene vil vi imidlertid kanskje få svar på i løpet av mars. Elon Musk sa nylig at han regner med at oppskytingen vil kunne skje i mars. Dette var avhengig av en vellykket prøveavfyring av alle de 33 motorene på SuperHeavy. Denne prøveavfyringen ble gjennomført den 9. februar. Riktignok fikk man bare testet 31 av de 33 motorene, i og med at én ble skrudd av før tenning mens en annen stoppet av seg selv like etter tenning. De 31 øvrige fungerte tilsynelatende som de skulle i en avfyring som varte i 7 sekunder. Motorene på SuperHeavy bruker superavkjølt flytende oksygen og flytende metan som drivstoff.
SpaceX har med dette demonstrert en bærerakett med flere motorer enn noen annen bærerakett i historien. Den tidligere rekorden ble holdt av Sovjetunionens N1, som ble forsøkt skutt opp fire ganger i perioden 1969 til 1972. N1 hadde 30 motorer, men alle oppskytingene av N1 var mislykket. Ifølge SpaceX er det ikke nødvendig at alle motorene virker for at SuperHeavy skal kunne bringe Starship opp i bane, således må vi anta at de vil anse testen som vellykket.
NASA har ikke sagt så mye om Artemis2 etter at Artemis 1 landet. Imidlertid er det ventet at det i løpet av mars vil bli kunngjort hvem som skal være mannskap på ferden. Da ville det samtidig være naturlig om vi fikk en oppdatering på hvordan man ligger an med forberedelsene, og et estimat på når vi kan forvente oppskyting.
De 33 dysene på Super Heavy.
Bildene i denne notisen fokuserer på den nye bæreraketten til SpaceX, Super Heavy. Utviklingen av Super Heavy er et viktig prosjekt for SpaceX, men også en viktig del av Artemis-programmet, i og med at NASA tar sikte på å bruke en månelander-versjon av Starship til sine planlagte månelandinger under ferdene med Artemis 3 og Artemis 4. I epost'en står det mer om Artemis-programmet.
Prøveavfyringen av Super Heavy den 9. februar.
Super Heavy med Starship på toppen. Starship var ikke montert på toppen av Super Heavy under prøveavfyringen.
