Bemannet månelanding i 2024*

Bemannet månelanding i 2024*

Publisert av Norsk Astronautisk Forening den 13.12.20. Oppdatert 02.05.21.

eRomfart 2020-013 Norsk Astronautisk Forening, 13.02.2020

Dette er en nyhetsnotis opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.


Bemannet månelanding i 2024

Av Ragnar Thorbjørnsen

NASA arbeider uforstyrret videre med planlegging av en bemannet landing på Månen i 2024, etter ønske fra president Donald Trump. NASA har anslått at dette vil koste ca. 35 milliarder dollar, noe mange har sett på som et beløp det er umulig å få tilslutning til i Kongressen. Mange peker også på det faktum at et slikt hastverk også vil medføre altfor stor risiko. Likevel presser administrasjonen på for å få gjennomført denne ideen. Dette viser seg når vi nå har fått forslaget til budsjett for NASA for budsjettåret 2021.

Trump-administrasjonen foreslår at NASA skal få 25,2 milliarder dollar, noe som er 12 prosent mer enn det NASA fikk for inneværende budsjettår. En av de største postene i dette budsjettforslaget er 3,3 milliarder dollar til utviklingen av et nytt månelandingsfartøy. Nesten halvparten av det totale beløpet, 12,3 milliarder dollar, er satt av til nye og pågående prosjekter relatert til utforskningen av Månen og Mars, bemannet og ubemannet. NASA holder også fast ved at det endelige målet er bemannede ferder til Mars, med start i løpet av 2030-årene.

Man har også beregnet hvordan NASAs budsjett må se ut i de kommende årene, for å kunne gjennomføre disse planene: 27,2 milliarder i 2022, 28,6 milliarder i 2023, 28,1 milliarder i 2024 og 26,3 milliarder i 2025.

Dette skal ikke bli enkelt med demokratisk flertall i det ene av Kongressens to kamre, men hele Representantenes hus er på valg annenhvert år, så allerede i november i år kan det bli endringer. Enda viktigere er det selvfølgelig at presidenten også er på valg; en demokratisk president vil neppe følge opp denne planen. Og selv om NASA skulle få disse budsjettene i de kommende årene, er det mye som må klaffe for at man skal nå målet om månelanding i 2024. Én liten feil ved ett av elementene i denne planen kan være nok til å tvinge fram utsettelser. Dessuten er detaljene i arkitekturen som skal brukes til å realisere denne månelandingen fremdeles ikke fastlagt, det er for eksempel ikke avgjort hvem som skal bygge månelandingsfartøyet, ei heller om man skal bruke Gateway (en romstasjon i rommet nær Månen) som mellomstasjon.

Måneferdene i dette programmet har fått navnet Artemis. Den første ferden, Artemis 1, som er en ubemannet test, skal etter planen finne sted i løpet av 2021. Første bemannede test, Artemis 2, kommer så i 2023, mens landingen på Månen skal skje med Artemis 3 i 2024. Et meget viktig, og uunnværlig element i planen, er den nye store bæreraketten, Space Launch System (SLS). Mye avhenger av at SLS blir klar til bruk neste år. Det vil vi få en pekepinn om ganske snart, det første trinnet skal nå testes ved Stennis Space Center i Mississippi. Disse testene skal etter planen pågå fram til sommeren, men det utelukkes ikke at de kan strekke seg fram mot oktober.

 

Ved Michoud Assembly Facility i New Orleans ble montering av de fire romfergemotorene avsluttet i november 2019. Kjernetrinnet er nå fraktet til Stennis Space Center i Mississippi, der man skal gjennomføre testavfyringer av motorene. (Foto: NASA)

 


Slik tenker man seg en scene fra en bemannet utforskning ved Månens sydpol i 2024. Det er også en del av planen (til president Trump) at den ene av de to astronautene skal være en kvinne. (Illustrasjon: NASA)