eRomfart 2020-037, Norsk Astronautisk Forening, 07.07.2020
Bemannet romfart i USA - en oppdatering
Av Ragnar Thorbjørnsen
Mens vårens høydepunkt innen bemannet romfart i USA var oppskytingen av Crew Dragon den 30. mai, skjer det mye annet bak kulissene. Det vi alle venter på er den første oppskytingen av SLS og Orion (Artemis 1), riktignok er dette en ubemannet ferd, men likevel av meget stor betydning for det som skal skje videre i dette tiåret.
I høst skal forhåpentlig SLS testes ved Stennis Space Center i Mississippi, før raketten fraktes til Kennedy Space Center i Florida. Det er fremdeles håp om at Artemis 1 kan gå av stabelen innen utløpet av 2021, til tross for at forberedelsene til test måtte avbrytes i noen uker på grunn av nedstengning som følge av pandemien.
Vi venter naturligvis også på at Boeings Starliner skal bli godkjent for bemannede ferder. Etter den delvis mislykkede test-ferden i desember 2019, er det nå bestemt at den nye test-ferden skal finne sted i november i år. Hvis alt da går som det skal, kan den første bemannede ferden finne sted i april 2021.
Den første bemannede ferden for Crew Dragon har hittil vært vellykket, men ferden er som kjent ikke over før en gjennomført landing. Slik det ser ut nå, skal de to astronautene som ble skutt opp i mai, lande i august. Deretter følger den første operasjonelle ferden med Crew Dragon, kanskje allerede i september, da med fire astronauter om bord. Dette romskipet ble konstruert for å ha plass til syv personer, men NASA ønsker ikke at man utnytter denne muligheten, visstnok fordi man mener setene ikke kan justeres til den mest gunstige posisjonen under landing hvis det er mer enn fire av dem i kapselen. Uansett, det at NASA nå kan frakte opp fire astronauter til ISS, vil bety en 100 prosents økning av tiden som kan brukes på vitenskapelige eksperimenter om bord i romstasjonen, i og med at romstasjonen da kan være fast bemannet med syv personer (tre fraktet opp med Sojuz og fire fraktet opp med Crew Dragon).
Illustrasjon av et Orion-fartøy, fortsatt tilkoblet SLS-rakettens andretrinn av typen ICPS (Interim Cryogenic Propulsion Stage). (NASA)
Interessant er det også at NASA holder fast ved planene om én SLS-oppskyting hvert år framover (med start i 2021/2022), noe de demonstrerer ved nå å ha startet prosessen med bestilling av faststoffraketter til seks oppskytinger i årene 2025 til 2030. Dette gjelder oppskyting av Artemis 4 til Artemis 9. Faststoffraketter til de tre første SLS-oppskytingene (Artemis 1 til Artemis 3) er allerede produsert eller er under produksjon.
Vi kjenner alle til planene for Artemis 3, som går ut på bemannet landing ved Månens sydpol innen utgangen av 2024. Det har også lenge vært kjent at den første bemannede ferden med Orion, Artemis 2, skal bringe astronautene rundt Månen, sannsynligvis en gang i 2023. NASA har nå laget en mer detaljert plan for denne ferden. I første omgang skal Orion sendes inn i en bane rundt Jorden med minste høyde 185 km og største høyde 2860 km. Her skal romskipet befinne seg i 42 timer. I løpet av denne tiden skal systemene sjekkes ut, men det er nå bestemt at man også skal teste møte med et annet romfartøy, mest sannsynlig andretrinnet (ICPS) til SLS. Mens ICPS (Interim Cryogenic Propulsion Stage) på Artemis 1 skal brukes til å sende romskipet mot Månen, vil man på Artemis 2 benytte motoren på den europeisk-bygde service-seksjonen til å sende romskipet mot Månen. Dette lar seg gjøre fordi Artemis 2 skal inn i en fri-retur-bane, mens Artemis 1 skal settes inn i bane rundt Månen og derfor vil trenge service-seksjonens motor til manøvrer i rommet nær Månen. Artemis 2 vil runde Månen med en minste avstand på 7400 km.
Når Artemis 3 går inn i bane rundt Månen, skal man etter dagens planer gjennomføre sammenkobling med et månelandingsfartøy som allerede befinner seg i månebane. Månelandingsfartøyet skal med andre ord sendes til Månen på forhånd. Et slikt møte i månebane vil man således ikke kunne teste ut på forhånd.
Illustrasjon av Orion under Artemis 2-ferden, mens det tester ut møteprosedyrer med ICPS-trinnet i bane rundt Jorden. (Mack Crawford/NASAspaceflight.com)
Undertegnede finner det her på sin plass å minne om hva jeg også tidligere har gitt uttrykk for, nemlig at det er lite sannsynlig at NASA blir i stand til å gjennomføre Artemis 3 etter denne planen. NASA fikk i månedsskiftet mai/juni igjen en ny sjef for bemannet romfart, denne gangen en kvinne, Kathy Leuders. Hun har lang erfaring i NASA, og kommer fra stillingen som NASA-ansvarlig for de kommersielle romskipene (Crew Dragon og Starliner). Hennes forgjenger, Douglas Loverro, fikk et drøyt halvår i stillingen, han sa opp i mai med en noe ullen begrunnelse: “I en slik stilling tar man risiko; teknisk risiko, politisk risiko og personlig risiko. Jeg har funnet ut at jeg tok for høy risiko.” Man kan bare spekulere i hva den egentlig årsaken var. En av spekulasjonene er at han på urettmessig vis delte intern informasjon med en av tilbyderne i kampen om å få være med på utviklingen av nytt månelandingsfartøy. Dette skal han ha gjort for “å få fart på prosessen”, ikke for personlig vinning. Kanskje var det likevel grunn god nok til at han måtte gå.
På spørsmål om hva hun tror om sjansene for en bemannet månelanding i 2024 svarer Kathy Leuders at det er målet, men at hun ikke kan gi noen garantier. Som tidligere påpekt, med ny president i Det hvite hus fra 20. januar 2021, blir det helt sikkert ingen månelanding i 2024. Men allerede i høst vil vi sannsynligvis få se at Kongressen ikke bevilger de pengene NASA trenger for å holde denne tidsplanen.
Høsten 2020 byr på disse høydepunktene:
August: Crew Dragon lander med astronautene Douglas Hurley og Robert Behnken om bord
September: Første operasjonelle ferd med Crew Dragon
Oktober: Test av SLS (avfyring på bakken, ikke oppskyting)
November: Ubemannet test av Starliner
