OVER: Returkapselen til Chang'e 6 landed i Indre Mongolia i Kina den 25. juni 2024.
eRomfart 2024-026, Norsk Astronautisk Forening, 01.07.2024
Dette er en nyhetsartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Chang'e 6 hjem med prøver fra Månens bakside
Av Øyvind Guldbrandsen
Returkapselen til den kinesiske romsonden Chang'e 6 (eRomfart 2024-020 og -024) landet i Indre Mongolia den 25. juni. Ferden er historisk, siden det er første gang et romfartøy returnerer til Jorden med prøver fra Månens bakside.
De 10 tidligere ferdene som har kommet hjem med materiale fra måneoverflaten - seks Apollo, tre Luna, én Chang'e - har alle vært fra forsiden.
Chang'e 6 skal ha fått med seg 1935,3 gram månemateriale, altså temmelig nær kvoten på 2 kg man hadde satt. Den forrige, Chang'e 5, hadde samme kvote, men kom hjem med 1731 gram, på grunn av trøbbel med boremekanismen. Det er ikke meldt om problemer under boringen denne gang. I tillegg til boreprøver ble det spadd opp regolitt (løsmateriale) fra overflaten.
Suksessene med Chang'e-programmet, og i og for seg det meste som angår Kinas romprogram, ser ut til å være til stor oppmuntring for kineserne, selvsagt med god grunn. Kineserne har tradisjonelt fulgt Sovjetunionens (u)vane med å være noe fåmælte når det kommer til snakk om egne romplaner, men nå prater de villig vekk om blant annet Tianwen-2, som skal skytes opp i mai 2025 og hente prøver fra asteroiden 469219 Kamoʻoalewa. Og om Tianwen-3, som skal skytes opp rundt 2030 for å hente prøver fra Mars-overflaten. I tilfelle kommer den da trolig hjem før amerikanerne får fomlet seg til å få brakt tilbake prøvene som roveren Perseverance de siste årene møysommelig har plukket og boret opp fra Mars-overflaten.
Returkapselen har en fasong som minner om de russiske Sojuz-kapslene, men i redusert størrelse. Det er selvsagt ikke tilfeldig. Kina kjøpte teknologi av Russland for å utvikle sine bemannede Shenzhou-romfartøy, som igjen brukes av Chang'e-sondene.
