eRomfart 2020-034 Norsk Astronautisk Forening, 02.06.2020
Bildene tilhører en nyhetsnotis sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Crew Dragon skutt opp og koblet til ISS
Av Øyvind Guldbrandsen
Det amerikanske romfartøyet Crew Dragon ble uten problemer automatisk koblet til Den internasjonale romstasjonen ISS kl. 16:16 norsk sommertid den 31. mai 2020, noen få minutter før skjemaet. Om bord i romfartøyet satt de to NASA-astronautene Robert Behnken og Douglas Hurley, gjerne referert til som «Bob og Doug» i de mange sakene som har vært i mediene om denne ferden. Ferden har betegnelsen Demo-2, siden den formelt er regnet som en testferd, ikke en operativ Crew Dragon-ferd. Demo-1 var ubemannet og ble gjennomført i mars 2019.
Noen få minutter etter første fysiske kontakt med ISS ble koblingsringen trukket tilbake. 12 gripekroker sørget for at Crew Dragon-kapselen ble låst fast til koblingsadapteret på ISS' amerikanske Harmony-modul. Strøm- og datakabler ble også forbundet med hverandre gjennom koblingsadapteret.
Etter å ha sjekket at koblingen var hermetisk tett ble lukene mellom Crew Dragon og ISS åpnet, og Bob og Doug kunne flyte over i ISS, hvor de ble tatt imot av romstasjonens Ekspedisjon 63-besetning, som Bob og Doug nå har blitt en del av. De tre øvrige Ekspedisjon 63-medlemmene er den amerikanske astronauten Chris Cassidy og de russiske kosmonautene Anatoly Ivanishin og Ivan Vagner. Disse tre ble skutt opp til ISS i det russiske romfartøyet Sojuz MS-16 den 9. april. Siden 2011 har alle romfarere blitt brakt til og fra ISS i russiske Sojuz-fartøy. NASA har lenge ønsket å gjøre seg uavhengige av Russland til dette, som også stadig har økt «billettprisene».
Derfor har ferden også fått stor mediedekning, siden det er det første amerikanske bemannede romfartøy som har blitt skutt opp siden 2011, da den siste romfergeferden fant sted. I tillegg var dette romhistoriens første oppskyting av et bemannet, kommersielt romfartøy. Både romfartøyet og Falcon 9-bæreraketten er bygget av den amerikanske selskapet SpaceX. SpaceX har utviklet og bygget romfartøyet på kontrakt med NASA.
Oppskytingen fant sted fra Kennedy-romsenterets oppskytingsrampe 39A kl. 21:22 norsk tid den 30. mai, også det uten problemer. Dette var den 84. oppskytingen av en Falcon 9, og den første bemannede. Oppskytingen skulle egentlig ha funnet sted 27. mai, men ble da kansellert mindre enn 17 minutter før start siden værforholdene ble ansett som for utrygge.
Oppskyting fra den tradisjonsrike oppskytingsrampe 39A ved Kennedy-romsenteret. Rampen ble benyttet til alle Saturn V-oppskytingene på 1960- og -70-tallet, bortsett fra Apollo 10, og til 82 av de totalt 135 romfergeoppskytingene som ble foretatt mellom 1981 og 2011. Siden 2017 har den blitt brukt til Falcon 9. (NASA/Bill Ingalls)
Falcon 9 benytter ni Merlin 1D-rakettmotorer i førstetrinnet, som forbrenner parafin og flytende oksygen. De svarte utvekstene på siden av raketten er landingsbeina, som ble foldet ut rett før førstetrinnet landet på droneskipet i Atlanterhavet etter oppskytingen. (NASA/Joel Kowsky)
2 minutter og 40 sekunder etter start, i en høyde av 82 km, ble Falcon-rakettens førstetrinn koblet fra. Dette landet på droneskipet «Of Course I Still Love You» ute i Atlanterhavet ni og et halvt minutt etter start og skal brukes på nytt på senere SpaceX-oppskytinger. Den første sådanne, med en annen Falcon 9, skal finne sted allerede 3. juni, med en bolk på 60 av SpaceX' Starlink-satellitter.
Et lite minutt før landingen på droneskipet, ved omtrent T+8:55, ble andretrinnets ene Merlin-motor slått av. Trinnet og Crew Dragon hadde da kommet opp i en innledende bane rundt Jorden. Ifølge den fortløpende informasjonen på TV-overføringen var høyden da 200 km og hastigheten 27 000 km/t.
Andretrinnet ble frakoblet så vidt over 12 minutter etter start. Falcon-rakettenes andretrinn er ikke beregnet på å brukes flere ganger, men blir ødelagt når de vender tilbake til jordatmosfæren.
Kort tid senere ble kapselens kalvkuleformede nesedeksel vippet til side. Dette avdekket koblingsmekanismen og noen av romfartøyets fremre, små Draco-rakettmotorer som brukes til stillingskontroll og finjusteringer av banen.
Crew Dragon Endeavour nærmer seg Den internasjoale romstasjonen ISS den 31. mai 2020. (NASA)
Turen til ISS tok 19 timer. Underveis ble banen gradvis hevet til ISS' banehøyde på drøye 400 km, og det ble foretatt flere tester av romfartøyet, deriblant manuell styring. Romfartøyet er designet for å lete opp og koble seg til ISS automatisk, men astronautene har mulighet til å svitsje over til manuell kontroll dersom automatikken skulle svikte.
Astronautene har døpt Crew Dragon-romfartøyet sitt Endeavour, etter den siste romfergen som ble bygget. Dennes siste ferd var STS-134 i mai 2011 og var den nest siste i romfergeprogrammet.
Doug Hurley var blant de fire som deltok på den aller siste romfergeferden, STS-135 med Atlantis i juli 2011. På denne ferden ble det symbolsk etterlatt et flagg i ISS, som daværende president Barack Obama erklærte skulle bli hentet ned igjen på neste ferd til ISS med et amerikansk bemannet romfartøy. Det kommer nå omsider til å skje når Bob og Doug drar hjem igjen med Crew Dragon Endeavour.
Når det skal skje er fortsatt ikke bestemt, men det skal være omtrent en måned før oppskytingen av den første operative Crew Dragon-ferden, kalt Crew-1, som vil finne sted tidligst 30. august og ha en besetning på fire. Dette for at SpaceX og NASA skal få tid til å inspisere Crew Dragon Endeavour etter Demo-2-ferden.
Crew Dragon er konstruert for å bli i rommet i inntil fire måneder, men det er ikke sikkert Demo-2 vil vare så lenge, selv om Crew-1 skulle bli utsatt lenge nok til at dette eventuelt kunne blitt aktuelt. Man har foreløping ikke erfaring med hvordan Crew Dragon vil oppføre seg i rommet så lenge, men vil selvsagt fortløpende overvåke romfartøyets helse og avslutte ferden på et tidligere tidspunkt om noe skulle tilsi det. Blant tingene det er sagt man vil følge med på er degradering av solcellene, som dekker den ene halvsiden av romfartøyets sylinderformede lasteseksjon.
Crew Dragon på toppen av bæreraketten. En svingbar gangbro forbinder kapselen med oppskytingstårnet. Den svarte og hvite sylinderen er lasteseksjonen, hvor mindre nyttelaster kan plasseres, men som er tom på Demo-2. Den fungerer også som adapter mellom Crew Dragon-kapselen og Falcon-rakettens andretrinn. Seksjonen vil bli frakoblet rett før kapselen drar tilbake til Jorden. Den svarte siden består av solceller mens den vite er dekket av radiatorflater, for å kvitte seg med overskuddsvarme. Fire aerodynamiske finner vil stabilisere romfartøyet i tilfelle dette må skyte seg bort fra bæreraketten, skulle denne svikte under oppskytingen. Til forskjell fra mannskapskapselen har den ikke varmeskjold, og vil brenne opp i atmosfæren under tilbakevendingen. (SpaceX)
Avstandsfarvel til familiene. Astronautene ble selvfølgelig brakt til oppskytingsrampen i en Tesla X, som er dekorert med begge de to mest brukte NASA-emblemene/logoene. Den klassiske, blå og runde såkalte "kjøttkaka" på bildøra har blitt benyttet siden 1959, bortsett fra i perioden 1975 til 1992, da den var erstattet av den røde, forsøksvis mer moderne utformede «NASA-ormen» (på bakruta). Både Doug Hurley og Bob Behnken har tidligere deltatt på to romfergeferder hver (ikke samtidig), og begges koner er også astronauter. (NASA)
Ekspedisjon 63-besetningen sammen i ISS. Bakerste rad fra venstre: Anatoly Ivanishin, Chris Cassidy og Ivan Vagner. Foran fra venstre: Bob Behnken og Doug Hurley. (Ivan Vagner/Roscosmos)
