Bildet over: Crew-3 skytes opp fra Kennedy-romsenteret i Crew Dragon-kapselen Endurance med en Falcon 9-bærerakett.
eRomfart 2021-037, Norsk Astronautisk Forening, 14.11.2021
Av Øyvind Guldbrandsen
Bildene tilhører en nyhetsnotis sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Crew Dragon benytter fire fallskjermer under landingen. Da Crew-2 landet i kapselen Endeavour var den fjerde litt treig med å folde seg ut, men den fikk det til før kapselen traff havoverflaten. Crew Dragon kan lande trygt selv om bare tre fallskjermer folder seg ut. Bildet er fra et infrarødt kamera.
Crew Dragon-kapselen Endurance venter på å bli skutt opp på sin første romferd. Månen tar seg godt ut i bakgrunnen, men har ikke vært målet for verken denne eller noen andre Crew Dragon-ferder.
Samlingsstund i ISS etter ankomsten av Crew Dragon-kapselen Endurance med de fire Crew-3-besetningsmedlemmene. Disse har på seg blå overaller. De syv ISS-romfarerne vil utgjøre romstasjonens Ekspedition 66-besetning frem til april 2022. Fra venstre: Pjotr Dubrov (Russland), Tom Marshburn (USA), Anton Shkaplerov (Russland), NASA-astronautene Raja Chari, Mark Vande Hei og Kayla Barron, og ESA-astronaut Matthias Maurer, som er tysk.
Starlink: En annen Falcon 9-rakett, denne med 53 Starlink-satellitter, ble lørdag 13. november skutt opp fra et Cape Canaveral innhyllet i lav tåke. Oppskytingen hadde betegnelsen Starlink 4-1, som forteller at de 53 Starlink-satellittene er de første i et nytt "skall" i Starlink-konstellasjonen. Dette skallet skal med tiden bestå av 1584 satellitter, fordelt på 72 plan i 540 km høye baner med inklinasjon på 53,2 grader i forhold til ekvator.
Det første skallet, også det på 1584 satellitter, fordelt i nesten samme typer baner som det fjerde, er allerede ferdig utbygd. SpaceX har også begynt å skyte opp satellitter i to andre skall, med baner med inklinasjon 70 og 97,6 grader. Disse vil dermed kunne dekke blant annet hele Norge, dersom det blir gitt konsesjon til at Starlink kan operere her til lands. Det har foreløpig ikke skjedd. Starlink-systemet skal gi internettforbindelse til brukere hvor dette er utilgjengelig eller dårlig utbygd, og for den saks skyld hvor det allerede eksisterer, når det kan konkurrere på hastighet og pris. Starlink skal teknisk sett fungere over hele kloden, men per august 2021 var det bare tilgjengelig i rundt et dusin land utenfor USA, hvorav alle var vestlige, beliggende i Nord-Amerika, Vest-Europa og Oseania (Australia og New Zealand). I november var antallet steget til rundt 20, i nevnte områder pluss Tsjekkia, Polen, Mexico og Chile. Flere land vil føyes til listen i 2022 og videre.
Nytt med satellittene i skall 2, 3 og 4 er at de er utstyrt for å kommunisere seg imellom med laser. Dermed blir man langt mindre avhengige av bakkestasjoner, som er dyre å opprette og drifte. Ofte er de også politisk eller praktisk nær umulige å få satt opp. For eksempel i land hvor idioter sitter ved makten, i arktiske strøk eller andre steder hvor store, øde områder må dekkes, som større havområder. Førstegenerasjonssatellittene kan ikke kommunisere seg imellom og må ha en bakkestasjon innen synsvidde for å koble brukerterminalene til Internett.
Dette var niende gang dette Falcon 9-førstetrinnet ble benyttet, og igjen landet det trygt på en havgående plattform for senere bruk. Trinnet ble første gang brukt til å skyte opp Bob og Doug på Demo-2-ferden.
Kina: Den 7. november ble det for første gang foretatt en romvandring av en kvinnelig taikonaut (kinesisk romfarer), da Wang Yaping, sammen med taikonautkollega Zhai Zhigang, var utenfor den kinesiske romstasjonen Tiangong i seks timer for å klargjøre stasjonens robotarm.
