DSCOVR virker igjen*

DSCOVR virker igjen*

Publisert av Norsk Astronautisk Forening den 05.04.20. Oppdatert 02.05.21.

eRomfart 2020-017 Norsk Astronautisk Forening, 05.03.2020

 

Dette er en nyhetsnotis opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.

 

DSCOVR virker igjen

 

Av Øyvind Guldbrandsen

Etter å ha vært ute av drift siden juni 2019, har den amerikanske satellitten DSCOVR igjen begynt å sende bilder til Jorden - av Jorden, sammen med andre data om Jorden og om det såkalte romværet.


DSCOVR, som står for Deep Space Climate ObserVatoRy, ble skutt opp med en Falcon 9-bærerakett i februar 2015 og plassert i bane rundt Lagrange 1-punktet mellom Jorden og Solen noen måneder senere. L1-punktet befinner seg rundt 1,5 millioner km fra Jorden, hvor tyngdekreftene fra Jorden og Solen utligner hverandre.

Offisielt er satellittens viktigste oppgave å overvåke romværet og varsle når koronamasseutbrudd fra Solen er på vei mot Jorden. Kraftige utbrudd av denne typen som treffer Jorden lager ikke bare praktfulle polarlys, men kan skade satellitter og astronauter i rommet, forstyrre kommunikasjon og navigasjon og slå ut strømnett på bakken.

Men DSCOVR er antakelig best kjent for bildene den kontinuerlig tar av Jorden. Fra L1-posisjonen har satellitten flott utsikt over en alltid fullbelyst jordskive, som satellitten daglig tar om lag et dusin bilder av med EPIC-kameraet. Disse legges fortløpende ut på Internett, til allmenn beundring. Dette begynte i juli 2015.

Jorden fotografert med DSCOVRs EPIC-kamera 3. mars 2020 kl. 12:15 norsk tid. Satellitten befant seg da 1,42 millioner km fra Jorden. Norge kan så vidt skimtes under disen helt i nord. Ettersom det er vinter, befinner Skandinavia seg helt i randen av den nordlige (øvre) delen av jordskiven. Etterhvert som sommeren nærmer seg vil den nordlige halvkulen tilte stadig mer mot både Solen og DSCOVR, slik at Norden og andre nordlige områder vil komme gradvis bedre frem på bilder fra DSCOVR. (NOAA/NASA/Goddard Space Flight Center)



Men 27. juni 2019 var det bråstopp. Et problem i sondens stillingskontrollsystem utløste et såkalt "sikkert opphold", en modus som innebar at satellitten satte alle observasjoner på vent og i stedet konsentrerte seg om å holde seg i live, mens den ventet på nærmere instrukser fra bakken.

De instruksene har tatt tid å få sendt opp, ettersom de inkluderte oppdatering av satellittens programvare, som ingeniører ved NASA og NOAA (USAs nasjonale forskningsadministrasjon for hav og atmosfære) og måtte lage og teste ut. I mellomtiden har romværvarslingen vært basert på data fra NASA-satellitten Advanced Composite Explorer, som ble skutt opp i 1997, og til en viss grad på data fra ESA-satellitten SOHO, som ble skutt opp i 1995. Men begge disse satellittene, som også befinner seg ved L1, er gått langt over levetiden de var designet for, og man er redd de kan svikte når som helst.

Også andre satellitter, som siste generasjon GOES-værsatellitter, foretar fjernobservasjoner av Solen og av romværet. Men GOES befinner seg i geostasjonær bane og kan således ikke foreta på-stedet observasjoner av passerende plasma og solvindpartikler fra koronamasseutbrudd før dette allerede er fremme ved Jordens nærhet.

I midten av februar startet man forsiktig med noen testbilder fra DSCOVR, før observasjonene kom skikkelig i gang igjen i slutten av måneden. 2. mars erklærte NOAA satellitten for fullt operativ.

NOAA utvikler for tiden en etterfølger, som foreløpig har betegnelsen Space Weather Follow-On L1, og som etter planen skal skytes opp i 2024. Det er ingen informasjon om at denne satellitten, som DSCOVR, også vil observere Jorden.


Illustrasjon av DSCOVR. (NOAA)