Dragon-kapsel returnerte fra ISS*

Dragon-kapsel returnerte fra ISS*

Publisert av Norsk Astronautisk Forening den 13.12.20. Oppdatert 26.04.21.

eRomfart 2020-002 Norsk Astronautisk Forening, 13.01.2020

 

Bildene tilhører en nyhetsnotis sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.

 

Dragon-kapsel returnerte fra ISS

 

Av Øyvind Guldbrandsen

En ubemannet romkapsel av typen Dragon returnerte fra Den internasjonale romstasjonen ISS den 7. januar 2020, medbringende omtrent 1600 kg last. Landingen foregikk i Stillehavet, 325 km sørvest for California kl. 11:05 norsk tid. Dette var første romfartøy som ble sendt til eller fra ISS i 2020.


Dragon-kapselen ble skutt opp fra Cape Canaveral med en Falcon 9-rakett 5. desember 2019 (se eRomfart 2019-055). Både Falcon-rakettene og Dragon-romfartøyet bygges av det amerikanske aerospaceselskapet SpaceX. Dragons forsyningsferder til og fra ISS foregår under en kontrakt med NASA.


Kapselen ble koblet til ISS 8. desember. I den trykksatte delen av romfartøyet var det 2617 kg forsyninger, eksperimenter og utstyr til de seks besetningsmedlemmene om bord, inkludert 40 genmodifiserte mus som skulle brukes til å teste effektiviteten av en eksperimentell medisin som skal bekjempe muskelatrofi.


Musene var med i kapselen da denne ble koblet fra ISS 7. januar, etter å ha vært tilkoblet stasjonen i 30 døgn. En 13 minutters avfyring kort tid senere av kapselens Draco-motorer bremset opp romfartøyet tilstrekkelig til at banen førte det inn i jordens øvre atmosfære.

 

CRS-19 rett etter å ha blitt frakoblet ISS 7. januar 2020. (NASA) 

 

 Underveis ble Dragon-kapselens sylinderformede lasteseksjon koblet fra. Lasteseksjonen fungerer som adapter mellom Dragon-kapselen og Falcon-raketten, og er seksjonen som romfartøyets solcellepaneler er festet til. Vanligvis blir også noen små satellitter eller ekstra utstyr til ISS' eksteriør brakt opp i rommet i lasteseksjonen. Utstyret fiskes da ut av den åpne bunnen med romstasjonens manipulatorarm, kjent som Canadarm2. Lasteseksjonen er med andre ord ikke trykksatt. Seksjonen inneholder heller ingen rakettmotorer eller drivstofftanker, og er således ikke noen serviceseksjon slik man kjenner det fra f. eks Sojuz eller Apollo. På vei hjem entrer lasteseksjonen jordens atmosfære omtrent samtidig med Dragon-kapselen, og brenner opp i møtet med denne.


Dragon-kapselen er derimot utstyrt med både varmeskjold og fallskjermer, og lander trygt i havet og blir hentet opp og brakt i land av et skip etter hver ferd. I likhet med Falcon 9-bærerakettens førstetrinn er Dragon også gjenbrukbar. Kapselen som ble benyttet på denne såkalte SpaceX CRS-19-ferden, betegnet C106, hadde tidligere vært brukt på to ferder til og fra ISS: CRS-4 i 2014 og CRS-11 i 2017.


Med CRS-19-ferden vel i havn har Dragon-romfartøyene gjennomført 19 ferder til og fra ISS siden 2012, og totalt brakt opp 43 tonn forsyninger. I tillegg ble en testferd som ikke innbefattet møte med ISS foretatt i 2010, mens en annen kapsel gikk tapt etter en mislykket oppskyting i 2015. (Den første Dragon-ferden som koblet seg til ISS fikk ikke CRS-nummer, siden dette også var en testferd.)


CRS står for øvrig for Commercial Resupply Services - kommersielle forsyningstjenester. Under denne kontrakten benytter NASA, i tillegg til Dragon, også ubemannede Cygnus-romfartøy. Cygnus ble utviklet av Orbital Sciences, under det som da var kjent som NASAs COTS-program (Commercial Orbital Transportation Services – kommersielle transporttjenester til kretsløp), men settes i dag sammen av Northrop Grumman, begge amerikanske aerospaceselskaper. Cygnus skytes opp med Antares- eller Atlas 4-bæreraketter. Hittil har 12 Cygnus romfartøy blitt koblet til ISS. Cygnus-romfartøyene er ikke gjenbrukbare, men lastes i stedet med søppel fra ISS før de kobles fra og sendes til et destruktivt møte med jordatmosfæren.

 

Dragon-kapselen om bord på bergingsfartøyet etter å ha landet i Stillehavet. (SpaceX)

 


Ut over Dragon og Cygnus benyttes russiske Progress-fartøy og japanske HTV-fartøy til å bringe forsyninger til ISS. I tillegg ble fem europeiske ATV-fartøy sendt til ISS fra 2008 til 2014.


Kun russiske Sojuz-fartøy bringer i dag romfarere til og fra ISS, men disse har meget begrenset kapasitet til ytterligere last. De amerikanske romfergene, som kunne bringe opp og ned både romfarere, ganske store mengder forsyninger og utstyr, samt store moduler, og i tillegg være base for vesentlige arbeidsoppgaver utenpå ISS, har ikke vært benyttet siden 2011.


SpaceX skal gjennomføre ytterligere én Dragon-ferd før selskapet går over til å bruke Dragon 2, som det skal produseres to varianter av: En optimalisert for ubemannede forsyningsferder og en for bemannede ferder.


SpaceX er i sluttfasen av å teste ut den bemannede versjonen, kjent som Crew Dragon. En ubemannet ferd til og fra ISS ble gjennomført i mars 2019. Det samme romfartøyet ble imidlertid ødelagt i en kraftig eksplosjon midt under en bakketest av kapselens SuperDraco-motorer i april 2019. SuperDraco-motorene skal benyttes til å skyve kapselen vekk fra bæreraketten dersom denne skulle svikte under oppskytingsfasen.


En langt mer omfattende test av Crew Dragons unnslipningssystem skal foretas 18. januar 2020. Da skal en annen Crew Dragon, uten mennesker om bord, skytes opp med en Falcon 9-rakett. Etter 88 sekunder, omtrent ved Max Q, dvs. når de aerodynamiske belastningene er på det høyeste, skal de ni Merlin 1D-rakettmotorene i førstetrinnet slås av. Umiddelbart etter skal kapselens åtte, kraftige SuperDraco-motorer fyres av og skyve romfartøyet sammen med lasteseksjonen bort fra den «defekte» bæreraketten, før kapselen noen minutter senere formodentlig lander trygt i fallskjerm i Atlanterhavet. Det er ventet at bæreraketten vil bli ødelagt på veien ned.


Dette vil være den siste større testen av Crew Dragon før en bemannet testferd kan finne sted. I skrivende stund tar man, om testen lykkes, sikte på å gjennomføre den bemannede ferden, kalt Demo 2, i februar 2020.