Falcon 9 opp med 60 Starlink-satellitter*

Falcon 9 opp med 60 Starlink-satellitter*

Publisert av Norsk Astronautisk Forening den 13.12.20. Oppdatert 02.05.21.

eRomfart 2020-001, Norsk Astronautisk Forening, 07.01.2020

 

Dette er en nyhetsnotis opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.

 

 

Falcon 9 opp med 60 Starlink-satellitter


 

Av Øyvind Guldbrandsen

En bærerakett av typen Falcon 9 skjøt sist natt opp 60 kommunikasjonssatellitter av typen Starlink. Den 70 meter høye Falcon-raketten startet fra Cape Canaveral i Florida kl. 21:19 lokal tid mandag 6. januar 2020, eller kl. 03:19 norsk tid tirsdag 7. januar.

Det amerikanske aerospaceselskapet SpaceX bygger og eier både Falcon-rakettene og Starlink-satellittene.

Om lag en time etter start ble alle de flatpakkede satellittene samtidig frigjort fra Falcon-rakettens andretrinn, i en banehøyde av omtrent 290 km. Etter å ha skilt seg fra hverandre skal de 260 kg massive satellittene i ukene som kommer testes og så benytte sine kryptondrevne ionemotorer for å manøvrere seg opp til sine sirkulære, operative baner, som har høyde på 550 km og inklinasjon på 53 grader.

Falcon 9-raketten startet fra oppskytingsrampe 40 på Cape Canaveral i Florida kl. 03:19 norsk tid natt til 7. januar 2020, lastet med 60 Starlink-satellitter. (Foto: SpaceX)

 

Med denne oppskytingen er 182 Starlink-satellitter skutt opp, hvorav tre har sluttet å virke. Selv om utplasseringen av Starlink-systemet bare er helt i startfasen er satellittflåten allerede den største så langt, både for en satellittkonstellasjon i ett system og for antall virksomme satellitter som eies av én operatør.

Hensikten med Starlink er å tilby Internett-bredbånd over tilnærmet hele kloden, både til steder hvor dette er dårlig utbygd og til konkurransedyktige priser hvor tilgang allerede finnes. I all hovedsak til områder på land, men også til båter og fly. Det amerikanske forsvaret har også vist interesse av å benytte systemet.

Langtidseksponering av oppskytingen. (Foto: SpaceX)

 

2 minutter og 40 sekunder etter start ble Falcon-rakettens førstetrinn koblet fra, før det manøvrerte seg ned til en vellykket, vertikal landing på droneskipet «Of course I still love you», bremset opp av én av sine ni Merlin 1D-rakettmotorer. Landingen skjedde 8 minutter og 40 sekunder etter start. Hensikten er å bruke trinnet på nytt.

Det samme førstetrinnet som ble benyttet på denne oppskytingen har tidligere vært brukt på tre oppskytinger. Det debuterte fra Cape Canaveral med en Telstar-satellitt i september 2018, ble benyttet for andre gang fra Vandenberg på USAs vestkyst i januar 2019 med 10 Iridium-satellitter, og for tredje gang fra Cape Canaveral igjen i mai 2019. Da skjøt man opp den første store bolken på 60 Starlink-satellitter (I 2018 ble to testsatellitter skutt opp.) Også på disse tre oppskytingene landet førstetrinnet på et droneskip, før det ble kjørt i land og klargjort til en ny oppskyting. Det er kun SpaceX som benytter trinn fra bærerakettene sine flere ganger.

Bildet er tatt av et kamera i bæreraketten etter at den var kommet i bane og viser en av disse stablene av satellitter. (Foto: SpaceX)

 

3 minutter og 26 sekunder etter start, i en høyde av 104 km, ble Falcon-rakettens nyttelastdeksel koblet fra. Det var meningen å fange den ene halvdelen opp på et skip med et digert nett utspent over seg, mens dekselet seilte nedover under en parafoil. Uheldigvis bommet man så vidt. Det krever mer jobb å klargjøre dekselet til en ny oppskyting etter at det har landet i saltvann.

Falcon-rakettens andretrinn blir ødelagt når det returnerer fra jordbane og går ned i jordens atmosfære.

For tiden bygges rundt syv Starlink-satellitter daglig ved en fabrikk i Redmond, Washington. SpaceX planlegger å skyte opp hele 1584 Starlink-satellitter bare i første fase. SpaceX har foreløpig fått tillatelse til fra FCC (USAs føderale organ som regulerer kringkasting, bruk av radiospektrum etc.) til å skyte opp så mye som 12 000. SpaceX har endog hintet om at de vil søke om å få skyte opp 40 000 Starlink-satellitter. Mange av disse skal i tilfelle bli skutt opp med SpaceX' planlagte bærerakett Super Heavy/Starship, som for tiden konstrueres bl.a med det langsiktige formål å skulle brukes til å kolonisere Mars. Elon Musk, gründeren bak bl.a SpaceX og Tesla-elbilene, ønsker at inntektene fra Starlink skal bidra til å finansiere disse planene. Ambisjonsnivået er det altså lite å utsette på her.

Alle satellittene ble frakoblet i én bolk samtidig. (Foto: SpaceX)

 

 SpaceX regner med å starte regional tjeneste i USA og Canada i midten av 2020, når 12 Starlink-oppskytinger etter planen er foretatt, dvs. med om lag 720 satellitter i bane. Globale tjenester skal starte etter 24 oppskytinger. SpaceX sier selv at man må regne med noen oppstartsproblemer, men at det meste bør ha gått seg til i 2021.

 Det har blitt ytret bekymring fra mange astronomer om at det med så mange satellitter i bane vil bli vanskeligere å utføre astronomiske observasjoner uforstyrret. I ukene etter forrige Starlink-oppskyting ble det publisert flere astronomiske bilder fulle av streker, som var Starlink-satellitter som hadde passert over bildeflaten under eksponeringen. SpaceX har uttalt at dette bare vil bære et problem like etter solnedgang og rett før soloppgang, når satellittene er solbelyste, mens det er natt på bakken. En av satellittene som ble skutt opp sist natt var imidlertid dekket av et mindre lysreflekterende stoff enn de øvrige som har vært skutt opp, for å teste hvordan dette vil fungere.

To Starlink-satellitter i bane. (Illustrasjon: SpaceX) 

 

Flere andre selskaper planlegger megakonstellasjoner lignende Starlink. Navn som OneWeb og Amazons Project Kuiper er blant de som er verdt å merke seg. OneWeb har skutt opp en håndfull av sine flere hundre planlagte satellitter. Enn så lenge er ingen av disse prosjektene kommet så langt som Starlink.

Den nest største satellittkonstellasjonen i bane nå, altså etter Starlink, eies av selskapet Planet, som har sete i San Fransisco. Planet hadde sist november omtrent 120 nanosatellitter, altså svært små satellitter, i bane, i tillegg til 20 større satellitter kalt SkySat og RapidEye. Alle disse rundt 140 satellittene benyttes til jordobservasjoner.

Starlink-konstellasjonen. (Illustrsasjon: SpaceX)


Det Luxembourg-baserte selskapet SES, tidligere kjent som Société Européenne des Satellites, kommer på tredjeplass med rundt 75 operative satellitter i bane. Over 50 av disse kretser i geostasjonær bane, de øvrige i medium høye jordbaner. SES er fra tidligere kanskje mest kjent som selskapet bak de geostasjonære kringkastingssatellittene i Astra-serien, som mange parabolantenner også også norske husvegger var og er rettet mot. De SES-eide satellittene er av forskjellige typer, men alle er mye større enn Starlink- og Planet-satellittene.

Iridium har rundt 70 av sine satellitter operative i bane. Disse formidler mobiltelefoni og datatrafikk og kretser i lav polbane. De har således bedre dekning av områder langt mot nord og sør enn det geostasjonære satellitter og de hittil oppskutte Starlink-satellittene kan gi. Først etter at nesten 3200 Starlink-satellitter er skutt opp planlegger SpaceX å sende noen av dem opp i baner som går nærmere polene enn 53. breddegrad.