Fire Discovery-finalister valgt

Fire Discovery-finalister valgt

Publisert av Norsk Astronautisk Forening den 19.10.20. Oppdatert 05.11.20.

eRomfart 2020-014, Norsk Astronautisk Forening, 24.02.2020

Av Øyvind Guldbrandsen


Bildene tilhører en nyhetsnotis som er sendt ut på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse notisene på epost, samt nyte godt av våre øvrige medlemsfordeler, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingskjema.


Etter de foreløpige planene skal DAVINCIs orbitalsonde passere Venus tre ganger og slippe av atmosfærekapselen under den siste passeringen. Kapselen skal bremses opp av et varmeskjold og deretter et fallskjermsystem, før den faller fritt det siste stykket ned gjennom gjennom Venus-atmosfæren. Kapselens instrumenter befinner seg inni kulen, som er konstruert for å motstå Venus' ekstreme trykk- og temperaturforhold hele veien ned til overflaten. Når orbitalsonden ankommer Venus for fjerde gang, skal den gå inn i kretsløp rundt planeten. (NASA/Goddard Space Flight Center)

 

VERITAS skal gå i kretsløp rundt Venus og studere planetens geologi med bildedannende radar. (NASA/JPL-Caltech)

 

Illustrasjon av Io Volcano Observer under passering av Io. Bakgrunnsbildet av Io, som viser utbrudd fra en av dens 400 identifiserte vulkaner, er satt sammen av opptak fra Galileo og Voyager 1. (JHU-APL/University of Arizona)

 

Foreløpig konsept for Io Volcano Observer. Betegnelsene på illustrasjonen har følgende betydninger:

DSOC: Deep Space Optical Communication – eksperimentell optisk laserkommunikasjon.
ROSA: Roll Out Solar Array – utrullbare solcellepaneler.
+Y: Sondens Y-akse. (X og Z angir de andre aksene.)
Reaction wheel: Reaksjonshjul (gyro til stillingskontroll).
DMAG: Dual Fluxgate Magnetometers – magnetomtere.
Propellant tank: Drivstofftank.
Fan beam: Bredstråleantenne.
WAC: Wide Angle Camera – vidvinkelkamera.
ERM: Engeneering Radiaton Monitor - strålingsmåler.
TMAP: Thermal Mapper – termisk kamera.
NAC: Narrow Angle Camera – telekamera.
Oxidizer tank: Tank med oksidasjonsmiddel til rakettmotorene.
Pivot platform: Dreibar instrumentplattform.
Hotmap: Hotspot Mapper – studentbygget varmekamera.
PEPI: Particle Environment Package for Io.
PIA: Plasma Ion Analyzer.
INMS: Ion and Neutral Mass Spectrometer – ione og nøytralmassespektrometer.
MGA: Medium Gain Antenna – middels kraftig antenne.
HGA: High Gain Antenna – direktivantenne (2,1 m i diameter.)
Forward LGA: Forward Low Gain Antenna – fremre rundstråleantenne.

(JHU-APL/University of Arizona)

 

Tridents instrumenter. Bakgrunnsbildene av Neptun oppe til venstre og Triton nede til høyre er tatt av Voyager 2 i 1989.
(NASA/JPL-Caltech/Ø.G.)

 

I følge den nåværende, foreslåtte ferdplanen skal Trident etter tur passere Jorden-Venus-Jorden-Jorden-Jupiter(/Io)-Triton(/Neptun). Oppskytingen oppgis å kunne foregå med en Atlas V-401-rakett, selv om Atlas V-familien trolig vil være faset ut og overtatt av de kraftigere Vulcan-Centaur-rakettene i 2026.
(NASA/JPL-Caltech)

Havkongen Tritons viktigste redskap er en magisk trefork, kalt trident på amerikansk, som altså den foreslåtte Triton-sonden Trident er oppkalt etter. Alt etter eierens svingende humør benyttes treforken som tryllestav eller som masseødeleggelsesvåpen, eksempelvis når han vil uttrykke misnøye med den unge havfrueprinsessen Ariels fascinasjon for menneskenes forbudte verden, som i denne sekvensen fra filmen Den lille havfruen.

Disneys versjon er trolig den best kjente blant flere filmatiseringer av H. C. Andersens eventyr med samme navn. Filmen hadde première i 1989, knappe tre måneder etter at Voyager 2 hadde sendt oss de fortsatt eneste nærbildene av himmellegemene Neptun og Triton - og litt under fire år etter at samme sonde hadde sendt oss de eneste nærbildene av Uranus-månen Ariel.

Planeten Neptun er oppkalt etter havguden i romersk mytologi, og blir også vanligvis avbildet med en trefork i hånden. I gresk mytologi bar han navnet Poseidon. Han hadde flere barn med forskjellige gudinner, deriblant tre med havgudinnen Amfirite. En av disse var sønnen Triton, som ifølge den samme mytologien vokste opp til også å bli en havgud.

Planeten Neptun ble oppdaget i 1846. Dens største måne Triton ble oppdaget bare rundt to uker senere. Med en diameter på 2706 km er Triton det 16. største kjente himmellegemet i Solsystemet, større enn dvergplaneten Pluto men mindre enn Jupiter-månen Europa og Jordens måne.

Samtlige av de hundretusener av himmellegemer som er blitt oppdaget i Solsystemet i de 174 årene siden Triton ble funnet, de fleste av dem asteroider, er mindre enn denne månen. (Disney/Ø.G.)