Høstens høydepunkter*

Høstens høydepunkter*

Publisert av RAGNAR THORBJØRNSEN den 10.09.22. Oppdatert 10.03.24.

Bildet over: Romsonden DART er på vei mot en kollisjon med en asteroidemåne den 26. september 2022.

  

eRomfart 2022-018, Norsk Astronautisk Forening, 18.09.2022

 

Dette er en nyhetsartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.


Høstens høydepunkter

Av Ragnar Thorbjørnsen

 

Artemis 1 er uten tvil høydepunktet høsten 2022. Men, som vi har sett; et usikkert høydepunkt. NASA valgte å forsøke reparasjon av drivstofflekkasjen mens raketten står på oppskytingsplattformen.

Det er likevel mulig at SLS/Orion må tilbake til VAB, i og med at batterier til destruksjonsmekanismen må sjekkes og eventuelt skiftes, noe som kun kan gjøres i VAB. Destruksjonsmekanismen brukes til å sprenge raketten hvis den kommer ut av kurs under oppskytingen. De ansvarlige for sikkerheten ved Kennedy Space Center (U.S. Space Force Eastern Range) hadde gitt batteriene godkjennelse til 6. september. Nå håper NASA å slippe å rulle tilbake til VAB ved å få utvidet godkjennelse, men dette er langt fra noe de uten videre kan regne med. I håp om at reparasjonen har vært vellykket, tar man nå sikte på å gjøre et nytt forsøk på å fylle drivstoff den 21. september. Hvis kravet om sjekk av batteriene droppes, er det mulig med oppskyting den 27. september eller den 2. oktober.

 

Space Launch System (SLS) - Påfylling av drivstoff



September skulle i utgangspunktet by på to bemannede oppskytinger, én fra Bajkonur (Sojuz MS-22) og én fra Kennedy Space Center (Crew Dragon - Crew-5). Sistnevnte ble først utsatt fra begynnelsen av september til slutten av september fordi deler av bæreraketten ble skadet under transport, men er nå ytterligere utsatt - til begynnelsen av oktober. Bemannede romferder er ikke lenger førstesidestoff, det blir kanskje ikke disse to heller, det dreier seg jo kun om rutinemessig frakt av romfarere til Den internasjonale romstasjonen. Likevel, det spesielle denne gangen, sett i lys av krigen i Ukraina, er at en av de tre om bord i Sojuz MS-22 er en amerikaner (Francisco Rubio), mens en av de fire om bord i Crew Dragon er en russer (Anna Kikina). Vi har tidligere skrevet om bakgrunnen for dette, så det gjentas ikke her, men kanskje vil det føre til noe økt oppmerksomhet fra media. Sojuz MS-22 skal etter planen skytes opp den 21. september. Crew-5 har fått tildelt datoen 3. oktober som første mulige tidspunkt.

 

Besetningen på Sojuz MS-22, fra venstre: Francisco Rubio (NASA), Sergej Prokopjev (Roskosmos) og Dmitrij Petelin (Roskosmos).

 

 

Besetningen på Crew-5, fra venstre: Koichi Wakata (JAXA), Anna Kikina (Roskosmos), Nicole Mann (NASA) og Josh Casada (NASA).



Boeing håpet lenge at første bemannede ferd med Starliner kunne gjennomføres i høst. Men i slutten av august meldte NASA og Boeing at den bemannede testferden vil finne sted i februar neste år. Mannskap på ferden er Butch Wilmore og Sunnita Williams, begge erfarne NASA-astronauter. De skal oppholde seg om bord i romstasjonen (ISS) i åtte dager. Hvis alt fungerer som det skal, vil den første operasjonelle ferden med mannskap til ISS finne sted høsten 2023.

 

Besetningen på Starliner (Crew Flight Test): Barry (Butch) Wilmore og Sunita Williams.


Det var lenge ventet at Russland skulle skyte opp en månesonde (Luna 25) i løpet av september, noe som ville vært litt av en begivenhet, tatt i betraktning at forgjengeren (Luna 24) ble skutt opp i 1976. Nå er det imidlertid lenge siden det kom noe nytt om Luna 25, så det er lite som tyder på at denne oppskytingen vil skje som opprinnelig planlagt.

Det sikreste kortet i september er nok asteroide-sonden DART (Double Asteroid Redirection Test), siden den allerede er skutt opp. DART skal kollidere med månen til asteroiden Didymos den 26. september 2022 i den hensikt å få undersøkt i hvilken grad en slik metode kan benyttes til å endre en asteroides bane. DART har en masse på 610 kg og månen (Dimorphos) en masse på 4,8 milliarder kg. Planen er å måle effekten av kollisjonen ved å registrere endringen i månens omløpstid om moderasteroiden. Vi har en detaljert omtale av DART i eRomfart 2021-039.

NASA har hatt romsondem Juno i bane rundt Jupiter siden 4. juli 2016. Hovedformålet har vært studier av planeten. Juno er nå i gang med et utvidet oppdrag, der også Jupiters måner er mål for observasjoner. Spesielt viktig for NASA er det nå å samle data om månen Europa, som er mål for den neste storsatsningen (Europa Clipper). Spesielt viktig er det å få oversikt over strålingen fra Jupiter i rommet rundt Europa, siden den utgjør en potensiell fare for romsonder som skal studere månen på nært hold. Den 29. september skal Juno passere Europa i en avstand av 355 kilometer. Vi håper at det skal resultere i spennende bilder.

 

Jupiter-sonden Juno.


I begynnelsen av oktober skal Kina sende opp den tredje seksjonen (Mengtian) til romstasjonen Tiangong. Taikonautene vil dermed disponere et volum på ca 110 kubikkmeter. Den første seksjonen (Tianhe) ble skutt opp i april 2021 (eRomfart 2021-015) og den andre (Wentian) i juli 2022 (eRomfart 2022-014). Kinas romstasjon har en forventet levetid på 10 år.

NASA kunngjorde den 20. august at de har plukket ut mulige landingsområder for Artemis 3. Tidspunktet for denne ferden sies å være «sent i 2025», men utsettelsen av Artemis 1 styrker sannsynligheten for at 2026 er et mer aktuelt tidsrom. Det er mye som skal gå bra før vi kommer dit, ikke minst Artemis 1 og Artemis 2. Dessuten må SpaceX ha testet månelanderversjonen av Starship.

I anledning starten på nedtellingen for Artemis 1 den 27. august holdt ledelsen i NASA en pressekonferanse. Tema var hele Artemis-programmet, så det ble snakk både om Artemis 2, Artemis 3 og bemannet ferd til Mars. NASA holder fast ved at det fremdeles er håp om bemannet månelanding i 2025, mens bemannet Mars-landing tidfestes til slutten av 2030-årene. NASA-sjefen la dog ikke skjul på at vi fort kan passere 2040 før dette blir mulig. Det ble dessuten påpekt at man trenger andre fremdriftssystemer når mennesker skal sendes til Mars, og da er det snakk om systemer basert på kjernekraft. Hensikten skal være å kunne redusere reisetiden og dessuten oppnå større fleksibilitet, slik at oppholdet på overflaten kan begrenses til et par uker. På et spørsmål om hva som var begrunnelsen for å sende mennesker til Mars, svarte NASA-sjefen at vi mennesker av natur er oppdagelsesreisende og eventyrere. Han la raskt til at det på sikt også vil komme menneskeheten til gode at vi utforsker verdensrommet.

 

Slik tenker man seg den første bemannede ferden til Mars, basert på ny teknologi (Nuclear Thermal Propulsion – NTP). Helt til høyre er romskipet Orion tegnet inn, tanken er jo at dette romskipet også skal spille en rolle når de første mennesker reiser til Mars. Et fremdriftssystem basert på kjernekraft skal sørge for at reisetiden for astronautene blir betydelig kortere enn hva som er tilfellet med dagens teknologi. Tanken er at annet utstyr (blant annet landingsfartøy og boligmodul) sendes til Mars på forhånd. Selv om fremgangsmåten i prinsippet synes å være klarlagt, er det foreløpig lite av dette som er kommet lengre enn til tegnebordet. Skal målet om en Mars-ferd innen 2040 nås, er det viktig at man allerede nå begynner å planlegge utvikling av teknologien, det gjelder spesielt NTP.

 

 

Viktige datoer de neste to (tre) ukene (2022):

21.9: Test av drivstoffpåfylling (Artemis 1)

21.9: Oppskyting av Sojuz MS-22

26.9: DART kolliderer med asteroide-månen Dimorphos

27.9: Mulig oppskyting av Artemis 1

29.9: Juno passerer 355 km fra Jupiter-månen Europa

2.10: Mulig oppskyting av Artemis 1 (hvis det ikke skjer 27.9)

3.10: Oppskyting av Crew Dragon (Crew-5)