eRomfart 2020-038 Norsk Astronautisk Forening, 31.07.2020
Dette er en nyhetsnotis opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Hope på vei mot Mars
Av Øyvind Guldbrandsen
For første gang i romhistorien er et arabisk romfartøy på vei mot en annen planet. Den 19. juli, to minutter før midnatt norsk sommertid, ble romsonden Hope skutt opp og deretter sendt på en kurs mot Mars. Etter planen skal sonden gå inn i en avlang bane rundt rundt planeten i februar 2021, samme året som De forente arabiske emirater (UAE, eller bare Emiratene) feirer at det er 50 år siden føderasjonen ble uavhengig. Det er Emiratene som har tatt initiativet til, ledet og bekostet byggingen og oppskytingen av Hope.
Sonden og dens instrumenter er utviklet og bygget delvis i Emiratene og delvis i USA, med bidrag fra Canada og Spania. Oppskytingen ble foretatt med en japansk bærerakett av den forholdsvis kraftige typen H-IIA fra Tanegashima-romsenteret på den japanske øya Tanegashima, rett sør for de japanske hovedøyene. Oppskytingen startet kl. 06:58 japansk lokal standardtid den 20. juli.
Oppskytingen fant sted fra Yoshinobu-basen ved Tanegashima-romsenteret på den japanske øya Tanegashima med en japansk H-IIA-rakett 19. juli (på morgenen 20. juli lokal tid.) H-IIA har to kjernetrinn som forbrenner flytende hydrogen og oksygen og to faststoffmotorer påmontert førstetrinnet. (Mitsubishi Heavy Industries)
Hope-prosjektet, som også går under navnet Emirates Mars Mission, har en dobbelt funksjon. Foruten å skaffe ny kunnskap om Mars har det også som formål å fremme interesse for og kompetanse innen forskning, høyteknologi og romvirksomhet i Emiratene. Navnet Hope (håp), eller al Amal på arabisk, skal gjenspeile betydningen de som står bak prosjektet ønsker det vil ha for utviklingen av såkalt menneskelig kapital, dvs. utdannelse og kunnskap, i hele den arabiske verden.
Prosjektet ble startet i 2014 og har kostet tilsvarende om lag 200 millioner amerikanske dollar.
Det er forskere ved Mohammed Bin Rashid-romsenteret i Dubai, United Arab Emirates Space Agency og ved tre universiteter i USA (i Colorado, California og Arizona) som har utviklet sonden og dens tre instrumenter. Romfartøyet ble satt sammen av ingeniører fra Emiratene og USA ved Laboratoriet for atmosfære- og romfysikk ved Colorado-universitetet i Boulder. Om lag 150 ingeniører og forskere fra Emiratene og 200 fra USA har vært involvert i prosjektet.
Hope under testing i et støvfritt rom. Kommunikasjonsantennen har en diameter på 1,85 m. (Mohammed Bin Rashid Space Center)
Amerikanske ingeniører med lang erfaring i å bygge romfartøy har vært engasjert i prosjektet, som deres arabiske kolleger har gjort sitt beste for å lære av. Men prosjektet er altså styrt av personer i Emiratene. De mer eller mindre offisielle rapportene roser selvfølgelig samarbeidet, men sier ikke veldig mye om hvordan det har forløpt i praksis, utover en og annen bemerkning om «kulturforskjeller».
Sondens oppskytingsmasse var 1350 kg, inkludert drivstoff som skal brukes til banekorreksjoner og til å sende sonden inn i kretsløp rundt Mars ved ankomsten. Den er utstyrt med et kamera, et ultrafiolett- og et infrarødt spektrometer. Instrumentene skal først og fremst studere Mars' atmosfære, vær og klima, og hvordan atmosfæren gradvis unnslipper Mars og forsvinner ut i rommet. Kameraet har en bildebrikke på 12 Megapiksler og et sett med seks fargefiltre og skal ta bilder i synlig og ultrafiolett lys, av blant annet overflaten, støvstormer og isskyer. Det har vært et poeng at sonden skal innhente informasjon om Mars som ingen andre Mars-sonder hittil har skaffet til veie. Dataene skal deles fritt med over 200 institusjoner over hele verden.
Mohammed Bin Rashid-romsenteret huser sondens primære kontrollsenter. Kommunikasjonen foregår via NASAs store Deep Space Network-antenner, som er lokalisert i California (USA), ved Madrid (Spania) og ved Canberra (Australia).
Hope er den første av tre romsonder som skal skytes opp til Mars denne sommeren. Den andre, den kinesiske Tianwen 1, ble skutt opp 23. juli, mens den amerikanske Mars 2020 etter planen skal skytes opp 30. juli. Tianwen 1 består både av en banesonde og en landingssonde, som igjen bringer med seg en liten rover (kjøretøy). Mars 2020 bringer med seg den store og avanserte roveren Perseverance. De øvrige Mars 2020-elementene, dvs. cruisetrinnet, aeroskjoldet og nedstigningstrinnet, vil krasje på Mars ved ankomsten. Alle de tre sondene skal ankomme Mars i februar 2021, men Tianwens landingssonde skal kretse i bane rundt Mars i noen uker før landingen. Oppskytingen av den fjerde sonden som var planlagt denne sommeren, den europeiske ExoMars-roveren, ble tidligere i år besluttet utsatt til neste Mars-oppskytingsvindu, som åpner seg høsten 2022.
Illustrasjon av Hope i kretsløp rundt Mars. Sonden skal kretse i en bane på 20 000x45 000 km med omløpstid på 55 timer. (Mohammed Bin Rashid Space Center)
