Hva mener amerikanerne om måneprogrammet?*

eRomfart 2023-015, Norsk Astronautisk Forening, 12.08.2023

Dette er en nyhetsartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.

Hva mener amerikanerne om måneprogrammet?

Av Ragnar Thorbjørnsen             

I slutten av juli spanderte Aftenposten en helside på en omtale av amerikaneres meninger om romfart/romforskning. Omtalen var i sin helhet en oversettelse fra The Washington Post. Kanskje er det ikke helt uventet at et flertall mener NASAs hovedoppgave bør være å holde øye med asteroider som kan ramme Jorden.

En mulig enkel forklaring på dette er et par katastrofe-filmer fra Hollywood samt at man stadig får høre hva som kan skje om en asteroide skulle treffe Jorden. Romferder til Månen og/eller Mars er derimot ikke prioritert. Bare 12 % mener at det er viktig å sende astronauter til Månen igjen. Omtrent like få ser på ferder til Mars som viktig. På den positive siden kan man notere seg at prioritet nummer 2 er overvåking av klimaendringene. Til det kan man jo også kommentere at overvåking er vel og bra, men det hjelper vel lite hvis man ikke samtidig iverksetter tiltak for å gjøre noe med problemet. På det området har nok ikke den jevne amerikaner vært like interessert, men kanskje er det endringer på gang - etter sommerens hetebølger.

Til tross for at NASA fortsetter å fremme Artemis-programmet som sitt store prestisje-prosjekt, noe altså kun 12 % mener er fornuftig, er det hele 65 % som mener det er viktig at NASA fortsetter å engasjere seg i utforskningen av rommet. Så kan man jo spørre seg, i og med at det å sende mennesker til Månen eller Mars er ganske gode eksempler på utforskning av rommet, hvorfor så stor forskjell i interessen mellom det og utforskning generelt? Det kan selvfølgelig ha noe å gjøre med at det koster mye mer å sende mennesker ut i rommet enn ubemannede romsonder.

Mannskapet på Artemis 2; fra venstre: Reid Wiseman, Victor Glover, Christina Koch og Jeremy Hansen.

De fleste politikerne har et annet syn på saken. For dem er det viktig å opprettholde NASAs prestisje-prosjekter. Et viktig poeng er det også at bevilgninger til disse prosjektene skaper arbeidsplasser i hele USA, de store aktørene benytter seg av underleverandører i alle de 50 statene. Etter at Kina meddelte at de skal landsette mennesker på Månen innen 2030, har NASA dessuten fått en konkurrent, noe de nå gjerne benytter enhver anledning til å minne om.

Siden Artemis-programmet ikke er bundet av tidsfrister, og fordi det er uaktuelt med mer enn én oppskyting av SLS/Orion i hvert budsjettår, går det nødvendigvis lang tid mellom hver gang en nyhet om programmet dukker opp i media. Det kan også bidra til den labre interessen blant amerikanerne. Dermed blir det spennende å se om ferden rundt Månen med Artemis 2 fører til endringer i synet på måneferder.

Aftenposten presenterte også en fakta-spalte med NTB som kilde. Der skrives det at det i løpet av Apollo-programmet fra 1968 til 1972 ble sendt 24 astronauter til Månen, hvorav 12 satte sine føtter på Månens overflate. Her er det vel noe som ikke stemmer, så vi har laget vår egen oversikt (se tabell på nettsiden - følg lenken nederst i epost'en).

Vi tipper at de glemte Apollo 13. Og da nevner vi som et lite apropos, at Artemis 2 blir en kopi av Apollo 13, i og med at Apollo 13 er det eneste bemannede romskipet (blant romskip som er sendt mot Månen) som kun har rundet Månen - uten å gå inn i bane. Forskjellen er at det denne gangen (Artemis 2) er planlagt, mens det for Apollo 13 handlet om en avbrutt ferd, fordi en drivstofftank i service-seksjonen eksploderte mens romskipet var på vei til Månen.

Kanskje var det på grunn av denne undersøkelsen at NASA plutselig fant ut at de skulle invitere til en pressekonferanse om forberedelsene til Artemis 2. Den ble avholdt ved Kennedy Space Center den 8. august, med både NASA-ledelsen og mannskapet på Artemis 2 til stede. Selv om lite nytt kom fram, kan vi merke oss et par ting av interesse.

Jim Free, Associate Administrator for Exploration Systems Development.

Artemis 2: Vi har lenge visst at planen er å skyte opp Artemis 2 innen utløpet av 2024. På pressekonferansen ble det opplyst at man arbeider mot en dato i slutten av november neste år. Av utestående saker etter erfaringer fra Artemis 1 ble spesielt nevnt uregelmessigheter knyttet til varmeskjoldet. Dette må man komme til bunns i før Artemis 2 kan skytes opp.

Artemis 3: Det ble spurt om hvorvidt man fremdeles har desember 2025 som tidspunkt for denne ferden, og ansvarlig NASA-leder (Jim Free) svarte bekreftende på spørsmålet, til tross for at han i juni uttalte at han ikke regnet med at det ville være mulig. Forklaringen på dette var at man holder fast på dette tidspunktet for å opprettholde presset på SpaceX. Men i en bisetning ble det også sagt noe helt nytt; nemlig at man ikke vil utelukke en annen type oppdrag for Artemis 3. Det man da tenker på, er en ny ferd rundt Månen, men her ble det ikke sagt noe mer detaljert. Vi må kunne anta at man i NASA ser det som viktig å gjennomføre én SLS-oppskyting i hvert budsjettår fra og med budsjettåret 2025, dermed også en oppskyting i budsjettåret 2026, enten man har et månelandingsfartøy klart eller ei. (Budsjettåret løper fra 1. oktober, således gjelder budsjettåret 2025 for tidsrommet 1.10.2024 - 30.09.2025.)

NASA-sjefen (Bill Nelson) innledet pressekonferansen med å snakke om viktigheten av internasjonalt samarbeid i Artemis-programmet, dessuten fokuserte han på at det endelige målet ikke er Månen, men Mars. Han fikk senere spørsmål om hvorvidt man er inne i et romkappløp med Kina, og ga da uttrykk for et veldig dystert perspektiv, der han luftet en slags frykt for at Kina skulle legge beslag på eventuelle verdifulle landingsområder på Månen hvis de vinner dette kappløpet. Det er vanskelig å forestille seg et slikt scenario, så det er fristende å spekulere i at han så sitt snitt til å verve flere tilhengere til måneprogrammet med et slikt skremmeskudd. Mest sannsynlig var det et forsøk på å overbevise skeptiske politikere i Kongressen.



P.S. (1) Dagen før pressekonferansen om Artemis 2 ble det avholdt en pressekonferanse om Starliner CFT (Crew Flight Test). Både NASA og Boeing understreket at arbeidet med å rydde utestående problemer av veien har gått veldig bra, men måtte føye til at det fremdeles gjenstår flere tester før de kan sette en oppskytingsdato. Imidlertid ble det også sagt at en oppskyting tidligst kan komme i mars 2024, altså om mer enn et halvt år.

P.S. (2) SpaceX har startet testing av Super Heavy foran neste test-oppskyting. Den 6. august ble det gjennomført en motor-avfyring på oppskytingsplattformen. Heller ikke denne gangen gikk alt etter planen. Planen var en avfyring i ca fem sekunder, men motorene ble skrudd av etter 2,74 sekunder. Fire av de 33 motorene stoppet dessuten enda tidligere. SpaceX har ikke publisert ytterligere detaljer om testen.

P.S. (3) Oppskyting av Crew-7 er nå utsatt til den 25. august.

P.S. (4) Den indiske månesonden, Chandrayaan-3, gikk inn i bane rundt Månen den 5. august. Planen er nå at den skal lande på Månen den 23. august.

P.S. (5) ESA opplyste den 8. august at første oppskyting av Ariane 6 må vente til neste år. En mer konkret dato kan først oppgis i slutten av september - avhengig av utfallet av test-avfyringer av motorene.

P.S. (6) Virgin Galactic gjennomførte den 10. august en suborbital romferd med SpaceShipTwo. Passasjerene betegnes som rom-turister, i og med at deres eneste formål var selve opplevelsen.

P.S. (7) Den russiske månesonden, Luna 25, ble skutt opp natten til den 11. august. Den skal bruke ca fem dager på ferden til Månen, og etter ca én uke i månebane skal landingen skje. Det kan bety at den vil lande omtrent på samme tid som Indias Chandrayaan-3 skal lande. Et eksakt tidspunkt er ikke oppgitt. Det spekuleres i at det vil være et poeng å komme først, da begge har sydpolområdet som sitt landingssted. Dette blir eventuelt første gang en romsonde lander i Månens sydpolområde; som kjent er dette også målet for de bemannede månelandingene i Artemis-programmet. 

Tabell 1. Antall mennesker som har reist til Månen:

*Siden James Lovell fra Apollo 8 også var med på Apollo 13, samt at John Young og Eugene Cernan fra Apollo 10 var på Månen med henholdsvis Apollo 16 og Apollo 17, blir likevel totalt antall personer som har vært sendt til Månen - 24.

Tabell 2. De første fem ferdene i Artemis-programmet:

*Vi må anta at NASA ser det som viktig å gjennomføre én SLS-oppskyting i hvert budsjettår, etter at de to test-ferdene (Artemis 1 og 2) er gjennomført. Likevel har de måttet legge inn et år uten en oppskyting - i ett av budsjettårene 2026 eller 2027. Derfor ser de det ikke som utenkelig å gjennomføre Artemis 3 uten månelanding, noe som kan være aktuelt hvis SpaceX ikke klarer å levere Starship HLS i tide. Det er mulig å tenke seg at Artemis 3 i stedet kan besøke romstasjonen Gateway. De første to seksjonene til Gateway skal være på plass i løpet av 2025. Både Artemis 4 og Artemis 5 vil bli skutt opp sammen med en ny seksjon til Gateway.