OVER: Jorden fotografert med fish-eye objektiv fra månesonden IM-1/Odysseus kort tid etter frakoblingen fra bæreraketten. Australia dominerer jordskiven.
eRomfart 2024-005, Norsk Astronautisk Forening, 19.02.2024
Dette er en nyhetsnotis sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Odysseus/IM-1 på vei til Månen
Av Øyvind Guldbrandsen
Månen er i skuddet som den ikke har vært siden første runde av månekappløpet var på sitt mest intense på 1960-tallet. Og nå som da har det skjedd med noe blandet suksess.
Videre er det fortsatt minst halvannet år til vi kan vente oss den neste bemannede ferden rundt Månen (Artemis II), og offisielt i hvert fall ytterligere ett år til den neste bemannede landingen (Artemis III). Men allerede nå, syv uker inn i 2024, er årets tredje ubemannede landingssonde godt på vei.
Romsonden er døpt Odysseus, men ferden er visst bedre kjent som IM-1, etter selskapet Intuitive Machines, som har bygget sonden. For å bidra til forvirringen er har sonden modellbetegnelsen Nova-C lander.
IM-1/Odysseus i ferd med å kapsles inn i nyttelastdekselet før oppskytingen.
Forvirrende eller ikke, Odysseus, som vi velger å kalle romfartøyet her, ble skutt opp fra Kennedy-romsenteret med en SpaceX Falcon 9-bærerakett den 13. februar 2024. I skrivende stund ser ferden ut til å ha forløpt uten nevneverdige problemer.
Odysseus er en privat romsonde, bygget under NASAs CLPS-program (Commercial Lunar Payload Services-program). NASA har betalt Intuitive Machines 118 millioner dollar for å bringe seks instrumenter til Månen. Romsonden skal også teste forskjellig ny teknologi, deriblant benytter den flytende metan og oksygen som drivstoff, forkortet methalox. Methalox har gjort det mulig, men også nødvendig å foreta en forholdsvis rask ferd til Månen, med landing planlagt allerede til 22. februar. Dette til forskjell til uker eller måneder som har vært typisk for de senere års månesonder, hvor det har vært viktigere å spare vekt og drivstoff enn tid.
Methalox er mer effektivt enn hypergolsk drivstoff. Sistnevnte består vanligvis av en variant av hydrasin (brennstoff) og nitrogenteraoksid (oksidasjonsmiddel) og brukes nesten alltid i romfartøy på lengre ferder. Men methalox er også kryogenisk, det vil si at det må holdes kraftig nedkjølt, som er vanskelig over tid. Dette i motsetning til hypergolsk drivstoff, som kan oppbevares i romtemperatur. Med rom menes da vanlig innendørs temperatur.
Av nevnte grunn måtte man vente til bare timer før oppskytingen med å fylle drivstoffet på Odysseus, mens den stod innkapslet inni bærerakettens nyttelastdeksel ute på oppskytingsrampe 39A. Påfyllingen av methalox krevde at både Falcon 9-bæreraketten og oppskytingsrampen ble modifisert med blant annet nye rørsystemer.
IM-1/Odysseus rett etter frakoblingen fra Falcon 9-bæreraketten.
SLIM og Peregrine
Årets to første forsøk på å lande på Månen var med den amerikanske romsonden Peregrine og den japanske sonden SLIM. Vi omtalte begge i eRomfart 2024-003, men kan gjenta at Peregrine, den første i CLPS-programmet, etter 10 dager i rommet måtte sendes tilbake til Jorden, hvor den brant opp i atmosfæren den 18. januar. Selve oppskytingen var vellykket, og var med den første Vulcan Centaur, den nye kraftige bæreraketten til Lockheed Martin og Boeing.
SLIM, som ble skutt opp fra Tanegashima med en H-IIA-rakett allerede i september, opplevde at mesteparten av en av rakettmotorene datt av like før landingen den 19. januar. Bortsett fra det kom romfartøyet ned stort sett helskinnet, men litt røft, og endte med snuten nedi bakken og solpanelene vendt bort fra solen. Etter bare 2½ time på overflaten satte bakkekontrollen sonden i dvale for å spare batteriene.
Til det er å tilføye at SLIM faktisk våknet opp igjen den 29. januar, slik man hadde et visst håp om, etter at solen hadde beveget seg langt nok over himmelen til at den begynte å belyse solpanelene igjen. De fire påfølgende dagene, før solen gikk ned og sonden ble igjen ble satt i dvale, ble brukt til å gjøre multispektrale analyser av steiner i området. Observasjonene kan bidra til å kaste lys over Månens opprinnelse.
SLIM er ikke konstruert for å overleve den 14 dager lange månenatten, men den japanske romorganisasjonen JAXA har antydet et håp om at sonden kan vekkes opp igjen i slutten av februar, når solen igjen belyser solpanelene.
Lenker til bildene til de øvrige eRomfart sendt ut i samme epost:
eRomfart 2024-006: Slutt for Ingenuity
eRomfart 2024-007: Mars Sample Return
eRomfart 2024-008: Juno med nærpasseringer av Io
eRomfart 2024-009: Bare svada fra Voyager 1
eRomfart 2024-010: Vellykket oppskyting av H3. Ariane 6 oppdatering
eRomfart 2024-011: Falcon 9-oppskyting nr. 300. Ax-3 avsluttet
eRomfart 2024-012: Arktika-M No. 2 i bane.
