eRomfart 2024-008, Norsk Astronautisk Forening, 21.02.2024
Bildene tilhører en nyhetsnotis sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Juno med nærpasseringer av Io
Av Øyvind Guldbrandsen
En av mange JPL-sonder som langt har overgått forventningene er Juno, som har kretset i bane rundt Jupiter siden 2016.
Juno var kun ment å studere selve planeten Jupiter. Men etter den litt uheldige ankomsten, hvor sonden endte i en mye lengre bane enn planlagt, har banen gradvis dreid seg og gjort det mulig å i tur og orden passere tett forbi de tre innerste av Jupiters fire store måner, fra ytterst til innerst: Ganymedes i juli 2021, Europa i september 2022 og nå nylig Io to ganger: 30. desember og 3. februar, begge gangene i en avstand av 1500 km. Io selv har en diameter på ca. 3640 km, litt større enn Jordens måne, og er så langt man vet den mest vulkansk aktive kloden i Solsystemet.
Junos kamera har kun en kraftig vidvinkel, men de tette passeringene resulterte likevel i bilder med oppløsning på ned til 1 km, de mest detaljerte observasjonene av Ios stadig endrede overflate siden Voyager i 1979 og Galileo i 1999-2002, altså rundt slutten av ferden.
Juno fortsetter observasjonene av Jupiter så lenge den vil holde i det sterkt strålingsutsatte miljøet, i beste fall frem til den faller inn i Jupiters atmosfære i september 2025. Noen flere like nære månepasseringer vil ikke skje. Ni gradvis fjernere passeringer (16 000 km og mer) av Io vil finne sted fra april og utover. Juno vil også få et glimt av Amalthea, Jupiters 5. størst måne, som kretser innenfor Io. Men denne uregelmessige månen vil få en omtrentlig utstrekning stusslige 10 pixler på bildene.
Io fotografert fra Juno 3. februar 2024. En aktiv vulkan ses nede til høyre.
