Kolonisering av verdensrommet?*

Publisert av RAGNAR THORBJØRNSEN den 27.10.23. Oppdatert 29.05.24.

OVER: Illustrasjon av en tenkt, bemannet base på Månen, publisert av ESA i 2019.

 

eRomfart 2023-020, Norsk Astronautisk Forening, 28.10.2023

 

Bildene tilhører en nyhetsnotis sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.

Kolonisering av verdensrommet?

Av Ragnar Thorbjørnsen


Mens vi venter på nyheter om når vi kan forvente neste test-oppskyting av Super Heavy/Starship, la oss være med på å «skyte ned» en av visjonene til Elon Musk. Da han for noen år siden lanserte Starship, var ett av poengene at dette romskipet skulle frakte et stort antall mennesker til Mars, der de skulle slå seg ned, med andre ord - de skulle kolonisere Mars. De første menneskene skulle faktisk reise allerede før vi skriver 2030. Retur-billett skulle de ikke ha.

Nå har han selvfølgelig justert litt på tidsaspektet i disse planene, i begynnelsen av denne måneden uttalte han at den første Starship-ferden til Mars kan finne sted innen 2030, men den vil være ubemannet. Vi har lært at vi ikke kan avskrive Elon Musk, så dette er kanskje ikke helt umulig, selv om han (SpaceX) i de neste fem årene (2024-2028) vil ha hendene fulle med å oppfylle kontraktene med NASA, der det står at Starship skal landsette astronauter på Månen for Artemis-programmet (Artemis 3 og Artemis 4). Disse ferdene er av NASA tidfestet til henholdsvis desember 2025 og september 2028, men «alle» vet at 2025-målet ikke vil være mulig å oppfylle. Det betyr at SpaceX har litt mer tid på seg, men NASA vil nok så lenge som mulig gi uttrykk for en forventning om at SpaceX skal levere den første månelanderversjonen av Starship i løpet av 2026 eller 2027.



Slik ser det ut på Mars. Det er neppe et sted hvor mennesker kan trives over tid. Dessuten er det farlig å oppholde seg der.


 

 

 

Artemis-astronautene skal drive forskning når de lander på Månen. Det er ingen planer om å opprette en permanent tilstedeværelse på Månens overflate. Romstasjonen Gateway i rommet nær Månen skal heller ikke være permanent bemannet. Og en ting til: Hverken NASA eller SpaceX kommer til å sende mennesker til Mars på denne siden av 2040. (Ingen vet hva som skjer i fremtiden, men man kan mene mangt ved å basere seg på realistiske vurderinger.)

I oktober-nummeret av magasinet Scientific American finner vi en artikkel med tittelen Why we'll never live in Space. Her er noen linjer fra innledningen: "Menneskene utviklet seg og tilpasset seg - livet på Jorden. Hvis vi forflytter oss ut i verdensrommet, vil vi begynne å feile - fysisk og psykologisk. Kreft-risikoen som følge av kosmisk stråling og de problemene kroppen får i mikrogravitasjon er i seg selv ganske avgjørende. Men det kan også stilles spørsmålstegn ved om det er økonomisk bærekraftig å opprette bosettinger i verdensrommet eller på andre himmellegemer. Til slutt må også nevnes at det dukker opp vanskelige etiske spørsmål som man også må ta stilling til."

Tilbake til Super Heavy/Starship: Den 18. oktober var det en høring i vitenskapskomiteen i Senatet (U.S. Senate Subcommittee on Space and Science) der også Blue Origin og Virgin Galactic deltok (i tillegg til SpaceX). Alle tre er litt oppgitt over at luftfartsmyndighetene (FAA - Federal Aviation Administration), som har ansvaret for å utstede lisens ved kommersielle oppskytinger, arbeider altfor tregt. SpaceX sier for eksempel at de har vært klare til å gjennomføre den andre test-oppskytingen av Super Heavy/Starship siden midten av september. I tillegg til FAA skal også FWS (U.S. Fish and Wildlife Service) uttale seg før SpaceX får lisensen de venter på. I FWS er man skeptisk til konsekvenser av de store vannmengdene som brukes til kjøling og demping av sjokkbølger når de 33 motorene i Super Heavy tennes. Representanten for SpaceX (William Gerstenmaier) opplyste at de ønsker å gjennomføre testen innen utløpet av oktober, og at de planlegger for ytterligere en test-oppskyting i løpet av inneværende år. SpaceX vil fortsette med flere test-oppskytinger gjennom 2024. På spørsmål fra en senator om hvordan de ligger an med månelanderversjonen av Starship, sa Gerstenmaier at det er vanskelig å ha en formening om det nå. Han la til at, for å være ærlig, så har vi store tekniske utfordringer i dette prosjektet. Nettopp derfor er det viktig å komme videre med test-oppskytingene.

NASA-ansvarlig for HLS (Human Landing System), Lisa Watson-Morgan, uttalte under et symposium i Huntsville (von Braun Space Exploration Symposium - dette årlige arrangementet er et samarbeid mellom NASAs Marshall Space Flight Center og University of Alabama, og fant i år sted fra 25. til 27. oktober) at NASA regner med at SpaceX må gjennomføre fra 15 til 17 oppskytinger av Starship før en bemannet månelanding kan finne sted. Hun holdt likevel fast ved at alt foreløpig ser ut til å gå etter planen, men føyde til at hun også ser store utfordringer, det gjelder ikke bare for SpaceX, men også for Blue Origin. (Blue Origin har kontrakt på å levere sitt månelandingsfartøy i 2029, slik at det kan benyttes til månelanding i forbindelse med Artemis 5.) Realismen i den planen NASA foreløpig holder fast ved kan kanskje best oppsummeres i følgende utsagn (fra Lisa Watson-Morgan): “Right now, today, I don’t see anything that’s stopping us, but that’s today.”

Det er lite sannsynlig at politikerne kan sørge for fortgang i lisens-prosessen på kort sikt, så dermed er det fremdeles høyst uklart når SpaceX får tillatelse til å gjennomføre neste test-oppskyting.


NASA-astronaut Frank Rubio etter landing med Sojuz MS-23 den 27. september. Rubio satte med dette amerikansk rekord for sammenhengende opphold i verdensrommet (371 døgn). Etter så lang tid i vektløs tilstand er det ikke mulig å gå selv - i de første timene (og kanskje dagene) etter tilbakevendingen. Skeptikere har pekt på spørsmålet om hva som blir situasjonen når eventuelle romfarere etter en åtte måneder lang reise fra Jorden til Mars, har landet på planeten og skal begynne å fungere i et gravitasjonsfelt. Der finnes ingen velkomstkomité som står klar med komfortable liggestoler. Kanskje blir situasjonen reddet av at gravitasjonen på Mars er kun 38 % av Jordens gravitasjon. Både på Den internasjonale romstasjonen og på den kinesiske romstasjonen er det vanlig at romfarerne oppholder seg i ca seks måneder, vi kan anta at man har funnet ut at dette er en god øvre grense, med tanke på det som skjer med kroppen i langvarig vektløs tilstand. Denne uka er det mannskapsbytte på den kinesiske romstasjonen - Shenzhou 17 ble skutt opp den 26. oktober - Shenzhou 16 ble skutt opp den 30. mai - mannskapet på sistnevnte romskip kan dermed nå avslutte oppholdet etter ca fem måneder i rommet.


NASA samarbeider med DARPA (Defense Advanced Research Projects Agency) om et program for å utvikle en rakettmotor basert på fisjon (NTR - Nuclear Thermal Rocket Engine). Planen er å teste et romfartøy med en slik rakettmotor i 2027. Det er mye som taler for at NASA vil avvente utviklingen av slike motorer (NTR) før det blir aktuelt å sende mennesker til Mars. Med et NTR-basert romfartøy kan reisetiden mer enn halveres. Med dagens teknologi tar reisen til Mars ca åtte måneder.

 

Til slutt, noe helt annet, men vel verdt å merke seg. Vi gjengir her en NTB-melding som kan finnes i dagens utgave av Aftenposten:

Norske rombedrifter omsetter for milliarder

Høyteknologi. Ifølge Norsk romsenter omsetter den norske romsektoren for 11,7 milliarder årlig, og skaper tusenvis av arbeidsplasser i hele landet.
Den norske romsektoren består av 138 ulike aktører og utgjør omtrent 2700 arbeidsplasser i Norge. Dette viser en undersøkelse gjort av Norsk romsenter , med bistand fra Oslo Economics.
– 2700 ansatte i en høyteknologisk bransje er merkbart i et lite land som Norge, sier seniorrådgiver ved Norsk romsenter, Mari Eldholm.
Bedriftene består av alt fra store firmaer med over 250 ansatte, til små selskaper med mindre enn ti ansatte.
Den norske rombransjen har en estimert eksportrate på 81 prosent, og eksporterer kommersielle varer og tjenester for 8,9 milliarder kroner pr. år.
– Den norske romsektoren er en virkelig eksportbransje, som både er fremtidsrettet og støtter opp om politiske mål om at Norge skal øke fastlandseksporten, sier Eldholm. (NTB)