Korona-konsekvenser for romvirksomheten*

Korona-konsekvenser for romvirksomheten*

Publisert av Norsk Astronautisk Forening den 05.04.20. Oppdatert 26.04.21.

Konsekvensene av koronaviruset har spredt seg til rommet. (Illustrasjon: Øyvind Guldbrandsen)

 

eRomfart 2020-020 Norsk Astronautisk Forening, 26.03.2020

 

Dette er en nyhetsartikkel som opprinnelig ble sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.

 

Korona-konsekvenser for romvirksomheten

 

Av Øyvind Guldbrandsen 

Spredningen av SARS-CoV-2 (severe acute respiratory syndrome coronavirus 2, som forårsaker sykdommen Covid-19), bedre kjent som bare koronaviruset, og tiltakene for å begrense dette, har som kjent fått vidstrakte konsekvenser over det meste av verden. Heller ikke romvirksomheten er upåvirket.

Den europeiske oppskytingsbasen i Kourou i Fransk Guyana på østkysten av Sør-Amerika er stengt, foreløpig på ubestemt tid. Også flere romsentre rundt i Europa er blitt stengt.

Så lenge Kourou-basen er stengt kan ingen Ariane- eller Vega-oppskytinger foretas. Vega er en bærerakett drevet av fast drivstoff som har blitt benyttet siden 2012, og er vesentlig mindre enn arbeidshesten Ariane 5. Den 15. oppskytingen ble foretatt i juli 2019, og var den første mislykkede. Det var derfor stor interesse tilknyttet den 16. oppskytingen, som skulle finne sted førstkommende mai, men som nå er utsatt til ukjent dato.

Også to oppskytinger av russiske Sojuz-raketter som var planlagt fra Kourou i nær fremtid er lagt på is. Sojuz-raketter skytes også opp fra tre andre baser i verden. To i Russland (Plesetsk og Vostochny) og fra Bajkonur i Kazakhstan.

Også i Russland er restriksjoner innført generelt, men enn så lenge synes ikke det russiske oppskytingprogrammest å ha blitt nevneverdig påvirket, med unntak av ExoMars, som vi kommer tilbake til. Senest 21. mars skjøt en Sojuz-2.1b-rakett opp 34 satellitter for det britisk-amerikanske selskapet OneWeb fra Bajkonur. Dermed er 74 av innledningsvis 640 planlagte OneWeb-satellitter i bane.

Men OneWeb sliter stort økonomisk, problemer som bare forsterkes av koronakrisen. Foruten at ansatte i det multinasjonale selskapet er pålagt reiserestriksjoner på alle bauger og kanter, er f.eks OneWebs største investor japanske SoftBank, hvor økonomien har gått fra vondt til verre som følge av den globale børsnedgangen koronaen har utløst.

Også neste besetning til Den internasjonale romstasjonen ISS skal skytes opp med en Sojuz-rakett fra Bajkonur. Det skal skje 9. april, med to russere og en amerikaner i romfartøyet Sojuz MS-16. Datoen er så langt ikke endret, men romfarerne må belage seg på 14 dagers karantene på bakken før oppskytingen, for å være så sikre som rimelig er på at koronavirus ikke blir med opp til ISS.

De mange seremoniene som russerne tradisjonelt utfører før bemannede oppskytinger vil i all vesentlighet bli droppet.

Vanligvis får en amerikansk astronaut med seg 15 amerikanske gjester til Bajkonur, inkludert familien, for å bivåne siste forberedelser, samt selve oppskytingen. Ingen av disse kommer til å bli med denne gangen. Familien til det amerikanske besetningsmedlemmet Chris Cassidy må i stedet se oppskytingen på en skjerm i hjemlandet, på andre siden av kloden. NASAs delegasjon til Bajkonur kommer også til å bli redusert til det minimale.

Reiserestriksjoner til og i Russland var også medvirkende til at det i mars ble bestemt å utsette oppskytingen av ESAs Mars-rover ExoMars fra 2020 til 2022. Oppskytingen lå riktignok an til å bli utsatt uansett, på grunn av problemer med elektroniske komponenter og fordi man var kommet i tidsnød med å rette opp problemer med fallskjermsystemet som ble avdekket under testing sommeren 2019. Men da man så at reiserestriksjoner og karanteneregler ville skape problemer for europeiske ansatte som skulle dra til Bajkonur for klargjøre romfartøyet for sommerens planlagte Proton-oppskyting, forsvant siste håp om å få sonden avgårde i år.

Arbeidet med NASAs motstykke til ExoMars, Perseverance, inntil nylig kjent som Mars 2020 Rover, fortsetter imidlertid, men kun på et nivå hvor dette anses å ikke være til fare for liv og helse. Roveren ankom Cape Canaveral fra California i februar, og NASA regner fortsatt med å få gjennomført oppskytingen som planlagt førstkommende juli eller august. Til forskjell fra Guyana-oppskytingssenteret holdes Cape Canaveral altså fortsatt åpen, ikke minst fordi oppskyting av militære nyttelaster, som regnes som viktige for USAs nasjonale sikkerhet som det heter, mer eller mindre fortsetter som før.

Den første sådanne skal skje allerede i morgen, torsdag 26. mars, når kommunikasjonssatellitten AEHF-6 skal skytes opp med en Atlas 5.

Etter de militære prosjektene er Perseverance for øyeblikket det høyest prioriterte sivile romprosjektet i USA, siden oppskytingen er tidskritisk. Dersom sommerens oppskytingsvindu glipper må den 2,4 milliarder dollar dyre roveren, som ExoMars, vente til høsten 2022 før Mars igjen er i posisjon hvor det er praktisk mulig å sende sonder dit. Det vil fordyre prosjektet ytterligere, men Mars venter ikke i bane fordi Jorden har fått et nytt virus.

Men NASA har stanset det meste av arbeidet med to andre av sine største, pågående prosjekter: Webb-teleskopet og Artemis-programmet, det vil si bæreraketten Space Launch System (SLS) og det bemannede romfartøyet Orion, ettersom aktiviteten på mange NASA-sentre er betydelig redusert.

Så sent som i slutten av forrige uke ble det erklært at arbeidet med Webb var like høyt prioritert som Perseverance, og fortsatte med mål om å få det opp med en Ariane 5 i mars 2021. Kontrabeskjed kom mandag 23. mars.

Både Webb og SLS/Orion hadde allerede blitt utsatt i mange år da koronaen slo til. Oppskyting av Webb-teleskopet i mars 2021 forutsatte at ingen flere uventede problemer dukket opp. Det har nå skjedd.

SLS lå an til sin første oppskyting, på Artemis-1-ferden, høsten 2021. Der har man en anelse mer marginer i skjemaet, men antakelig blir også denne utsatt. SLS, og Orion-fartøy av samme type som da skal sendes ubemannet inn i bane rundt Månen og tilbake, skal brukes til de bemannede måneferdene som NASA planlegger å foreta fra 2022 og utover (bemannet ferd rundt Månen i 2022, landing i 2024).

Også arbeidet med USAs neste bemannede romfartøy, Crew Dragon, som bygges av SpaceX, og CST-100 Starliner, som bygges av Boeing, ser ut til å være satt på sparebluss. Det ser også informasjonsstrømmen om disse prosjektene ut til å ha blitt, så man skal være litt forsiktig med å si noe sikkert her. Noe man selvsagt skal om det meste for tiden, siden nye beskjeder som går på tvers av tidligere dukker opp i ett sett.

Dragon og Starliner skal «bare» til ISS, ikke til Månen, i hvert fall ikke i sine foreløpige konfigurasjoner. Her lå Crew Dragon an til å få sin første bemannede ferd i mai, mens Starliner skulle følge etter i løpet av høsten, uten at det var tatt noen avgjørelse på om denne skulle bli bemannet eller ubemannet.

Opprinnelig var det meningen at den andre romferden med en Starliner skulle være bemannet. Usikkerheten skyldes at den første ubemannede Starliner-testferden ikke gikk helt som planlagt i desember 2019. I løpet av ferden ble det avdekket to store feil i programvaren. Bare rask inngripen fra bakkekontrollen gjorde at romfartøyet i det hele tatt kom inn i bane rundt Jorden, og at tilbakevendingskapselen ikke ble utsatt for en potensielt fatal kollisjon med sin egen serviceseksjon da tilbakevendingsfasen ble innledet to døgn senere. Den planlagte sammenkoblingen med ISS ble det aldri noe av.

Det er foreløpig ikke kjent for omverdenen hvordan koronaen har påvirket det japanske, kinesiske og indiske romprogrammet. Men idag, onsdag 25. mars, kom melinger om at «hele» India stenges ned, og det er god grunn til å anta at dette vil påvirke romprogrammet.

På det japanske programmet står bl.a oppskytingen av deres niende HTV-forsynigsromfartøy til ISS i mai, og så langt er det ikke kommet informasjon om at dette er endret. I det hele tatt er alle forsyningsferder til ISS fra rundt om i verden høyt prioritert, da disse er essensielle for å holde romstasjonen i drift.

Også Kina har oppskyting av et Mars-sonde, som inkluderer et lite kjøretøy, på programmet for sommeren, og kommer trolig til å presse gjennom dette, selv om landet er blant de som har innført de strengeste tiltakene for å hindre koronaspredning. Også oppskyting av en sonde som skal hente prøver fra Månens overflate er planlagt for 2020. Det er uvisst om disse planene er endret.

Det kinesiske romprogrammet ble rammet av en mislykket oppskyting av den første Lang Mars 7A-raketten (CZ-7A) 16. mars, men det er ikke nevnt om dette kan være en følge av koronatiltakene, f.eks ved at tilstrekkelig personell ble hindret eller forsinket i å dra til den relativt nye Wenchang-oppskytingsbasen på Hainan-øya i Sør-Kina. CZ-7A er en variant av CZ-7, med et ekstra øvre trinn som forbrenner flytende hydrogen og oksygen. CZ-7 har gjennomført to vellykkede ferder og er sammen med 7A ment å bli Kinas nye arbeidshest for oppskyting av romfartøy både for Kinas bemannede og ubemannede romprogram.