Lunar Gateway ekskluderes fra månelanding i 2024*

Lunar Gateway ekskluderes fra månelanding i 2024*

Publisert av Norsk Astronautisk Forening den 05.04.20. Oppdatert 02.05.21.

eRomfart 2020-019 Norsk Astronautisk Forening, 19.03.2020

Dette er en nyhetsnotis opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.

 

Lunar Gateway ekskluderes fra månelanding i 2024

 

Av Øyvind Guldbrandsen

NASA har bestemt seg for å ikke involvere Lunar Gateway i det første bemannede månelandingsforsøket siden Apollo-ferdene, som er planlagt å finne sted i 2024. Lunar Gateway er en planlagt, internasjonal miniromstasjon som skal monteres i, og kretse i en meget avlang bane rundt Månen en gang på 2020-tallet og utover. NASA planlegger å bruke stasjonen som knutepunkt bl.a for kommende bemannede ferder til Månens overflate, potensielt også for ferder til Mars.

Måneferdene skal da skje ved at et Orion-fartøy med astronauter om bord skytes opp fra Jorden med en SLS-rakett og kobler seg til Gateway i bane rundt Månen, før astronautene entrer et månelandingsfartøy som også er tilkoblet stasjonen. Månelandingsfartøyet bringer astronautene ned til Månens overflate og, etter endt oppdrag, tilbake til stasjonen igjen, hvor det har mulighet for å bli etterfylt med drivstoff for bruk til senere landinger. Orion-fartøyet bringer deretter astronautene tilbake til Jorden igjen.

NASA fremholder at Gateway ikke er kansellert, og fortsatt er et høyt prioritert prosjekt, og at det kommer til å spille en sentral rolle under senere bemannede månelandingsferder. Men NASA har droppet Gateway fra den første av de planlagte månelandingsferdene, fordi de innså at den sannsynligvis ikke ville blitt bygd i tide til at den kunne bli brukt i forbindelse med en månelanding så tidlig som i 2024.


Et Orion-fartøy i ferd med å koble seg til romstasjonen Lunar Gateway. (Illustrasjon: NASA)


Trump-administrasjonen anmodet i 2019 NASA å foreta den førstkommende bemannede landingen i 2024 i stedet for 2028, som NASA på den tiden planla. Dette har fått NASA til å ta snarveier og gjøre rokeringer både i tidsskjemaet og i personalstaben.

Det antakelig mest omtalte eksempelet på sistnevnte skjedde i juli 2019, da NASA-administrator Jim Bridenstine, til manges store forbauselse, omplasserte den høyt respekterte, mangeårige direktøren for NASAs bemannede romprogram, Bill Gerstenmaier, til en mindre betydelig stilling. Det er en utbredt oppfatning at Gerstenmaier i praksis ble fjernet fordi han var skeptisk til at NASA skulle kunne gjennomføre en bemannet månelanding i 2024 på en forsvarlig måte. Han ble senere head-hunted som konsulent til selskapet SpaceX, som har et ytterst ambisiøst romprogram.

Det er mange detaljer som ikke er klare med denne første måneferden. F. eks har ikke NASA valgt månelandingsfartøy, som flere selskaper har kommet med forslag til. Det er ventet at NASA vil annonsere en beslutning om dette innen noen få uker.

Et hovedpoeng er i alle fall at profilen på 2024-ferden skal være mest mulig enkel og prosjektet mest mulig risikofritt. Med risikofritt menes også mindre risiko for at noe skal forsinke prosjektet under utviklingen og testingen av romfartøyene. NASA anser Lunar Gateway for å være temmelig utsatt for mulige forsinkelser, ettersom det innbefatter flere ganske forskjellige typer og til dels relativt nyskapende elementer, bygget av forskjellige aktører fra flere land og skutt opp med forskjellige typer bæreraketter som så skal kobles sammen i månebane.

Det er fortsatt meningen at en mann og en kvinne, hvorav sistnevnte da blir historiens første kvinnelige astronaut til månen, skal bli med ned på overflaten på 2024-ferden, og at NASAs nye, enorme bærerakett SLS vil være et sentralt element både på denne og på senere måneferder.

I skrivende stund ser det ut som den første oppskytingen med en SLS-rakett, på en ferd kalt Artemis 1, mest sannsynlig vil finne sted i siste halvdel av 2021. Da skal et ubemannet Orion-fartøy sendes til Månen og gå i kretsløp i 6-23 dager, før det returnerer til Jorden.


En bærerakett av typen SLS Block 1 i tar av med et Orion-romfartøy på toppen. 
(Illustrasjon: NASA)