Månen i fokus*

Månen i fokus*

Publisert av RAGNAR THORBJØRNSEN den 09.09.23. Oppdatert 18.03.24.

eRomfart 2023-017, Norsk Astronautisk Forening, 09.09.2023

 

Dette er en nyhetsartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.


Månen i fokus

Av Ragnar Thorbjørnsen          

      

I forrige eRomfart (eRomfart 2023-16) rapporterte vi om ett mislykket forsøk og ett vellykket forsøk - på ubemannet månelanding. Indias vellykkede forsøk var en god illustrasjon på at landet er i ferd med å bli verdens fjerde «supermakt» i rommet.

Landet arbeider også med et program for bemannede romferder, noe vi kanskje vil se resultatet av om ett til to år. Månelandingen i forrige måned var først og fremst en teknisk prestasjon, for det er ikke ventet at det kommer mye vitenskap ut av denne prestasjonen. Utstyret var ikke laget for å overleve en natt på Månen, så det er ikke forventet ytterligere kontakt, verken med landeren eller roveren.

Det er vel egentlig ingen grunn til å applaudere at hardtarbeidende mennesker i den russiske romfartsbransjen mislykkes i å landsette en romsonde på Månens overflate. De hadde strevd lenge med å få Luna 25 til Månen, ikke bare grunnet tekniske utfordringer, men sikkert også på grunn av knappe økonomiske ressurser. Og de har selvfølgelig like liten innflytelse på beslutninger i Kreml som hva de fleste andre russere har. Romforskning har ikke vært prioritert i Russland i de siste 20 årene. Nødvendigvis har man nok prioritert opprettholdelse av sitt bemannede program, som består i å levere funksjonsdyktige romskip av typen Sojuz og Progress. Det er en enkel forklaring å vise til korrupsjon, hjerneflukt og dårlig kvalitetskontroll, og dette kan selvfølgelig ha spilt inn. Tross alt lyktes de med å sette Luna 25 inn i bane rundt Månen. Det ble også mottatt bilder av måneoverflaten. Kanskje var det bare uflaks at det gikk som det gikk.

De siste ukenes tredje forsøk ble innledet den 7. september, da Japan skjøt opp SLIM (Smart Lander for Investigating Moon). SLIM ble skutt opp sammen med et røntgen-teleskop (XRISM - X-Ray Imaging and Spectroscopy Mission). XRISM skal inn i en 550 kilometer høy jordbane. Teleskopet skal studere galakser, spesielt med tanke på å finne ut mer om hvordan galakser og galaksehoper dannes og utvikler seg. SLIM var en mindre passasjer på denne oppskytingen, og skal etter planen brukes til å demonstrere en presisjonslanding på Månen. Målet er å lande mindre enn 100 meter fra det planlagte punktet. Landingsstedet ligger på 13 grader syd, nær krateret Shioli. Riktignok skal landingen finne sted først om fire til seks måneder, så vi må vente en stund for å se om Japan blir det femte landet som klarer å myklande et fartøy på Månen.


SLIM (Smart Lander for Investigating Moon)

 

 

XRISM (X-Ray Imaging and Spectroscopy Mission). SLIM og XRISM er begge JAXA-prosjekter. JAXA: Japan Aerospace Exploration Agency.


I løpet av de kommende månedene kan det tenkes at vi får oppleve at amerikanske firmaer (Astrobotic og Intuitive Machines) lykkes i å lande på Månen med egenutviklede landere, dog med bistand fra NASA, gjennom et program som har fått navnet Commercial Lunar Payload Services. Det innebærer blant annet at NASA finansierer nyttelasten - som et ledd i forberedelsene til bemannede månelandinger.


P.S.

SpaceX er snart klare til å gjøre et nytt forsøk på oppskyting av Super Heavy/Starship. En viktig forutsetning er imidlertid at det gis klarsignal fra Federal Aviation Administration (FAA). Under det forrige forsøket fungerte ikke destruksjonsmekanismen slik den skulle, noe som resulterte i at rakettene ikke eksploderte med én gang det ble klart at oppskytingen måtte avbrytes:

The Autonomous Flight Safety System (AFSS) issued a destruct command, but there was an “unexpected delay following AFSS activation,” which prolonged the destruction until 237.474 seconds following engine ignition.

FAA må ha dokumentasjon på at problemer er løst - før ny lisens kan bli utstedt. Det er uklart hvor SpaceX er i den prosessen akkurat nå, men i en uttalelse fra FAA i går sies det at de har gitt SpaceX en liste på 63 punkter angående ting som må korrigeres før en lisens for ny oppskyting vil bli utstedt. Mange av punktene er sannsynligvis allerede håndtert, men SpaceX gir ut veldig lite informasjon, heller ikke FAA publiserer detaljer - under henvisning til at det er fortrolig informasjon.


           

Den 6. september var en ny utgave av SuperHeavy/Starship på plass på oppskytingsplattformen hos SpaceX i Boca Chica (Texas). En månelanderutgave av Starship synes foreløpig å være langt unna, men det vil være et viktig skritt på veien å kunne demonstrere at en versjon av Starship sendes inn i bane rundt Jorden. Det er foreløpig uklart når SpaceX får tillatelse fra FAA (Federal Aviation Administration) til å gjennomføre et nytt oppskytingsforsøk.